Gå til innhold

Nå skal jeg legge meg ned å sove til alt det vonde er over....."syteinnlegg"


Anbefalte innlegg

 

Jeg er så lei meg nå......er så lei av å grine....ALT går i mot meg nå....lite som holder motivasjonen oppe....

 

Som sagt...i går ble alt værre med faren min....sa rett ut at han kanksje vil ta livet sitt..og at d liksom skal være bedre for meg og min søster på sikt....

 

Og hva skjedde i natt?.....Fikk mensen.....jeg skjønner ikke at det går an engang....fikk jo positiv eltest 23 sept. Mest sannsynlig el lørdag23/søndag24. Altså Ikm 7/8 okt. IKKE 4!!!!!!...hvorfor i all verden kommer mensen 3 dager for tidlig??....Skal jeg bli plaget med korte lutealfaser og nå da? på toppen av det hele...så jeg er sikker på at ikke egget fester seg..flotte greier...

 

Er så lei meg og sur at d oser fra hodet mitt....Hadde et håp om at pappa skulle bli bestefar denne mnd....det hadde gitt han nytt livshåp..d veit jeg.......

 

Er for sliten jeg nå tror jeg......Når neste mnd er over har vi prøvd i ett halvt år......

Fortsetter under...

Uff da vennen, du har det jammen ikke lett nå! har du tenkt noe mere på hva du vil gjøre med faren din? Du kan ikke sitte med dette ansvaret vet du, det kommer til å spise deg opp. Du må få hjelp, til både deg selv og ham!!! Håper du og din familie finner en løsning!

Sender deg en kjempestor trøsteklem!!

 

Kjære sussa.

 

Jeg får så vondt av deg og hva du går igjennom nå. Jeg har rett og slett ikke ord på hvor mye jeg føler med deg og at dette er vondt for deg.

Både det med faren din og at det ikke klaffet denne mnd heller med graviditet.

 

Skal si deg at jeg har vært igjennom mye motgang jeg også. Men du må ikke gi opp, selv om jeg vet hvor tøft det er.

 

Alt jeg kan si nå er at din pappa trenger hjelp. Og du skal vite at jeg tenker masse på deg. Vet dette er vondt for deg.

 

Er det ikke noen du kan få hjelp hos? Snakke med ?

 

Stoooor trøsteklem

Stakkars deg, Sussa. Skjønner godt at du føler ting går i mot deg nå.

 

Når det gjelder faren din, må du huske at han er forelderen. Du skal ikke ta foreldrerollen overfor han. Du er ikke skyld i hans problemer, og skal skyve vekk skyldfølelse. Han har ansvar for sitt eget liv. Du skal bidra med det du kan og orker, men du skal også passe på at du har energi nok til ditt eget liv.

 

En del fedre har, når de er blitt godt voksne og livet fortsatt ikke går på skinner, en tendens til å ubevisst og kanskje umerkelig anklage barna sine, og prøve å påvirke barna til å ta over styringa over fars liv, så lenge det gagner far.

 

Du må finne ut hva du kan gi, og ikke ta på deg ansvar og skyld utenom det.

 

Jeg er kanskje litt streng og direkte her nå, men jeg ser for meg min onkel i denne beskrivelsen, og vet altfor godt hvordan min fetter og kusine har hatt det med han. Beklager hvis det er total skivebom her!

 

Baby får du en dag, sussa, den kommer når kroppen din har overskudd til å ta den i mot.

 

Alt ordner seg, Sussa. Stor klem fra meg!

Annonse

Det er ikke bare å skaffe hjelp...eller å snakke med noen...som dere sier..da hadde jeg ringt legevakten for lengst...problemet er at han er blitt lagt inn 4 ganger før....og han kommer lenger ned for hver gang...Nå er d så ille at d at jeg ønsker å legge han inn er nok til å få han til å tilte...og jeg vil ikke at faren min skal hate meg....om ett menneske ønsker å ta livet sitt i lang nok tid...får han til slutt til å gjøre det uansett....da kan ingenting stoppe han.......

 

Jeg kan jo f.eks tvangsinnlegge han og få han medisinert..men etter 1 dag er han ute igjen....som han har gjort før...han er ekspert i å snakke for seg...tror ikke at noen kan hjelpe han....og d hjelper IKKE å si til de som arbeider vel slike steder at de skal holde på han uansett hvor godt han snakker for seg....hele situasjonen er rett og slett jævli....han må ønske å leve ellers kan jeg gi opp.....

 

Satt i 4 timer i går og grein...prøvde å forklare han at han har så sinnsykt mange lyspunkt i livet sitt...men han klarer ikke se disse engang...det er så sinnsykt jævli å høre at faren din ikke ser på deg som ett lyspunkt en gang..han tror d vil bli bedre for meg om han dør....

 

har ikke ord for hvor vondt dette er.....og nå har jeg menssmerter i tillegg...fortalte han at jeg håpet på å bli gravid denne mnd..og at barnet ville trenge en bestefar...nå er d håpet ute og...

 

verden er urettferdig...

Det du sier funker ikke i praksis..ihvertfall ikke i mitt tilfelle....kan ikke bare gi opp faren min fordi jeg må huske på meg selv....

Og han har ikke anklaget meg.......og han prøver ikke å la meg styringa over hans liv...det er mer motsatt..han skyver oss unna......

 

Og alt vil ikke ordne seg........

Kjære deg. Jeg forstår ikke hvordan du har det... er enkelt for meg å foreslå tvangsinnleggelse, men det er du som står oppe i dette, og jeg er sikker på at du har tenkt gjennom det meste som kan foreslåes av oss her inne... Håper bare at du finner en løsning snart, synes så fryktelig synd på deg og din familie som står oppe i dette her. Kan ikke tenke meg hvordan det må være når en man er glad i sier han vil dø... jeg har ikke ord. Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, men jeg har desverre ikke ekspertise på dette feltet her... men vit at jeg er her for deg, jeg leser innleggene dine og føler med deg!

 

Sender deg en megaklem!!!!!!!!!!

Uff. Får så vondt når jeg leser det du skriver.. Ser ut til at du er trykt opp i et hjørne. På den ene siden vil du ikke ta ansvar for dette. På den andre siden har du ingen å overlate ansvaret til. Aner ikke hva som skal til for å komme seg ut av den onde sirkelen du befinner deg i, men håper du finner noen som du kan snakke med, spørre om råd og si hvilken type hjelp du kan få (evt han)

 

Uansett vil jeg gi deg en god klem og ønske deg lykke til Sussa.

Sussajenta mi da :o( Dette er ikke bra! Og dette er jammen meg ikke lett!

Dette har jeg ingen løsning på...virker som du har prøvd alt du kan prøve, men du tenker kanskje at det er sikkert noe mer du kan gjøre/prøve slik at han kan komme på bedre tanker.

 

Du får skjelle meg huden full nå hvis du føler for det...men faren din er egoistisk...men akkurat det har vel ikke gått opp for han, eller? Han får ikke lov til å gjøre sånn med Sussejenta mi :o( Det er virkelig synd på faren din, han kan umulig ha det bra slik som du forteller her. Dette er ikke en lett situasjon, du får bare prøve å gjøre det beste ut av det...hvis det lar seg gjøre da....og da skal du vite og stole på at du faktisk gjør ALT du kan gjøre for å hjelpe han!

 

Du har sikkert sagt til han at når han er nede slik så drar han faktisk med deg...og det får han ikke lov til!!!! Kanksje du skulle funnet noen å snakke med? At du skulle funnet deg en støttegruppe?

takk alle sammen...vet dere ikke kan hjelpe meg.....men har ikke så mange å snakke med....begrenset med folk jeg ønsker å dele dette med..er så sinnsykt vanskelig å snakke om det....og det er vanskelig å snakke igjennom hulking.....

 

Aner ikke hvem jeg skal snakke med.........må se d an.....vet ikke hva jeg ska gjøre....folk prøver å ufarliggjøre dette.......de sier: han gjør d sikkert ikke...er så grusomt når de sier sånn....hvordan kan de vite d?...han har jo prøvd før....og mislyktes i forsøket..og ble reddet av mormor i siste liten....men hun er ikke her lenger....nå er d opp til meg...det er ikke mammas jobb heller..hun syns det er vanskelig nok...hun kan støtte meg...men jeg som er nærmest må ta en avgjørelse......og jeg HATER det......

 

Planlegger en tur...reise...meg, han og søstra mi..få han unna...men jeg må få til dette før d blir for seint....så stresser med d...økonomien er ikke akkurat på topp for tiden....stress...

Annonse

Ja...selvmord og selvmordstanker er alltid en egoistisk handling....grusomt å etterlate mennesker..men når ett menneske har det så jævli med sg selv og ikke se annen utvei ser han heller ikke at han er egoistisk..i tillegg tror han d vil værre d beste for oss at han dør....

 

jeg klarer ikke snakke ut med fremmede om dette.. begynner bare å storgrine..trenger mer tid...

Helt enig med emblamamma: Det beste er nok en støttegruppe.. Inntill du er klar for det, eller finner en, så kan vi være din støttegruppe. Om vi ikke har vært i samme situasjon eller kan komme med noen råd, så lytter vi og er her for deg.

 

Håper det hjelper å få det ut her iallefall:-)

Det skjønner jeg er nedbrytende, hadde det veldig sånn når tr kom på besøk denne gangen. Synes også mange kjente forsvinner herfra, men det er jo noen av oss igjen ;o) Det er jo både positivt og negativt.

Du lille vennen min..... (holdefastklem)

 

Jeg tror du skal koble ut litt nå og tenke på deg selv....BARE DEG SELV!!!

 

Vi har jo snakket litt om det tidligere også....kanskje ta deg et avbrekk herfra.....ikke være vitne til alle og enhver som blir gravide.....Det er super koselig for dem, men ikke noe positivt for deg....

Det er ikke slike ting du trenger nå oppi alt kaoset.....

 

Jeg veit jo selv hvor kjipt det er, alle disse nedturene.....men du har litt mer enn som så å tenke på akkurat nå.....

Kroppen blir helt utkjørt til slutt og det er ikke bra for babylagingen....

 

Kanskje vi skal prøve å legge noe av babyfokuset på hylla denne mnd....DU og JEG......tenke på litt andre ting....Vi er jo i samma båten der nå...Begge fikk mensen 4 okt.....

Jeg har snart 2 år på baken med prøving...ikke akkurat oppløftende det nei.....så jeg tror jeg skal "slappe" av litt denne perioden.....

 

Jepp jepp, et lite hjertesukk fra meg....

 

Tenker på deg vettu ..... :-)

 

klem fra meg ...tulleberta

ja du har nok rett snuppa....men vet ikke om jeg klarer å legge babyplanene helt på hylla for en mnd..eller bim..trenger noen å støtte meg på nå....tenke på annet enn pappan min....sukk

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...