Gå til innhold

Kvifor deler de ikkje fødselspermisjonen mellom far og mor?


dansejentes mamma

Anbefalte innlegg

Stilte dette spørsmålet på skravlesiden foordi eg hadde intrykk av at dei aller fleste tok all permisjonen sjølv, og knapt fann det mulig å la far ta ut dei pålagte 6 vekene. Så lurer eg då, er det anleis her der de er eldre?

Sjølv synes eg det er problematisk i likestillingens navn at ein ikkje deler så likt som mulig.

Fortsetter under...

Hei på deg! Venter vår første i januar-07, og gjett om vi gleder oss :). Det blir meg som kommer til å ta mesteparten av permisjonen denne gang, og det er litt av økonomiske grunner og litt av helse grunner. Jeg jobber på kontor og sitter det meste av dagen foran PC, har de 4 siste årene slitt med skuldre, nakke og rygg... Men når det er sagt så ga jeg han muligheten til å ta mer prmisjon enn de 6 ukene han har krav på. Det ønsket han ikke i denne omgang, og respekterer jeg. Vi får se, dukker nr. 2 opp tidligere enn planlagt, kan det jo være han må ta mer permisjon... Men jeg er enig med deg, at fedre bør i allfall få muligheten til å ta mer permisjon enn det som er forbeholdt de.

 

Jeg er enig med deg, permisjonen kan gjerne deles. Men det er praktisk å ha permisjon så lenge man full-ammer. Med mine to første tok far noen måneder på slutten. Jeg er også så heldig at arbeidsgiver gir meg amme-permisjon med lønn to timer hver dag i inntil ett år. Jeg hadde derfor god motivasjon til å fortsette å amme etter jeg startet å jobbe, og la det opp slik at jeg ammet morgen og ettermiddag, og arbeidet kl 09 - 15. Hjemme-værende ektemann og kort arbeidsdag, det var luksus!!

 

med vår første hadde jeg 5 mnd og han 8 mnd. Det var alt for lite for meg og alt for lenge for ham. for hans del var det vanskelig å gå hjemme: han følte ikke han passet naturlig inn i barselgrupper eller åpen barnehage, og det var ingen fedre rundt som han kunne dele sin situasjon med. For min del mistet jeg mye verdifult samvær med andre mødre fordi jeg måtte gå på jobb når barselgrupper og annet skulle være. Det tok faktisk de 5 mnd å komme seg fysisk og venne seg til å være mor. Siden barnet kom 2 uker etter UL-termin, gikk 1 mnd med til å vente på fødsel, og så var det 4 mnd igjen. Det er ikke lang tid. Så denne gangen kommer jeg til å insistere på minst 8 mnd.

Kjekt å sjå at de på min alder tenker likt med meg. Eg har jo ellers noko å inrømme, som eg ikkje er så stolt over, men her i huset tar eg ut alt.... Det er rett og slett fordi han tener så lite at det ville vere å seie nei til gratis pengar, og det fekk eg meg ikkje til.....

Vår måte å dele på er at eg tar ut 100% lønn, og så blir han heime til neste haust utan pengar, fullforsørga av meg.

Både og, sier jeg. Det er ikke alle det passer for, både når det gjelder forhold på jobben og forhold hjemme. Det gjelder for begge parter.

 

Når det er sagt: Jeg har 5 barn. Jeg har en mann som er minst like aktiv i foreldrerollen som meg, og har alltid hatt et ønske om å tilbringe mye tid med ungene. Vi jobber begge to i turnus, og vi har veldig kort vei til jobben. Med alle våre barn har vi benyttet oss av tidskonto, noe vi har vært kjempefornøyd med, men en ordning som er lite brukt.

 

Etter min første fødsel begynte jeg å jobbe igjen etter 6 uker. Jobbet da i 50% stilling et gitt antall uker, og mannen min jobbet når jeg var hjemme. Med de senere barna har jeg begynt å jobbe igjen litt senere, fra 3-6 måneder, men ellers har opplegget vært ddet samme. Jeg er på jobb, mannen min hjemme, og motsatt. Er fullt klar over at vi er heldige som kan gjøre det på denne måten, men vet også om mange som kunne ha gjort det, og som ikke ofrer det en tanke.

 

Slik vi ser det har denne delingen av omsorgen som dette innebærer mange fordeler. Mannen min føler seg likestilt meg i foreldrerollen, og ungene kommer like gjerne til han som til meg hvis de trenger trøst eller hjelp til noe.Vi holder kontakten med jobben, noe som for vår del ikke akkurat var noe poeng, men likevel.

 

Jeg har ammet alle mine barn i ca.2 år, og brukt retten jeg har til å ta fri til amming. Fordi vi bor så nær jobben, har ikke dette vært noe problem, men med lang arbeidsvei vil jo dette endre seg i alle fall for de minste barna.

 

Jeg vil oppfordre alle til å sette seg inn i hvilke muligheter det er for å ta ut permisjon, og for all del: slipp til far hvis han ønsker, han vil ALDRI angre på det.

Annonse

Så lenge reglementet er som det er, synes jeg det er greit at de ikke deler det automatisk. Ikke alle fedre har krav på penger ved fødselspermisjon (f.eks de som har et privat firma kan ha problemer i forhold til dette), og ofte kan det derfor være rett og slett en økonomisk vurdering.

 

Vi kommer til å dele, selv om jeg nok kommer til å ta ut mer enn ham på grunn av amming. Men vi har nokså lik lønn og jobber begge i staten, så vi er trygge.

HVORFOR I HEL.. KAN MAN IKKE BESTEMME PERMISJONEN SELV, SEG I MELLOM??????? jeg blir så forbanna av dette overformynderiet av en supperegjering som skal bestemme alt mulig som dem overhodet ikke har noe med!!

når man har klart å satt et nytt liv til denne verden så klarer man garantert å bestemme hvem og når man skal ta permisjon!! GRRRR!!!

SORRY FOLKENS !! MÅTTE BARE!

 

 

denne gangen velger jeg å være

For min del har det aldri passet å skulle dele. Både pga amming, og fordi fedrene (har vært gift to ggr) ikke har vært det minste interessert i å skulle "ofre" jobben for ungene.

Uansett så ville jeg aldri ha ofret ammingen. Pga at jeg har fullammet lenge så har ikke ungene ville ta flaske selv om det er morsmelk i dem. Jeg ville ikke ha stresset livet av meg med å pumpe melk hele tida for at faren skulle få være hjemme. Da får han heller vente til senere. Da er det helt ok. Hadde ikke vært meg imot å være i full jobb mens pappan var hjemme. Men ikke det første året når jeg ammer.

Det perfekte for meg ville vært om jeg var hjemme første året, så var pappan hjemme andre året. Da hadde småen og sluppet unna barnehage så veldig tidlig. +at jeg tror det hadde vært veldig sunt for pappane så hadde de kanskje fått mer respekt for jobben vi gjør når vi er hjemme med de små :)

Jeg er opptatt av saken fra et likestillingssynspunkt. Det at man har "tvunget" far hjem ved å kvotere han syns jeg har vært fint, jeg da.

 

Hvis det er slik at det er like sannsynlig at far skal være hjemme som at mor skal være det så er fertile kvinner og menn like (lite) attraktive på arbeidsplassen og det mener jeg tjener til kvinners fordel.

 

Hvis de kan få orden på dette med riktig lønn så syns jeg det er bra og mange menn som ellers er i mot kvotering av kvinner gaper litt når jeg poengterer at de selv er kvotert hjem med barna sine. :-)

 

Men selvfølgelig mener jeg at det enkelte par er i stand til å finne ut av dette. Jeg syns bare at en del saker trenger et puff i riktig retning så det kommer på rett kurs litt fortere :-)

 

Obs! Ingen trenger å være enige med meg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...