J**** dritt mann!

[Anonym bruker]

han klarer jo søren ikke noen ting! Alt må gis i små beskjeder, uutførlig beskrevet.

 

han klarer ikke å legge 3 åringen en gang. Bare puttet han i seng fullt påkledd med "gammel" bleie. Og så sier han at han trodde joggedressen var en pysj. Hvor dum går det ann å bli? Hvordan skal jeg stole på han når han ikke gidder å prøve å være tilstede og fikse og ordne?

 

Og denne mannen har en høy utdannelse og en svært krevende jobb. Da burde man vel klare å legge skittentøy i kurven og f.eks finne rent tøy til sitt eget barn. Hvertfall prøve og ikke bare ta på ungen drit skittne klær? Han klarer ikke å handle uten en liste jeg har skrevet, han har aldri kjøpt barneklær.

 

Og når jeg spør om hvordan han synes vi fordeler husarbeid så sier han 50-50. Han kan gjøre ting men kun på svært sterk oppfordring, og arbeidet gjøres på slettest mulig måte og på helt sære måter.

 

Akkurat nå lurer jeg på om jeg skal sende han hjem til svigermor med beskjed om at hun må gjøre en bedre jobb med ham. Men det hjelper vel lite siden han er nærmere 40 år.

 

sorry, sytingen, men dette var god terapi for meg.

[*Lucia*]

Bytterett hos svigermor kanskje..... Skjønner godt at du blir matt jeg...... Skyld på svigermor, hun har sikkert skjemt han bort slik at han ikke skjønner bedre!

 

 

[månefuglen og lille thea]

hehe... Skjønner hvordan du har det, har til tider lyst å ta et oppgjør med svigermor. Gubben har ikke lært en dritt om husarbeid hjemme, pluss at hun har gått å plukket opp rotet etter ham. Tror ikke han vet hva en oppvaskmaskin er. Han tror sikkert kopper og glass går av seg selv på kjøkkenet og vasker seg selv og hopper opp i skapet. Og nå har e snart en til som e ska oppdra!!

[Gjest]

Jeg slutta å vaske hans klær, jeg.....driter i om strømregningen blir større. Så nå ligger de der han kaster dem, og skapene er somregel ganske tomme. Tar mitt eget og guttungens :-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Vel,kanskje du er litt hard mot mannen din.Vi må prøve å se litt mellom fingrene.De er kanskje ikke oppdratt slik vi er og vi ønsker nok at ting skal gjøres på vår måte og når det ikke blir gjort slik,så har vi lett for å kritisere,eller si at ting går for sent.Med dette tror jeg at vi tar mote fra mennene våre.

 

Selv er jeg fornøyd med min samboer.Han prøver å hjelpe til så godt han kan,men av og til ser jeg at jeg kanskje ville ha gjort det anderledes,men lar han holde på slik han vil.Er glad for at han mer enn gjerne prøver å hjelpe til i hjemmet.

 

Jeg må også få lov til å fortelle en historie som ble fortalt da jeg gikk på svangerskapskurset,siden det ble trukket frem her at mannen la ungen i joggedress og trodde det var nattdrakt,noe dama ikke kunne forstå.Kanskje hun forstår litt mer etter denne historien.

 

Et par som hadde et barn,skulle levere barnet i barnehage.Som regel var dette mor sin jobb,men en dag skulle far ha morgenstellet og levere gutten i barnehagen og mor skulle hente.Da mor kom for å hente barnet gikk det rundt i nattdrakt.Moren så himmelfallen på barnehagepersonelet og sa "går gutten min her i barnehagen bare i nattdrakten?" Hun fikk da som svar "det var det han kom hit i".Hun tok da dette opp med mannen og han svarte "jeg trodde det var joggedress jeg"Hun bare flirte med seg selv og tenkte "ja,ja han har ikke tatt skade av det"

 

Det de prøvde å forklare oss med den fortellingen,er at fedre ikke alltid ser alt,men at en må la dem få lov til å feile,ellers tar en i fra dem lysten til å hjelpe til.Hva var galt i at barnet gikk en dag i barnehagen bare i nattdrakt,ingenting og det gjør sikkert ingenting om en ligger i en joggedrakt en natt heller.At han ikke sjekker bleien,bør du jo ta opp med ham på en rolig og saklig måte.Er bleien våt,kan barnet får bleieutslett,men tror det er viktig å vise at en glad for hjelpen,men at akkurat det må enn passe på.

 

Håper jeg fikk frem budskapet mitt her.