Jeg savner å drikke

[Anonym bruker]

trodde det skulle være litt kjedelig å ikke være med på fest i hele ni måneder og flere til, men jeg hadde aldri ant jeg skulle savne alkoholen så mye som jeg gjør. Har ikke visst om graviditeten i en mnd engang og er allerede helt gal etter å kunne drikke. Jeg har hatt et alkoholproblem en god stund, har tatt litt stoff også, men alkohol har vært min største svakhet. Jeg syns det er helt jævlig å ikke ha noe som helst slags rus å støtte meg til nå, har så mange rare tanker og skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten virkelighetsflukten min.

 

Jeg kjeder meg så voldsomt når jeg er nykter.

[Ankers]

Jeg skjønner at dette er tøft for deg, for du har sikkert opparbeidet deg et avhengighetsforhold til den rusen alkohol og andre stoffer gir deg. Det jeg vil si er at du nå har en gylden sjanse til å ta tak i dette problemet og erstatte det du kaller virkelighetsflukt med noe annet. Det er veldig virkelighetsfjernt for deg sikkert at du skal bli mor, jeg vet at det tok lang tid for meg i allefall og faktisk fatte det at jeg skulle bli mamma. Jeg kunne fatte at jeg var gravid, men klarte ikke tenke så mye lenger enn den lange reisen det er å være gravid. De siste månedene blir man mer og mer bevisst på at i enden av denne reisen skal det komme ut et barn som jeg har ansvar for og som kommer til å være totalt avhengig av deg. Og da er det desto viktigere at du er i stand til å ta vare på barnet. Det vil du IKKE være dersom du ruser deg! Så mitt råd til deg er å ta kontakt med en klinikk, eller et senter som kan hjelpe deg med å komme igjennom dette og få bukt med rusproblem og det som evt. har ført til at du har et rusproblem. Gjør det for deg selv først og fremst og for ditt ufødte barn. Husk også at alkohol og narkotika er MEGET skadelig for barnet du har i magen!

 

Lykke til! Du har tatt et første skritt ved å innrømme her, riktig nok som anonym, at du har et problem. Nå er det viktig at du tar deg skikkelig sammen og fortsetter å ta tak i dette problemet. Dette klarer du!

 

 

[Anonym bruker]

Støtter meg til det Ankers sier. Ta kontakt med en klinikk som du kan få oppfølging fra under graviditeten. Hvis du savner rusen så mye som du gjør er risikoen meget høy for at du vil kunne komme til å ruse deg under svangerskapet. Og for å forhindre det, trenger du oppfølging. Jeg var avhengig av alkohol før jeg ble gravid. Kjedet vettet av meg uten rusen, og måtte drikke annenhver eller hver tredje dag i perioder. Jeg fikk behandling et par måneder før graviditeten jeg da, men jeg var likevel svært sugen i begynnelsen av svangerskapet. Dessverre gikk jeg på en sprekk i uke 13 - og det ødela meg helt i lang lang tid. Man kan ha litt problemer med å skjønne at det faktisk er et liv man bærer på i begynnelsen, og da blir veien til rusen kort. Hadde jeg valgt oppfølging også etter innleggelsen så kunne jeg nok spart meg for den glippen.

 

En annen ting er at du burde jobbe med problemet ditt uavhengig av at du er gravid også -for det kommer en lang tid etter svangerskapet som er krevende! Så i realiteten er det vel langt mer enn ni måneder man bør holde seg nykter. Jeg sa hele tiden da jeg var gravid at jeg skulle ta en real fest når jeg kom fra sykehuset. Det ble aldri noe av, for jeg var så oppslukt av det lille vidunderet jeg hadde fått ut at jeg tenkte KUN på ham. Trangen til rus var faktisk helt borte -sikkert fordi jeg gikk i så mange måneder uten å ruse meg -sånn at den fysiske og psykiske trangen var borte. Men jeg fikk også noe å fylle dagene med, noe som ga livet mening igjen - som erstattet det tidligere suget etter virkelighetsflukten.

 

LYKKE TIL! Dette klarer du! :-)

[Anonym bruker]

Hei du. Skjønner hvordan du har det. Du vet, det handler ikke bare om at du faktisk ikke drikker alkohol, men om nye roller og identitet og tap av gamle. Jeg var mye lei meg i første trimester jeg også, fordi jeg ikke kunne delta på fest som før. Savna meg sjøl og ble misunnelig på de andre som fortsatte som før. Og i denne tiden her kunne man jo virkelig trengt en virkelighetsflukt, å være gravid er skikkelig tanke-krevende.

Det jeg har komet fram til etter 23 uker gravid er at det blir MYE bedre etter hvert. Når du kjenner at det er noen som sparker inne i deg og det blir lettere å forestille seg produktet av graviditeten. Så hold ut - det er bare en kort tid i livet uten alkohol.

 

Party neste høst!

[Anonym bruker]

oppsøk hjelp. barnet fortjener at du holder deg unna.

[blond]

I denne fasen er det lurt å begynne hos psykolog, for det er nå du har en genial sjanse til å bli nykter for alltid. Det er det beste for deg og for barnet ditt!!

[Anonym bruker]

Jeg er barn av alkoholisert mor og har både fysiske (konsentrasjonsvansker , nedsatt syn , skjevheter i skjelettet og har aldri sovet en hel natt sammenhengende ) og psykiske ( dårlig selvbilde\tillit , stoler ikke på noen , trekker meg inn i min egen drømmeverden , klarer sjelden å fullføre ting som skole og jobb prosjekter , har store humørsvigninger ++ ) skader. Til tross for dette klarer jeg meg tilsynelatende godt og er selv ikke misbruker av rusmidler , men sårene mine er påført meg av en person som ikke tenkte på andre enn seg selv da hun hadde meg i magen og resten av min oppvekst . Og vet du , jeg er allikevel glad i min mor men skulle ønske noen kunne ha fortalt henne hva slags skader hun var i ferd med å påføre sitt barn før det var forsent . Jeg håper jeg kan være denne personen som nå gjør deg oppmerksom på hva du kan komme å påføre ungen din om du ikke holder deg i skinnet . Skulle du ikke klare dette alene så prat med noen . Mange kan hjelpe uten å dømme . Amathea , Rådgivningskontoret for gravide , Aline spedbarnssenter og du vil finne mange telefonnr i aviser og Gule Sider. Lykke til , vær sterk ! Jeg lover deg at ingen vil være deg mer takknemlig enn det lille barnet som vokser i deg .

Klem C.

[Anonym bruker]

Jeg drakk masse før jeg ble gravid,nå er ungen min tre mnd. Jeg savnet det mye når jeg var gravid,men første "fylla" etter og de gangene jeg har drukket siden fødselen var det ikke så stas som jeg skulle ha det til. Tror kanskje jeg lagde ett ekstra problem fordi jeg ikke kunne gjøre det. Kanskje du også gjør det?

[Anonym bruker]

Ville bare ønske deg lykke til, håper det ordner seg på best mulig måte for barnet og deg.

[Anonym bruker]

Ååå det gjør jeg og... enda selv om babyen er nå snart tre måneder gleder jeg meg like mye til å ta en skikkelig fest... kjeder meg også når jeg er nykter..

 

Babyen er jo selvfølgelig det nydeligste lille vesen som gir meg utrolig mye lykke og glede, men morsrolle til side.. jeg vil ta en skikkelig fest snart... uten baby og bleier og alt det der.. det er jo nå snart et år siden sist gang.. Men jeg klarte å holde meg i skinnet og skal fortsette med det til jeg er ferdig med å amme, men må være ærlig og si at det har søren meg vært en kamp... ta en dag av gangen og sett deg en dato som mål..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Helt utrolig enig!!

Vi får komme sterkere tilbake!! .. en trenger en flukt innimellom...

alkohol er greit hvertfall.. Det andre er jeg ferdig med som vordene mor håper jeg!! lykke til!

[Anonym bruker]

...sterkere tilbake etter fødsel og ammeperiode altså!!!!!!!!!!!!!