mors eller fars etternavn til slutt?

[kajak&Daniel]

Begynner vel å få navnet klart nå.. Men jeg og kjæresten er vel ikke helt enige på et punkt. Jeg vil ha mitt etternavn til slutt, altså hans som mellomnavn da, mens han vil ha det omvendt. Han sier at siden han er faren, bør navnet hans, og ikke navnet til min far være etternavnet til gutten... En av grunnene til at jeg kunne tenke meg mitt til slutt er vel at jeg har norsk navn, og han utenlandsk.... Tenkte det kanskje blir greiest for gutten slik?

Hva syns dere?

[Anonym bruker]

Det beste er vel å velge det som klinger best? Hos oss har jeg et etternavn som er en stavelse, mens hans etternavn er 4 stavelser. Det ser rart ut å ha et veldig kort etternavn etter et langt et, så derfor er mitt etternavn mellomnavn, og barnet får hans etternavn.

 

Andre ting du bør tenke på:

 

Kommer du til å ta hans etternavn dersom dere gifter dere - da bør barnet få hans etternavn

 

Du sier at navnet hans er utenlandsk. Det kan jo være så mye. Mitt etternavn er ikke norsk (keltisk), og staves bl.a. med en x. Men det har da aldri bydd på problemer. Det er lett å uttale, og de fleste klarer å skrive det riktig på andre forsøk:-) Et utenlandsk etternavn kan jo være mye mer spennende enn et norsk et, og kanskje viktig for faren å bringe det videre dersom barnet får et norsk fornavn. Men dersom etternavnet hans er fryktelig vanskelig, så kan det jo være en ide å sette ditt etternavn til slutt.

 

Jeg vet at en del fedre føler at det at barnet får hans etternavn, på en måte er en av de få måtene å vise at barnet er hans på. Ofte har vi kvinner mest vi skulle sagt når fornavn velges, det er vi som blir først kjent med barnet (gjennom at det faktisk er vi som er gravide), det er vi om får mest tid sammen med barnet den aller første tiden, det er vi som oftes kommer nærmest barnet i starten gjennom amming o.l. Som en venn av meg sa da han ble far; "det er litt betryggende å ha min merkelapp på han (barnet), sånn at folk kan se at han er min også".

[kajak&Daniel]

Det klinger egentlig ganske likt uansett hvem man setter først..Like mange stavelser. Hans navn begynner på en vokal da, mens mitt på en konsonant. Navnet hans er nigeriansk. Veldig vanskelig er det kanskje ikke.. Han må nok regne med å stave det da..

Dette gjelder vel litt når vi gifter oss også.. Jeg kan aldri ha bare hans etternavn, må ha med mitt eget også, og han har vel også sagt at han kan ta begge navnene. Men så er det rekkefølgen på de..

Jeg vet at mamma mener han bør ha mitt etternavn. Jeg vil jo i tillegg ha med hans navn som mellomnavn da.

Mamma sitt argument er vel at folk da iallfall vil se på navnet at han er norsk, og hun mener det kan være en fordel for han.. (kommer vel til å se ganske utenlandsk ut med en nigeriansk far...)

Ang hans merkelapp på ungen, kommer han vel til å ligne mest på faren da..

[Pimmini]

Vi har fars etternavn til slutt og mitt som mellomnavn, siden vi begge synes det er mest "riktig". Vi er kun samboere... Men det er jo delte meninger og ønsker rundt dette med etternavn, så det er jo veldig forskjellig hva man velger å gjøre:)

[1G+2J]

Fars etternavn til slutt. Selv er jeg av den gammeldagse sorten, som mener man kun bør ha fars etternavn. Vi har kun et fornavn og et etternavn til barna våres. Jeg liker slett ikke denne "moten" med at barn skal ha både flere for- og etternavn. Barna skal tross alt lære seg å skrive navnene sine også.

[Anonym bruker]

bare en liten kommentar; barn lærer å skrive navnene sine uansett med mindre de har alvorlige lese og skriveproblemer. Hos noen svenske venner av meg er det vanlig med flere fornavn og gjerne dobbelt etternavn, og alle barna der skriver navnene sine uten problemer, til og med den yngste som bare er 6 år gammel.

 

Så til poenget; jeg synes dere godt kan ha begge etternavnene. Det er jo mest vanlig å ha mannens etternavn sist, og jeg tror ikke det blir noe problem at navnet ikke er norsk. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt land, og forhåpentligvis vil ikke våre barn måtte leve med de samme fordommene som en del i foreldregenerasjonen har.

[Vimsetrollet]

Er det mote å ha flere fornavn? Bestemora mi hadde to... Uansett: hos oss blir mitt etternavn mellomnavn, og fars navn etternavn. Rett og slett fordi jeg liker hans bedre. Det er veldig mange som har det samme etternavnet som meg (det er et stedsnavn i nærheten av der vi bor), og alle er ikke i slekt en gang. Jeg er veldig lei av å hele tiden forklare hvilken slekt jeg hører til, og det skal ungen min få slippe... For meg er det allikevel viktig at ungen har mitt navn og, det er jo min unge og, ikke bare pappaens. Vi prioriterer derfor begge etternavnene til fordel for to fornavn...

[RompeRock]

Kunne godt ha tenkt meg å ha mitt navn til slutt og hans som mellomnavn Men hans er mye lengre enn mitt, og da passer det bedre at mitt (det korte) er mellomnavn og hans (med tre stavelser) er sist.

[kajak&Daniel]

Kunne jo alltids gitt han kun hans etternanv, men når vi gifter oss, kommer ikke jeg til å kutte ut navnet mitt, og ta hans navn. Flere grunner til dette.. Ene grunnen er at de to personene man finner på gule sider med det navnet er han og eks-kona hans. Og det finnes vel ingen personer jeg misliker mer enn henne, og vil aldri ha samme navn som henne. Så når vi gifter oss blir det enten mitt navn eller begge navnene. Men jeg tror ikke han vil vi bare skal ha mitt navn, så da må det bli to..

 

[kajak&Daniel]

Det er jo en ting jeg kanskje kunne tenke på da.. Jeg har et veldig vanlig -sen navn, mens navnet hans er det kun eks-kona og søstra til eks-kona som har... Navnet hans er egentlig ganske greit i forhold til at det er nigeriansk. Mange av kameratene hans som har navn jeg nesten ikke klarer å uttale.

Mamma og pappa valgte og gi meg og søstra mi navnet til pappa pga vi nå blir de eneste i familien med det navnet.

Jaja.. Jeg får diskutere det litt mer med kjæresten min..

[1G+2J]

Oi, jeg leste bare overskriften og svarte sånn generelt ut ifra det.

Nå har jeg lest innleggene og da stiller saken din, Kajakn, seg selvfølgelig annerledes.

Jeg skjønner hva du mener, og i ditt tilfelle ville jeg ha hatt begge etternavnene.

 

Nå til dags virker det som om det er om å gjøre å ha flere for- og etternavn. Jeg har spørt flere om hvorfor?

Da svarer de som regel: -Ja, men vi kommer ikke til å bruke alle navnene!

Hva er vitsen da?

Når man f.eks. skal skrive under på noe, så er det jo ikke plass til mer enn initialene...