Vi fikk en liten bror !!! :-)

[Kjærlighet <3]

Her kommer min andre fødsels historie!

 

 

Termin var satt til 23.april 2006.. Dog litt usikker da jeg ikke var på ul i uke 18, men en stund senere og da kunne ikke jordmor sette en termin. Så mens terminen ble gjeldene :-)

 

Jeg hadde store planer om å ikke gå helt til termin, tenkte det hadde vært fint å få en uke før eller noe slikt. Svangerskapet sleit virkelig på helsa og jeg hadde vår 16 mnd gammle jente hjemme.

Men, babyen i magen hadde ikke tenkt seg ut.. Termin dagen kom og gikk, og jeg var forferdlieg utålmodig. Mannen min måtte ta seg fri fra jobben noen dager for å ta seg av datteren vår. For jeg var helt tappet for energi.

 

Så, tirsdag 2.mai begynte jeg lekke fostervann. Kom veldig lite om gangen, men nok til at det ble vått. Skulle til jordmor den dagen så tok på bind og ventet. Jordmoren min bekreftet at det var fostervann og ringte føden. Dem ble enige om at jeg skulle komme inn til sjekk neste morning om ikke noe hadde skjedd til da.

Litt senere på kvelden, fikk jeg veldige tak i magen. Og siden vi måtte ha barnevakt om det skulle skje noe dro vi på føden for å sjekk. Fostervannshinnen var sprukket (visste jeg jo fra før...) Men bare 2 cm.

Jordmoren som udersøkte meg, sa at ja her kommer det til å skje noe iløpet av natten. Hun mente vi burde få dattern vår til en barnevakt. Så sa hun sees snart igjen... Hun skulle bare visst hun.... Jeg hadde en dårlig følelse og bestemte meg for ikke å levere jenta til barnevakt. Jeg fikk rett, neste morgen hadde det ikke skjedd noe. Hadde time på føden kl 0900 for sjekk om det fortsatt ikke var skjedd noe til da. Møtte opp og en lege undersøkte meg. Tok ul og babyen hadde det kjempefint. Var greit med fostervann også. Etter en innvendig sjekk kunne legen konstantere at det fortsatt var 2 cm. Og at det hadde dannet seg NY VANNHINNE. Så da kunne jeg bare dra hjem og vente på at det skulle starte. Dettevar onsdag 3,mai. Fikk ny time lørdag 6. mai. Da skulle dem vurdere om jeg skulle bli satt igang mandag 8,mai.

 

Lørdag 6. mai. (13 dager over temin)

 

Drar inn til føden igjen, møter en bestemt men veldig hyggelig jordmor. Hun undersøker meg, finner vannhinnen og kan fortelle at det er 3 cm åpning. Huff tenker jeg, nå blir jeg sendt hjem på nytt men ny vurdering mandag.

JEg var så lei som jeg aldri hadde vært før. Hele kroppen verket og jeg fikk sove dårlig om nettene. Tror jordmor så et lite glimt av fortvilese i øynene mine. For istedet for å sende meg videre til legen for undersøkelse sa hun bare. Det blir FØDSEL i dag, har du barnevakt? JA!!! Selvfølgelig. Venninen min bare går å venter på beskjed.

Hun skulle ta vannet om en time. Så jeg fikk valget om jeg ville bli der eller være med mannen min til barnevakte. Jeg dro.

Etter en time kom vi tilbake og klokken 1230 ble vannet tatt.

Jeg fikk starte fødselen på miljøstua siden det var det jeg ville. Men jordmor sa at jeg ville bli flyttet over til vanlig fødestua når jeg ble satt på drypp.

Hehe, jeg hadde ingen planer om å la fødselen dra ut i tid. Og før halvtimen var gått etter at vannet var tatt sarr riene tett som hagl. Og vonde var dem. Sto i prekestol og så utover fjell og sjø. (Fin utsikt fra fødestuene her:-)) Etter en stund kunne ikke beina bære meg lengre og jeg la meg ned i den store senga. (hadde heller ingen planer om føde seng)

Plutselig får jeg trykke trang. Og ja da, får lov til å presse!!! Noe jeg syntes var rart for dette gikk jo fort og skulle det ikke gjøre vondere? (gjorde vondt, trodde bare det kom til å bli mye verre, siden dete skulle ta så lang tid...!!!)

To-tre press og jordmor tar hendene mine ned og jeg får ta i mot babyen i det siste del av kroppen kommer ut.

Verdens herligste gutt ble født klokken 1404. 1 time og 34 minutter etter at vannet ble tatt og riene startet!!! Adrian (som ikke fikk navnet sitt før han fylte 8 uker....) var 3460 gram og 50 cm lang. 36 cm rundt hodet. Han var større enn sin storesøster i alle mål, men likevel synes jeg hans fødsel var lettest. Jeg visste litt mer om hva jeg kunne forvente meg og det gjorde meg roligere.

 

Vi reiste hjem igjen samme kveld :-)

 

Å føde er en helt ubeskrivelg fantastisk herlig og vond opplevelse:-)

 

Jeg gjør det gjerne igjen senere!!