Plan A og plan B

[nicco]

Når vi startet med dette prøveprosjektet, var vi naturlig nok ganske optimistiske fordi vi har fått 5 flotte barn og har blitt fort gravide. Så de første månedene opererte vi kun med en plan A, dvs. hva vi skal gjøre når jeg blir gravid. Termindato, ul-uke, duotest ol. lå lagret på hard-disken for de neste månedene.

 

Men etter hvert som månedene har godt, og selvfølgelig også med hjelp av en ikke altfor engasjert gynekolog, så har vi vel innsett at vi nå kan operere med plan B, og ha en plan A i bakhodet, sånn i tilfellet mirakelet likevel skulle skje.

 

Hvor mange planer har dere? Bare for å ha sagt det: overgangen fra planA til plan B har ikke gått smertefritt for seg!!

[Vipsenmamma]

Hehe - jeg har vel bare hatt plan B jeg. Hvis miraklet skjer.....så...

 

Det tok meg 15 år å bli gravid første gang (og et ekteskap og samboerskap). Og nå håper jeg på et nytt mirakel. Men jeg er liksom ikke vant til at ting skjer bare fordi jeg ønsker det så.

[martine68]

Vi startet egnetlig opp med tanken om at vi orker ikke å holde på så veldig mange måneder før vi gir oss. Med det tenkte vi vell kanskje en 4-5 mnd. Men ettersom vi ikke klarte det på disse mnd kom faktisk fighter viljen vår og det at vi ikke liker å mislykkes. Derfor har vi nå fortsatt dette prosjektet.

 

Jeg har i mitt stille tenkt at vi før sette strek rundt nyttår jeg. Blir det ikke så har vi jo 2 barn allerede. Grunnen til at jeg har tenkt slike tanker er at jeg er så fryktelig plaget av migrene. Våknet jo med det idag også jeg, men har heldigvis klart å ta livet av den nå. Det å ha et liten baby som trenger stell samtidig med et migreneanfall er ikke fristende. Da har jeg mer enn nok med meg selv. Samtidig var jeg mye bedre når barna var små. Hodepina forsvant med fødslene liksom. På jobb morer de seg med at jeg bare må sette igang med å få et nytt barn...for da forsvinner jo migrena igjen. De skulle bare visst at vi jobber med saken :-)

 

Så vi har vell egentlig ikke verken en plan A eller B vi. Vi kjører på til vi blir lei og slår oss til ro med de vi har.