Jeg vil ikke føde!

[Anonym bruker]

Jeg VIL IKKE føde!!! Jeg er redd og uvillig! Så enkelt er det! Er lenge igjen enda, og skjønner at jeg kan skifte mening underveis, men i bunn og grunn har jeg tenkt gjennom dette nøye og lenge.

Jeg vil ikke og er ikke spesielt interressert i å få kurert angsten min heller! Det er bare noe som skjer to-tre ganger i livet, kan jeg ikke bare få slippe? KS ingen lett utvei, jeg vet det, men bedre enn å ødelegge et helt svangerskap vel? Kan sykehuset da tvinge meg til å føde?? Synspunkter? Vil gjerne diskutere dette med noen...

[Hemmeline]

Jeg vil anbefale deg å ta dette opp med din jordmor så snart som mulig, slik at du kan komme på samtale med sykehuset. Vet ikke om det er noe sykehus som vil tvinge deg til å føde, og hvis sykehuset sier abselutt nei til keisersnitt, så har vi jo fritt sykehusvalg. Derfor anbefaler jeg deg å starte prosessen med å få keisersnitt tidlig, det lønner seg helt klart for at du skal vinne igjenom med ditt ønske. Bare ikke gi deg:) og lykke til.

Hadde selv angst og kom tidlig til samtale med jordmor på sykehuset, og igjennnom masse samtaler der så kom jeg faktisk fram til at jeg ønsket en prøvefødsel (enda jeg var like bastant som deg når jeg begynte)... Jeg hadde utrolig hjelp av samtalene på sykehuset, og ble tatt veldig på alvor.

Nå viser det seg uansett at jeg ikke kan føde normal pga noen komplikasjoner da, så det blir visst keisersnitt på meg uansett. Litt synd når jeg hadde blitt så innstilt på å prøve å føde vaginalt.

[Anonym bruker]

Fritt sykehusvalg hadde jeg ikke tenkt på...

Jeg skjønner jo at de ikke vil gjøre det lett for alle å ta KS. Det er jo en omfattende operasjon og dyrt for samfunnet.. Men et menneske må jo få bestemme over sin egen kropp?

Hvordan var prosessen din med samtaler osv? Hva var de viktigste grunnene til at du forandret mening til vaginal fødsel? Jeg beundrer deg som klarte å overvinne frykten din til slutt. Vet bare ikke om jeg er motivert til å takle det.

 

Klem HI

[Gjest]

Jeg kjenner flere som etter førstemann ikke kunne tenke seg å føde igjen. Men etter samtaler med jordmor og sykehuset, så klarer de å få bukt med angsten og kan føde normalt.

 

Jeg vil gi deg råd om å snakke med jordmor å få henne til å få deg i kontakt med sykehuset. Så må du lese. Les alt du kommer over. Anbefaler "Fødsel - kraft og kjærlighet". Jo bedre forbredt du stiller, jo mer naturlig vil fødselen din foregå.

 

 

Lykke til

[Bergenstøsa]

Jeg føler det på akkurat samme måte! Vil ikke bli tvunget til å føde vaginalt, men vil kunne velge det sjøl. Trege Norge som er så sær på det der, i de andre nordiske landene kan man bli så badøvd som man bare vil, eller få keisersnitt om man ønsker det.. Elendig at andre bestemmer hvordan vi skal ha fødselen vår!!!!

 

Dessuten er Norge dårligst når det kommer til å rakne ved fødsel. Det er faktisk jordmor sitt ansvar og få den fødende til å presse riktig og til riktig tid, klarer jordmor dette så rakner man ikke.. Dumme greier! Jeg er DRITREDD for å føde, og dette påvirker meg veldig mht svangerskapet, for jeg er slett ikke lykkelig..

[Hemmeline]

Til HI, hvordan prosessen min med samtaler var:

Jeg tok opp med jordmor hvordan jeg gruet meg til fødsel, og hun henviste meg til jordmor på sykehuset. På de første samtalene med jordmor på sykehuset tror jeg bare at jeg grein og grein og grein... (hadde med skriftelig alt jeg grudde meg for og hvordan jeg følte det for jeg klarte liksom ikke å fortelle).

Deretter begynte vi å gå konkret igjenom mine "angster", og pratet og pratet om hvordan ting var, hvordan ting ville skje...osv. Hun henviste meg også til psykolog så jeg skulle få proff hjelp til å bearbeide angsten min ved siden av samtalene med jordmor.

Husker ikke helt hvordan vi kom inn på at det er mulighet for prøvefødsel...og hun fortalte om når man har avtale om det så kan jeg faktisk trekke meg helt fram til hode nesten står i åpningen.

Vet ikke helt hvordan jeg forandret mening heller for det har jeg vel gjort gradvis. har nemlig vært i samtale hver 14 dag. Det er skriftliggjort hvordan jeg ønsker fødselen, ned til minste detalj. Jordmor skal ha møte om meg til de andre jordmødrene og sørge for at de vet om meg, at de har lest journalen min og at ting blir gjort som avtalt. Jeg stoler faktisk på dette, etter alle samtalene. (og enda har jeg over 2 mnd'er til termin) Jeg har også vært mye inne på føderommet, sett på utstyr, "prøveligget" fødesenger (hvis du skjønner hva jeg mener)....

Jeg har blitt tatt kjempeseriøst, og har fått utrolig hjelp, og jeg føler at jeg klarer å takle fødselen...og hvis ikke så har vi avtale om keisersnitt. Jeg regner med at man finner ut om man ikke takler dette alikevel før hodet står i åpningen.

Jeg er så gla for at jeg ga beskjed tidlig, og jeg er så gla for at jeg tok imot de samtalene med jordmor. Selv om jeg i utgangspunktet gikk til de samtalene fordi jeg visste at det var på sykehuset jeg måtte få innvilget keisersnitt..jeg skulle nemlig ha det!!!

Før jeg fikk hjelp og en stund etterpå, overskygget denne angsten hele gleden med å være gravid. Jeg tenkte på det dag og natt, og felte tusenvis av tårer...

Så jeg anbefaler det, og håper alle blir tatt så seriøst som meg av den jordmoren de møter...

 

[Anonym bruker]

Takk for svar!! Visste ikke så mye om det her nei...

Hemmeline, prosessen din hørtes veldig trygg ut. Da er det kanskje håp for meg også. Mye av angsten har vel grunnlag i usikkerhet og lite kunnskap. Så jeg skal ihvertfall be om samtaler hos jordmor på sykehuset, også vil jeg se føderommet som du gjorde. Ser for meg et sterilt rom fullt av utstyr og folk, men det trenger vel ikke være sånn..?

 

Har lest en god del på nettet om fødsler, men problemet er ofte bildene av når ungen kommer ut!! Det er helt ufattelig for meg at noe slikt skal gå an!!

Men uansett, velger jeg selv å gjøre noe, så blir det så mye mer overkommelig enn hvis jeg blir tvunget til det.

 

Håper du får en fantastisk fødsel ihvertfall. Hvor langt er du på vei?

Klem

[Anonym bruker]

Vi må vel bare ha trua på at dette i bunn og grunn er et fritt land, og at vi har rett til å stå på kravene våres. AS Norge vil jo at vi skal få flere barn?? Da må de også legge til rette for de som ønsker seg barn men ikke helt takler fødsel...

 

[Hemmeline]

Jeg også tenkte som deg angående det føderommet + at jeg tenkte på den forferdelige fødestolen som man ser når man ser fødselsfilm... Men føderommmet var som et vanlig soverom nesten. Å den fødestolen var jo også som en seng i utgangspunktet, som man kunne sette på bøyler på. Ellers var det bare en gostol, cd spiller, og en kuvøse i det rommet (ja også vask og sånt da, men som et vanlig rom faktisk). Det finnes jo også så mange andre fødestillinger enn fødestolen (som jeg synes virker litt ekkel).

Ved siden av føderommet var et annet rom med badekar, hvor man kunne slappe av med musikk, telys osv...og hvor man var alene med mannen sin( eller hvem man nå har med)

Det er ikke mange mennesker inne når man føder (om man ikke ønsker å tillate studenter osv). Bare jordmor (fram til rett før babyen kommer) da kommer også barnepleier. (+ den du har med deg da)!

 

Jeg er helt enig med deg at hvis man gjør dette frivillig (sånn at det ikke blir tvang å føde vaginalt) så kommer det til å gå mye bedre. Nei ta deg samtale med sykehuset du... jeg håper de tar veldig godt vare på deg når du kommer dit:) og at dere sammen kan finne ut hva som blir riktig for deg. Du må ihvertfall ikke la de presse deg til noe som du kjenner blir helt feil.

 

Jeg er forresten 29 uker på vei nå

 

Ønsker deg lykke lykke til

Klem

[Desperat 3 gangs fødende]

Vil bare råde deg til å stå på.Ta kontakt med sykehuset eller få en henvisning fra fastlegen. Jeg skal selv ha keisersnitt i november. Har født 2 barn vaginalt og sier "aldri mer". Kom først til samtale med jordmor på sykehuset. Denne samtalen var helt forferdelig. Tror jobben hennes var å psyke meg helt ned. Samtalen var en en-veis kommunikasjon der hun fortalte meg alt som kunne gå galt under et keisersnitt, om alt ubehaget, og at jeg nok ikke kom til å få keisersnitt innvilget etc. Neste gang kom jeg til samtale med lege. Dette gikk mye bedre. Har fått løfte om keisersnitt. Sykehuset jeg skal føde på har et spesialopplegg for fødende mde fødselsangst så jeg skal følges opp av "spesial"-jordmor frem til fødselen. Klart at tanken bak dette er at de skal prøve å overtale meg til vaginal fødsel. Jeg kommer ikke til å endre mening, og den tryggheten jeg har ved at keisersnitt har blitt lovet har gjort svangerskapet mitt mye lettere.

[Oria]

til desperat 3. gangs fødende: hvilket sykehus er det du skal føde ved som har spesialopplegg for de med angst?

 

Jeg lager en dokumentar film om fødselsangst hvor jeg også deltar selv. Jeg ønsker å komme i kontakt med andre gravide som kunne tenke seg å fortelle sin historie,og på den måten forhåpentligvis finne ut av hva man kan gjøre for å takle og/eller komme over angsten sin.

Hvis noen er interessert i å høre mer, send mail til meg så skal jeg sende mer informasjon om prosjektet mitt.

 

[email protected]

Ønsker dere alle lykke til.

[Desperat 3 gangs fødende]

Skal føde i Stavanger (SUS). De startet et prosjekt nå 1. oktober ifm. at flere og flere gravide ønsker keisersnitt på bakgrunn av redsel for å føde. Vi som har fødselsangst skal følges opp av fast jordmor frem mot fødselen. "Teamet" består av 4 erfarne jordmødre. Opplegget er også at en av disse 4 skal være tilstede under fødselen enten det blir vanlig fødsel eller keisersnitt. Det stod en artikkel i Stavanger Aftenblad om dette lørdag for 14 dager siden. Dersom du ønsker mer info om opplegget anbefaler jeg deg å ta kontakt med fødepoliklinikken ved SUS.

[Anonym bruker]

Hei, HI her. Har vært på ferie. Må bare få sagt tusen takk til alle som har svart meg her. Jeg skjønner nå at jeg ikke er alene om dette, og det føles godt. Jeg tenker litt mer positivt nå. Ønsker alle sammen lykke til på veien.

Lykke til, Hemmeline

 

Klem fra

[Anonym bruker]

Jeg vil bare fortelle om min erfaring, kanskje den kan hjelpe deg noe. Jeg hadde d akkuratt som deg under mitt første svangerskap, og datteren min er nå snart 4 år, og jeg er nå gravid igjen. Jeg hadde d jeg vil definere som EXTREM fødselsangst. Både min søster og min mor hadde hatt veldig tøffe vanskelige fødsler, og d hadde nok preget meg noe. Jeg var så redd at jeg klarte ikke engang å tenke tanken på å gjennomføre en fødsel. Jeg nevnte det at alle kvinner i min familie har hatt så tøffe svangerskap og fødsler for både lege og jordmor, men de mente at ettersom mitt svangerskap hadde vært lettere, kom jeg sikkert til å slippe en like hard fødsel som de hadde hatt. Angsten nevnte jeg aldri. Men tiden gikk, jeg sa ikke dette til noen, og fødslen startet. Og for meg så gikk d over all forventning. Når fødslen startet var jeg ikke redd på samme måte lenger. Ja d var smertefult, og legene og jordmødrene hadde fullstendig feil, jeg fikk faktisk en vanskeligere og hardere fødsel enn både min mor og søster hadde hatt. Det gikk 3 døgn med aktive hyppige veer før jeg endelig klarte å presse ut den lille. Og jeg hadde oxo uflaks og revnet fra ende til annen og måtte sys både utvendig og innvendig av spesialist som ble tilkalt for å reparere meg. Jeg skriver ikke dette for å skremme deg. For poenget mitt er, iflg både sykehuset, jordmødrene og legene har jeg nok hatt en av de tøffeste fødslene noen kan oppleve. Og d var faktisk ikke så ille som alle de skrekkhistoriene man blir fortalt. Det gikk bra, var litt vondt, men man kommer seg helt fint igjennom d. D eneste som var virkelig ille var å gå rundt med all den angsten for dette ukjente som man skulle gjennom. Så denne gangen gleder jeg meg virkelig til fødselen. Og håper jeg får gjennomføre en vanlig fødsel. Men d er heller tvilsomt, fordi jeg mistet så mye blod forrige gang. Så denne gangen er d keisersnittet jeg kanskje må grue meg til. Det er en helt spesiell opplevelse å føde ett barn. Og jeg håper at du snakker med lege og jordmor om dette, og ser om du ikke klarer å gjennomføre en vanlig fødsel. Men hvis angsten din fortsatt er for stor, forstår jeg at keisersnitt er en løsning. Men d er faktisk ikke så ille som mange sier, d er helt overkommelig. Og dette sier jeg, og oddsene for at du opplever d samme som meg, er helt usannsynlig. Håper du forsto at jeg ikke fortalte dette for å skremme deg, men for å fortelle deg at selv hvis alt du frykter hadde skjedd, så er d ikke så ille som du tror, angsten er faktisk værre.

[Anonym bruker]

"se føderommet som du gjorde. Ser for meg et sterilt rom fullt av utstyr og folk, men det trenger vel ikke være sånn..?"

 

Nei, dersom ungen iflg UL er frisk og rask kan du føde hjemme på soverommet med tente lys og yndlingsmusikken om du vil! Husk at man ikke må dra på et sykehus hvis det er det bekymringene bunner i!

 

Lykke til uansett hva du velger!

 

 

[Anonym bruker]

buhu jeg vil ikke føde....

[Anonym bruker]

"vil ikke bli tvunget til å føde vaginalt"...det er vel ikke akkurtat staten Norge som tvinger deg, det er vel naturen og biologien! Sånn er livet folkens, det som kommer inn, må ut, og det visste dere fra dag 1.

 

Å revne eller rakne ved fødsel er ikke noe jordmor kan eliminere, dessverre, selv ikke ved riktig teknikk og lang erfaring. Ikke i Noreg, og ikke noe annet sted heller. Mor er skapt sånn og barnet er skapt slik, og noen ganger trenger barnet større plass enn det som fins der fra før. Man kan ikke klandre noen, livet er nemlig ikke perfekt.

 

Men det er ikke noen katastrofe å revne! Det har jeg gjort to ganger, og blitt sydd så det holdt, og ikke noe fungerer dårliger enn før. (Selv ikke sexlivet...) Fødselen i seg sjøl var jo så mye mer enn de riftene som oppsto i siste minutt, dem kjenner man omtrent ikke.