Gå til innhold

Flere som føler seg som husmødre..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Selv om jeg har blitt bedt om å ta det rolig av jordmor i forhold til jobb, er det vel ingen selvfølgelighet at jeg skal ha middag klar til mann etter hans jobb dag..! Når jeg spør om hjelp til barnerommet, er det alltid så j.... vanskelig for ham. Han gjør ikke en dritt med husarbeid..men trening skal han..Godt dette er snart overstått!

 

Jeg er høygravid og begynner å bli en smuuule lei av dette her. Er litt for tidlig å bli husmor i en ung alder!!

 

Måtte bare ha det ut...!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jammen, kor gammel er du? om du mener du er så ung?

eg er 23 år, å eg syns no at det minste eg kan gjøre for min kjære, etter en lang å tung dag på jobb, er å ha middag klar til han kommer hjem! å det har eg no gjort i 4 år no!

å de dagan eg er på jobb, å jobbe seinvakt, så har han middag klar til meg.

kjøkkene er det eneste eg regjere, da eg ikke styre med så mye anna..

eg har aldri båret ut søpla, for det er ekkelt, å har aldri vasket do, for det er ekklt, så det gjør gubben.

vaske hus, det har eg ikke rygg til i det hele tatt, men hjelpe så godt eg kan til, med å tørke støv, å vaske vinduer, soverom, gang og ordne mad gardina, å duker, å har det koselig her!

dessuten, så er eg arbeidsledig, å han betale alle regninge her, så det minste eg kan gjøre er å lage middag til han!! hvis ikke blir det jo bare frosenpizza på meg...

 

syns du høres litt tverr å latsabb ut, eg... er det så tungt å gjøe noe fint for den man elsker, uansett kor gravid men er??

Skrevet

Hehe... Her i huset gjør jeg det jeg orker og klarer ut fra at jeg er så nært termin, så tar gubben seg av resten. Han er ikke noe glad i det, men det må jo gjøres! Og han jobber masse så det minste jeg kan gjøre er å prøve å holde det litt reint og pent i hjemmet når jeg går hjemme hele dagen. Og jeg har både bekkenløsning, kvalme og kynnere (premature rier) så det er ikke det at jeg har hatt noe lett svangerskap.

 

Synes du høres ganske så umoden ut, uten at jeg kjenner deg..

Skrevet

lenej........ikke for¨å ta HI i forsvar, for jeg er enig at man bør kunne gjøre litt for sin kjære som eks lage middag når han kommer hjem fra en lang dag på jobb, så misforstå meg rett........

Hjemme hos oss er det jeg som gjør alle de typiske "husmor" tingene som tørke støv, vaske klær, vaske bad, lage mat etc og i tillegg jobber jeg og har lang vei til jobben...

 

men til vanlig er jeg i 100% jobb og det er jo en grunn til at jeg er sykemeldt nå, nemlig fordi jeg ikke er i form. Derfor må mannen ha tatt mer ansvar nå selv om jeg er hjemme.Syntes kanskje det er litt feil av deg å si at HI høres ut som en latsabb for som du selv sier.........du er jo ikke i jobb.......så spør du meg skulle det vel egentlig bare mangle at du gjør mest hjemme.........og selv sier du at du ikke gidder bære ut søpla, vaske do osv........mens du er jo hjemme hver dag graviditet eller ikke og gidder ikke gjøre det...................fordi du syntes det er ekkelt..........bare til refleksjon.?!? og ikke for å være frekk :) for det viktigste er at folk finner ett "system" som passer for dem. :)

 

mener ikke å kritisere deg ved å skrive dette innlegget, mer at man kanskje bør se ting fra flere sider :)

 

 

 

 

Skrevet

ps: hehe.....en ting kan jeg være enig i.........når du får barn blir man jo på en måte automatisk husmor, gjør man ikke ?? :)

så det bør egentlig bare HI venne seg til syntes jeg :)

Skrevet

Trur ikkje ein treng å være umoden for ikkje å gidde å være husmor.

 

Ein god og gammel kollega av meg sa eingong at ho berre gjorde det som ikkje var forventa av ho, som å spele fotball med sønnane, ha juleverksted for jentene sy klær til ungane og seg sjølv osv. Då fekk ho masse skryt.

 

Hennes mann gjorde alt det kjedelige husarbeidet, det var ikkje forventa av han så då fekk han mykje skryt.

 

Kjempestrategi!

 

Eg gjer ikkje husarbeid. Tener nok og betaler for å få det gjort. Då har eg tid og krefter til å gjere det som ikkje er forventa av meg.....

Skrevet

Jeg ELSKER å være husmor, og håper jeg kan være det lenge!!!!

Skrevet

Jeg skulle ønske at jeg kunne ha vært husmor på heltid, men dessverre er vi nødt til å ha to inntekter, så jeg jobber full stiling.

Skrevet

Jeg er enig med HI.

Det er jo en grunn for at man er sykemeldt,eller at man blir bedt om å ta det rolig! Det er ikke bare bare å være høygravid!

Jeg ble ikke sykemledt for å være hjemme å vaske klær, vaske tøy, handle og ha middagen på bordet når sambo kom hjem!!!

 

Om man er i form, og er husmor på heltid så er det jo "det man skal". Da er det mannen som jobber ute og får penger, mens kona er hjemme å passer på at alt er fint. Men det er ikke alle damer som liker den "jobben" uansett alder!!!

 

Jeg er sykemeldt pga kynnere og bekkenløsning og føler et press på meg at jeg må gjøre ditt og datt.Får dårlig samvittighet om jeg har sovet hele dagen. Hvorfor skal jeg egentlig ha det? Jeg er jo SYKEMELDT!!! Sambo forlanger ikke at jeg skal ha middagen klar, eller nyvaskede klær, men det blir jo "automatisk" jobben min.

 

Skrevet

Min mening er at vi nok skjemmer bort mennene våre litt det året vi nå blir gående hjemme, for de blir jo vant til at vi gjør unna det meste av husarbeid når vi likevel er hjemme. Det er det jo naturlig at vi gjør, også.

 

Men den dagen vi går ut i arbeid, igjen, bør jo mannen ta i et tak og arbeidsfordelingen igjen tre i kraft, spør du meg.

 

Det er ikke en selvfølge at vi skal gjøre ALT av husarbeid, selv om vi er hjemme. Er vi sykmeldt før fødselen, kan det jo være at vi ikke er i form til å stå på for fullt, og det må jo mannen respektere. Etter fødselen har vi jo heldøgnsjobb med amming og barnestell, og det kan jo skorte både på tid og overskudd, alt etter vår form og hvor krevende babyen er.

 

Men samtidig mener nå jeg at det er naturlig at den som er mest hjemme gjør det meste av husarbeidet (ikke nødvendigvis alt...). Men det må jo være opp til det enkelte par å finne ut hvilken løsning som passer best for dem. Snakk ut, og bli enig!

Skrevet

Huff, ser av innlegga her (ikke alle) at det å være husmor skal være så innmari negativt. Å være husmor er jo bare å være mor i eget hus, hva man gjør utover dette er jo forskjellig fra person til person.

 

Helt enig med de som syns det er koselig å lage middag og litt kos rundt mannen man elsker og venter barn med, men ikke alle dager er like. Har selv bak meg ett risikosvangerskap hvor jeg snaut kunne løfte melkekartongen selv(litt overdrevet ja) og var sykemeldt hele svangerskapet. Mannen min jobbet den tiden fult +at han gikk på skole i helgene, så han hadde INGEN overskudd til hjemmet. Så det som skjedde den gang var at vi blei flinkere til å lage mat sammen og husarbeidet måtte for det meste vike. Nå er jeg høygravid og med en liten aktiv krabat rundt bena er det vankelig å få gjort så mye i huset, men prøver i alle fall å ha noe varm og go mat til mannen min når han kommer hjem sliten fra jobb. For jo mer jeg gjør for han jo mer få jeg til bake.

 

Uansett HI er det lov å være lei, men vær ikke lei for å være husmor i eget hus for det handler kun om hva du gjør ut av det.

 

Lykke til skal du i alle fall ha

Skrevet

Da mannen min og jeg flyttet sammen for første gang, var jeg 21 år. Jeg gledet meg til å bli husmor ved siden av studiene, og ble litt snurt da han insisterte på at vi skulle lage middag annenhver dag og vaske opp annenhver dag, og ellers dele likt.

Det fungerte veldig bra - jeg er så glad han foreslo det, jeg hadde gått på veggen om jeg skulle lage mat hver dag, enda så gjerne jeg lager mat. Så jeg skjønner deg godt, jeg, HI!

Da vi endelig kom oss sammen igjen etter studier her og der fortsatte vi slik. Nå slapper vi mer av - det går i perioder hvem som lager mest mat, men jammen er det deilig å dele på. Jeg sager og borer, han maler og luker, maten deler vi på og vaskingen og (jeg tar mer klesvask, han tar mer husvask).

 

Jeg tror at uansett hvordan man deler på arbeidet eller ikke, er den følelsen av at den andre ikke gidder veldig skummel. Klart, om jeg hadde vært hjemme og ikke jobbet fullt, hadde jeg tatt husmorjobben som mer av en jobb og stort sett holdt på med det - for det er jo en jobb. Men det å bli tatt for gitt, og føle at den andre prioriterer vekk alt det kjedelige og tunge arbeidet når man selv trenger avlastning, er ikke bra. Jeg synes det er slikt man skal ta opp, uansett hvilke grunner som ligger bak (inntekt, full/deltidsjobb, gravid/ikke gravid). Alt man kan få inn av rutiner og forståelse for hverandres roller, også hjemme, FØR barnet kommer, er gull verdt senere - kanskje er det ting han gjør, som du ikke ser, og om han ikke ser hva du gjør og kan gjøre, må han få vite det - da får han en sjanse til å skjønne det.

 

Ble litt langt og usammenhengende, lei for det.

Skrevet

Jeg ble sykmeldt pga tvillingsvangerskap.....dette for at jeg skulle ta det med ro for å holde de i magen så lenge som mulig. Jeg tok det vel egentlig ikke så veldig med ro...gjorde som jeg pleide hjemme med noen fler pustepauser og dro på handleturer om trent hver dag. Løftet og ordnet. Nå ligger jeg på sykehuset pga for kort livmorhals og forstår HVORFOR JEG BLE SYKMELDT. Greit nok å lage mat til sambo kommer hjem når man har overskudd, men alt det andre i huset kan fort bli tungt og det er godt å få hjelp. Heldigvis passet sambo litt på meg der og så når jeg overdrev....da tok han over. Ellers må man jo kunne forvente at man tar litt vare på hverandre i denne tiden man er gravid. Viktig at barnet blir i magen så lenge som mulig. Dette er jo sikkert far interessert i også, selv om det betyr litt ekstra husarbeid på han i tiden før fødsel. Man kan hjelpe hverandre. Ta et tak sammen om ikke annet =0)

Skrevet

Jeg er hjemme nå. Jobber som vikar, og oppdragene har krympa ettersom maven vokser.

 

Sambo jobber laaange dager, og fortsetter på kvelden når han kommer hjem. Så jeg lager gjerne mat til ham jeg :)

Tror ikke han vet hvor mopp og bøtte er, og støvsugeren har han ALDRI hilst på.

Litt min egen feil, men jeg syns at når han jobber mye og tjener så bra at vi har råd til at jeg er hjemme kan han få nyte litt godt av det også :) Og junior på 5 kan kose seg med fri fra barnehagen når vi vil :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...