Føler meg bare utenfor

[sommerful]

Her kommer et lite "syte innlegg" Har ingen grunn til og være lei meg men er det. Jeg er så heldig å være gravid for første gang etter et misslykket IVF forsøk, satt gullegget på første frys. Hurra!

For to uker siden fikk jeg også fast ny jobb som jeg skal begynne i om 2 uker og gleder meg enorm til det.

Men siste dagene har jeg vært lei meg og gråter for ingen ting. Sover dårlig på natten, senstrekk i bena og mareritt så det holder.

Føler samboern min ikke bryr seg noe om magemn som vokser, her om kvelden sa jeg han skulle komme og kjenne på hvor mye liv det var i magen. " hvor mange ganger skal jeg være nøtt å kjenne det, er jo bare et dunk" kommer det hal surt. Trodde blivende fedre syntes det var stas.

Likedan er det ingen vits å hverken handle inn noe enda eller diskutere navn. Babyen kommer jo ikke før i januar. Blir så lei meg. I går begynte jeg også å grine på jobb, for en bagatell, lite kult. Håper å tror det er hormoner og at det går over snart, for alt i alt kan jeg ikke ønske meg mer. Har jo allt. Men føler meg bare så trist og sliten, vil sove og sove. Er det kanskje flere her som i perioder har /hatt det slik?

Delig bare å få satt ord på det.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har også hatt en del humørsvingninger, grått for ingenting og sinne utbrudd uten særlig grunn. Men nå er jeg blitt flinkere å tenke positivt,så når de negative tankene kommer, konsentrerer jeg meg så mye jeg kan om å holde motet oppe.Og det hjelper! Mitt barn kommer også i januar,men jeg har allerede kjøpt litt klær..:-) Selv om ting kan gå galt velger jeg å glede meg"! Kos deg med å være gravid så mye du klarer :-)

 

 

[ina:)]

Huff a meg det hørtes ikke noe kjekt ut:(( Kan du ikke ta med mannen din på en time hos jordmor, dere kan prate litt der. Hun kan kanskje gi litt pappa tips/råd/info. Han kan få høre på hjertelyden, ta del i målinger og veiinger osv:))) Det er noen morrsome og fine pappa bøker å få tak i, hør på bokhandelen og overraskan med en fin pakke:)))) Masse lykke til og håper det ordner seg for dere:)))

[Frk. Vable]

Hei igjen!

Husker min første graviditet, jeg syns selvfølgelig det var SÅ stort å kjenne spark og bevegelse i magen, og ville jo at samboeren skulle kjenne også!! Men han var heller ikke så keen på å kjenne hver gang det var bevegelse der, så jeg husker jeg ble veldig skuffet.

Men tror det er annerledes for oss siden barnet faktisk lever inni vår kropp, vi MÅ jo kjenne det hver gang det sparker... Og syns kanskje opplevelsen er mer spesiell enn de som står "utenfor"...

For min samboer har sagt at han syns det var spesielt, men ikke hvert 5. min... Han kjente jo bare med hånden, så det blir ikke det samme...

Vet ikke om det var til noe hjelp, men tror kanskje ikke det er unormalt, da.

 

Tok forresten han med inn til JM denne gangen og han fikk høre hjertelyden! Når vi var ferdig var han helt giret, syns det var kjempestas!! Kanskje du skulle prøvd det med din samboer?

Dette ble et laaangt innlegg, det var ikke meningen, det.... jaja

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Det er ikke så rart du føler masse om dagen, du er jo gravid!

Og kjæresten din kommer til å elske sitt barn, det er naturens lov.

Og ja, vi er fler!

I går fikk jeg samboeren min til å velte tørkestativet i frustrasjon mens han ropte desperat: Jeg orker ikke tre måneder til med det her!! Ble litt flau da...men vi ble venner igjen altså

[findus]

Helt vanlig at humøret er vanskelig. Men hvis det varer lenge og verden er mest vanskelig hele tida og du føler deg mer utafor enn "innafor"- for å si det sånn - kan det hende at du brygger på en svangerskapsdepresjon eller noe? I så fall er det veldig lurt å ta en prat med lege eller jordmor om det, så kan du få hjelp og gode råd. Ingen vits i å ha det verre enn man må, synes nå jeg:-)