Gjest Skrevet 3. oktober 2006 #1 Skrevet 3. oktober 2006 Jeg er nå i slutten av uke 27, og jeg har lagt merke til at i dette svangerskapet har jeg noen ganger reagert unormalt kraftig, ja rett og slett blitt sinna som en veps-såpass at jeg omtrent kjenner at det svartner for øynene ett øyeblik.. Dette har skjedd noen ganger i forbindelse med krangling i heimen, og det er selvfølgelig min stakkars samboer som har fått skyllebøttene. Det går fort over heldigvis, og etterpå blir jeg veldig lei meg og gråter. Synes dette er noe merkelig da jeg ikke opplevde noe slikt i forrige svangerskap, og siden jeg til vanlig er en helt normalt avbalansert og rolig person med jevnt humør. Kan virkelig hormonene spøke såpass kraftig? noen små råd eller ord til ettertanke mottas med takk.. hvordan takle dette? kan jo ikke fortsette sånn.. noen med lignende erfaringer?
Frk. Vable Skrevet 4. oktober 2006 #2 Skrevet 4. oktober 2006 Åååhåhåjaaa... Jeg var skikkelig ustabil når jeg gikk gravid med datteren min. Var ikke så veldig sint hele tiden, men utrolig deppa!! Og det var så frustrerende, for jeg kunne plutselig få en følelse av at jeg var intenst lei meg og gråt helt ukontrollert... Unten grunn! Visste jo at det var hormonene som gjorde det, men den logikken holder liksom ikke helt midt inne en gråte-tokt... Nei, det var skikkelig kjipt, og akkurat som du, så kjente jeg meg ikke igjen i det hele tatt. Forklarte dette til min samboer, og heldigvis er han veldig forståelsesfull og prøvde faktisk å trøste meg nesten alle gangene jeg var lei meg! Hadde meg en skikkelig gråte-byge igjen her på søndag, uten noe spesiell grunn. Så litt redd for at jeg skal bli helt "ukontrollert" igjen, men hittil har det gått greit... Nei, hormoner er STERKE saker, vi får bare prøve å overse dem, og tenke på at det "bare" er 9 mnd, så er vi forhåpentligvis "normale" igjen..
sommerful Skrevet 4. oktober 2006 #3 Skrevet 4. oktober 2006 Føler med deg, har skrevet et innlegg selv i dag om hvordan jeg føler meg. Blir ikke rikktig så sint, men derimot så trist. Tror selv det er hormoner, men som du sier det holder ikke når tårene spruter, og selvtilliten er på bånn. Har desverre en man som overhode ikke skjønner hvordan det er å være gravid. Så her i huset stormer det ganske kraftig for tiden. Prøver så godt jeg kan å beherske meg, med resultat at det blir ti ganger værre når det da først smeller. Men kjenner at det hjelper å få det ut her på BIM. Delig å dele med noen som hvet nøyaktig hvordan det er og føles. Stor klem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå