Tabu utsagn og sikkert helt uforståelig og uetisk.. MEN...

[Gjest]

Det er nå slik jeg tenker i dag...

 

Alt er plutselig så vanskelig, samboer skal over i ny jobb. Som i utgangspunktet var fastsatt arbeidstid osv, til nå, at man ikke vet noenting omtrent. Det er ikke hans feil overhodet, og han er kjempeforståelsesfull, og prøver å komme med løsninger.

 

Men jeg er litt oppgitt. Ting endrer seg fort og jeg klarer ikke å henge med. I disse hormonelle tider er det ekstra vanskelig å holde seg positiv og støttende hele tiden. Han er verdens snilleste og gleder seg masse til denne nye jobben. Jeg prøver å ikke la hormontrollet overta og være saklig og positiv. Men det er så vanskelig.

 

Fra at jeg ikke skulle ta noen fag i år, så ble det til at jeg skulle det allikevel, for at det gikk helt fint sammen med den gamle jobben hans. Så fikk han jobbtilbudet og det skulle fortsatt gå fint. Men nå ble det putselig endring, så da ser det ut til at mest gunstige er at jeg tar perm fra jul og ikke får gått ut året. Det er jo ikke verdenskrise, men hater at ting ikke er forutsigbare.

 

I dag har jeg en sånn "vil ikke ha baby" dag, det er helt tabu og uetisk å si, men har det slik! Alt er vanskelig plutselig, og ekstra vanskelig fordi babyen kommer midt oppi jobbskifter og mye styr. I tillegg er jeg drit lei av håndverkere, men de må vi ha inn igjen før babyen kommer, eller lenge etterpå. Syns plutselig alt styret rundt babyen ikke verdt det. Fælt å si, og sikkert over om noen timer. Men har bare lyst å grine, rett og slett fordi jeg ikke vil ha babyen nå...

 

Sorry om det støter noen.. håper jo innerst inne at noen andre også har hatt en slik vil ikke ha dag, men skjønner jo at det er det helt sikkert ikke. Virker som de fleste her har planlangt og gledet seg lenge.

 

Vi ble gravide uplanlagt, og i begynnelsen hadde jeg panikk fordi det passa ikke. Hadde god jobb, og skulle ut i videreutd. perm ett år, og alt var "perfekt". Passa ikke med baby, men etter noen uker så gledet vi oss masse begge to, og fant ut at det passer jo egentlig "aldri" og at det passet bra nå. Jeg kunne ta det med ro og kose meg siden jeg skulle ta noen fag og ikke jobbe noe særlig, vi har meget god økonomi, eier hus, ny bil osv.. alle klisje tingene er på plass... men likevel følte jeg at jeg mista noe av livet mitt...

 

I dag er det ekstra mer enn det var i starten. Har ikke hatt sånne tanker før i dag altså! Så regner med de går over fort, men tenker på at alt er vanskelig. Lenge til jeg kommer meg i jobb igjen, redd for å bli sosial begrensa med baby og ingen kontakt med omverdenen om jeg både må permitere meg fra skole og jobb, redd for å bli alene med snuppa hele dagene for han ikke vet helt når arbeidstida hans er.. osv..

 

Men vil bare si at verden er litt ekstra vrien nå.. :-) den er forhåpentligvis litt bedre om noen timer som sagt.. men hadde bare trengt å vite at jeg ikke er gal, men at det finnes noen andre også som har hatt en slik dag der man egentlig ikke vil dette her likevel.....

 

Off.. dette ble langt... sorry :-/

[Tommage♀♂]

Hei! Vil bare gi deg en stor klem!

Det er lov å føle seg sånn i blandt, ingen kan styre tanker og følelser!

En liten nedtur der en ikke ønsker å bli mamma alikevel er nok ganske normalt. Har den følelsen enda en sjelden gang, og veslemor er 10 mnd, og jeg er på vei med nr. 2!

Jeg gleder meg veldig mye altså, men innimellom hadde det vært godt med livet "mitt" tilbake, ikke sant?

Men det skal ikke mer til en litt barnelatter eller et smil så er mammaen i meg på plass igjen=)

 

Håper du føler det annerledes om litt, at dette er forbigående følelser. Det er det nok!

 

Lykke til videre=)

 

 

[Anonym bruker]

Gooooooooooood klem til deg.... Du er ikke gal eller noe som helst.. Tror sånne frustrerte dager rammer alle gravide frustrerte kvinner.. Kjenner frustrasjonen av og til jeg også, for vi må flytte ut av leiligheten pga borettslaget skal pusse opp badene. Og gjett... vi må flytte ut tre dager før termin.. Er vi ikke heldig?? Joda, så er det mye annet på toppen også, så jeg kjenner meg veldig godt igjen i deg.. Men så kjenner jeg ett godt spark ifra den lille i magen, og jeg angrer som en hund på at jeg i det hele tatt har tenkt tanken.. Alt ordner seg nok til det beste skal du se..

 

ønsker deg masse lykke til hvertfall...

[Meg og mine to skjønne jenter]

Jeg har også hatt en sånn vil ikke ha ny baby dag. jeg er i uke 28 og det er andre gang, hvis det er noe trøst. Idag føler jeg at det var stor feil av meg å bli gravid igjen.

 

Ha litt i tankene at vi har prøvd nesten to år før jeg nå ble endelig gravid. Hormoner tenker jeg.

 

Men jeg er glad at jeg er ikke alene om den tanken

[ina:)]

En stor varm kommer din vei fra meg, ikke noe kjekt når livet er dritt! Mye, det meste er nok hormoner som du sier men så er det noe med type menneske også tror jeg. For jeg er en kontrollfrik ut av dimensjoner, alt skal være planlagt og forutsigbart. Yes thats me i et nøtteskall. Men sånn fuker det bare ikke. Ikke i en verden med jobb hus bil og da barn!! Har en på 2, gravid i uke 28, en på 15 som er sambo sin men som bor hos oss. Har en jobb som jeg elsker, miljøterapeut i kirkensbymisjon. Turnus i et botreningssenter for rusmissbrukere. Gud å mange ganger jeg har ønsket det bare var meg, for da kunne jeg ha utviklet meg mer i forhold til jobben, ja videreutdanning, lederskap osv, men nei det lar seg bare ikke kombinere på dette tidspunkt med småunger og tenåringer. Så mange ganger jeg har tenkt, fader hvorfor valgte jeg ikke en mann som ikke hadde barn fra før av..???? Hvorfor reiste jeg ikke mer, opplevde mer av livet før jeg fikk unger osv..... Syntes ikke du skal slå deg sjøl i hodet pga følelsene og tankene dine akurat nå. Det er lov!!! Og de fleste tenker sånn inneimellom, bare de ferreste tørr å si det høyt. Trøst trøst, du er ikke gal. bare helt normal:)))) kos

[mammaja]

Stooor klem. Tror det er helt normalt, spesielt når du har så mye du har lyst til. Det er jo ikke så rart om du kanskje ikke har så store følgelser for babyen ennå, du har jo ikke sett han/henne. Men tro meg, de sniker seg under huden din og før du vet ordet av det så føler du at det ikke finns en større kjærlighet i livet.

 

Du kan gjøre det meste selv om du får barn, du må bare være bedre organisert.

 

Lykke til, det kommer bedre dager.

[Gjest]

tusen takk for støttende svar alle sammen..

Er litt over det nå... normalt så gleder jeg masse. Kjenner liv hver dag, og akkurat nå :-) Dessuten vet jeg at jeg kan gå tilbake til jobben når jeg vil, trygg og fin jobb. Men det er bare det at jeg følte jeg "mista" alt så brått og fort i og med at det ikke var planlangt det her..

 

Men når vi har vært på UL og ligger å prater om kveldene, så er det ingenting jeg gleder meg mer til...

 

Men som sagt, i dag har det vært jeg vil ikke ha baby dag :-)

 

Det beste er å høre at det finnes andre også der ute som ikke bare går i lykkerus og aldri føler det slik :-D

[frøy@]

Hei,

Ville bare fortelle deg at jeg også har tenkt som deg. Synes du er tøff som forteller om det her. Har følt meg fæl selv som har tenkt en slik tanke. Jeg er inne i en laaang utdannelse og selv om dette var planlagt, så har det hendt at jeg har tenkt "hvordan skal dette gå?hadde det ikke vært mye enklere å gjøre seg ferdig med studiene først?Shit, nå er det ingen vei tilbake.."

Men babyen er veldig ønsket og veldig velkommen!!!Gleder meg veldig til hun kommer!! :-)

Huff, vi blir vel litt smårare av å gå gravide og det er en stor omstilling å få barn, så det er vel ikke så rart at vi kan tenke mange rare tanker innimellom..

Skjønner deg godt!!

Så en klem til deg og lykke til!Tror du kommer til å klare kombinasjonen mellom barn og alle de andre tingene i livet ditt helt strålende!! :-)

 

[Anonym bruker]

Du sier at du at du har en sånn ikke baby dag i dag...men jeg skal garantere deg at når ungen er inne kommer det mange dager hvor du bare har lyst til å rive deg i håret og helst dytte ungen inn igjen, likevel så er du så uendelig glad i ungen din at du skulle gitt hva som helst i verden for at ungen din skal ha det bra.

 

Den morsfølelsen den morsfølelsen.....

 

Hadde selv en slik dag i dag, er 12+3 med planlagt nr 2 og i dag skulle jeg ønske at jeg var singel uten unge både utenfor og i magen. Jeg har rett og slett bare lyst å reise bort ei helg (om det er nok med ei helg)

 

Men likevel vil jeg ikke bytte livet mitt med noen som helst!

Slik er bare realiteten!

 

"Mor til 2 åring i trass og baby i magen"