Hjelp! Gravid igjen, men vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Tok testen i stad... "gravid" sto det. Har ei jente fra før som er 7,5 mnd. Føler at jeg forsømmer henne om jeg får en til nå. Hun ble født 2 mnd for tidlig, så jeg har liksom knugget henne ekstra hardt til brystet mitt.

 

Jeg er student og har 1-2 år igjen med studier. Føler liksom at jeg aldri kommer til å bli ferdig. Ettersom jeg er student, er jo heller ikke økonomien helt på topp, men vi klarer oss bra. Sambo synes det var helt greit å bli gravide igjen.

 

Det verste er den følelsen at jeg vil forsømme datteren min om vi får en til. (aldersforskjellen vil bli ca 17 mnd)

 

Trenger virkelig å høre fra noen som har vært i liknende situasjon... føler meg helt maktesløs.

[Singelmamma og banden]

Det går nok bra, der er tross alt to om det, og barna vil kunne ha stor glede av hverandre både nå og senere. Dessuten vil de komme så tett at du unngår sjalusi.

[Gjest]

Jeg har to barn med 16mnd imellom. Jeg kan si én ting; det er ingen fare for at du vil forsømme datteren din. Barna vil pr definisjon bli det vi kaller for "nesten-tvillinger". Og de vil få stor glede av hverandre. Det er ikke slik at om en får flere barn så må en dele kjærligheten på de. En får mer kjærlighet for hvert barn Vi er ikke utlevert med en begrenset mengde. A tå seg av to tette er ikke så ille, eller overveldende som det kan høres ut som. Så dette vil du klare helt fint

Lykke til!

[mammatil2skjønnegutter]

Hei!

 

Du trenger ikke bekymre deg for å forsømme, har selv to gutter med 19mnd mellomrom. De har utrolig mye glede av hverandre nå som de er blitt litt større ( 3 og 5år). De er bestevenner og passer på hverandre. Søtt og se på:-)Det var litt slitsomt til å begynne med, men ser nå at det var verdt det. Gled deg over graviditeten og nyt tiden som småbarnsmor.

[Gjest]

Hei jeg har vært (nesten) i samme situasjon som deg.

 

Jeg fikk mitt første barn da jeg gikk på videregående. Da jeg begynte på høgskolen tok det bare noen måneder, så var jeg gravid. (5 år mellom barn 1 og 2). Så gikk det 8 måneder og jeg var gravid igjen (dessverre mistet vi dette barnet i missed abortion da jeg var 3 måneder på vei).

 

Jeg ble gravid på ny, bare 6 uker etter aborten. Fikk dette barnet, og bare 8 måneder senere ble jeg gravid på ny. Fikk dette barnet, og ble gravid på ny 8 måneder senere (mistet dette barnet). Men 6 måneder senere var jeg gravid på ny og fikk dette barnet. Jeg har altså vært gravid 7 ganger (og født 5 barn) i løpet av videregående skole, høgskole, hvorav de 4 siste fikk jeg mens jeg studerte på høgskolen. Jeg brukte 6 år på å bli ferdig med høgskolen, mens hvis man tar i betraktning at jeg fikk 4 barn i løpet av denne tiden, blir det jo for 2 år å regne (3-årig utdanning).

 

Så til slutt, mitt råd til deg er å beholde barnet. Det går bedre enn du tror, hvis du bare er innstilt på at det skal gå bra.

 

 

[Anonym bruker]

takk for svar. har bestilt time hos legen nå... skal dit til neste uke, men er fortsatt usikker på hva jeg skal gjøre, men min sambo støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre. jeg driver å "kjører" for og imot lister i hodet mitt hele tiden... blir snart gal. magefølelsen sier jeg ikke makter et barn til nå... snuppen krever sitt, skolen krever sitt og bolig krever sitt. når det gjelder skolen har jeg eksamener jeg må ta opp igjen på grunn av snupp sin tidlige ankomst og jeg risikerer at det samme skjer igjen. vil ikke ende opp med to barn, uavbrutt skolegang og ingen jobb... økonomien vil ikke tåle det... og jeg tror kanskje ikke jeg vil tåle det (mentalt). er det riktig å beholde et "barn" som som skaper så mye bekymring og vonde følelser? alt blir liksom så vanskelig.

[Lirum]

Spørsmålet vil bli om det vil hjelpe deg om du velger abort, eller vil alle de ødeleggelsene du frykter skje også da, fordi det kan bli en følelsesmessig belastning!?

 

Er det mulig å omgjøre dette, å nullstille seg?

 

Du skal iallefall ikke skamme deg overfor noen om du velger til dette barnet, det kommer til å gå bra. Og du må være sikker på at du kan leve med det om du velger det fra!

 

 

 

 

[silje082]

Hva med å la far være hjemme med barnet når det er født så du kan fullføre skolen? Vet om flere som har gjort det slik. Går skole sjøl å venter nr to i mars, skal bli ferdig med dette året å kanskje begynne deltid neste høst. No er nr en litt større enn di men hva gjør vel det? Kan være lettere med to tette enn å ha en trassete å sjalu treåring i tillegg til den nyfødte. Dere er tross alt to om det og, e har nr en med helgepappa men blir helt alene med nr to. Man får til alt man er innstilt på å få til tror no e.

[Anonym bruker]

selvsagt kan jeg la faren være hjemme med barnet når det er født, men hva med ammingen da? var veldig opptatt av ammingen med snuppa. Sambo'n min jobber veldig mye, og er mye borte på kveldene, så jeg har i hovedsak hatt nesten alt ansvar for snppa mi (vår), så jeg vet at jeg ikke vil klare 2 barn. sambo'n har ikke ro i rompa :-) Han sier at han blir lei seg om jeg tar abort, men at det er helt opp til meg ettersom det er jeg som får "slitet" med 2 unger. Føler liksom at jeg forsømmer snuppa, mi... tenk om den andre blir født for tidlig også,... da mp jeg være borte fra henne i mnd... hfuf, nei... det klarer jeg da ikke... kan ikke forsømme gullklumpen min. vil liksom ikke han en til før hun er mer selvstendig. er kanskje egoistisk på en måte, men ingen god føleles å ha det at man kanskej svikter sin lille gullklump.

[Anonym bruker]

Kan det at du svikter "snupp" være en "godtatt" unnskyldning for deg selv? Jeg tror du bør tenke nøye gjennom før du velger å fjerne babyen...du kan få problemer senere ift valget ditt. Spesielt når du er ferdig med skolen og ting blir satt litt i perspektiv...

Jeg tar selv master...har to barn og gravid igjen (minste 9 mnd, er 4 mnd på vei). Det handler mye om innstilling og "dette skal vi klare!"

 

LYKKE TIL!!!

[FannyFanny]

Hei, skjønner godt du har noen kvaler nå...

Selv har jeg en vakker Prinsesse på 15 mnd - og er halvveis på vei med nr to - så da blir henne 19 mnd når Prinsen kommer. Og jeg synes det er helt topp! Har selv en søster som er 1 1/2 år eldre enn meg, og hun er min næreste og beste venn.

Jeg tror nok det er strevsomt de første par årene, til ungene blir mer selvhjulpne - men jeg er i alle fall 100% innstilt på at dette skal gå bra - og tenk så mye glede de får av å leke med hverandre i oppveksten når de er så nære i alder!

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Godt å høre at du har samboeren din med deg! )

[venus]

Jeg har to ganske tette. 18 mnd mellom. Og har endelig snart fullført 3 års høyere utdanning (en eksamen igjen) og innimellom dette har jeg fått to barn. Alt går vist om en vil. Klart det blir litt slit en liten periode. Og det at du tenker at ditt første barn blir forsæmt tror jeg alle tenker slik helt til barnet er født. Jeg hadde så "vondt" av min lille som "stakkar" måtte dele mamma og pappa med en bror eller søster. Det har gått kjempe fint. Han blir 7 mnd og hun litt over 2 år nå. Lykke til.

[Anonym bruker]

takk for alle innspill, men nå er det gjort. vet at jeg kan få problemer i ettertid, men det føltes 110% korrekt å gjøre det.

[Lirum]

Det e rrett å gjøre det som er rett, det er rett å ha tvil og kvaler også---- og ikke minst er det før en tar endelige besluttninger at en kan unne seg å tvile. etterpå bør en kunne kjenne seg sikker!

 

Om tvilen kommer sigende, kan det være andre ting i livet som bringer med seg nye perspektiver.... og en må ha tunga rett i munn. Tvil som bryter deg ned, må avvises. Tvil som på en eller annen måte er konstruktiv og utviklende kan man ta vare på!

 

Lykke til for deg og din snuppeluppe :-)

[Pocahontas -77]

HEI!

KUNNE IKKE LA VÆRE Å SVARE PÅ INNLEGGET DITT, JEG KJENNER MEG SÅ GODT IGJEN. SATT SELV IGÅR OG SKREV NED TANKENE MINE, GRÅT HELE KVELDEN FORDI JEG HAR DÅRLIG SAMVITTIGHET OVERFOR MIN 2 ÅR GAMLE JENTE SOM JEG ELSKER OVER ALT PÅ JORD! JEG FØLER AT JEG HAR SÅ LITEN TID TIL HENNE NÅ; TIDLIG OPP OG I BARNEHAGEN, HENTE HENNE ETTER JOBB, LAGE MIDDAG, SPISE MIDDAG, 20 MINUTTER TIL LEK OG "FRIE" TING, KVELDSSTELL OG KVELDSMAT/BARNETV FØR LEGGING KL 1900. OG DA ER VI HJEMME FRA JOBB/BARNEHAGE KL 1615 PÅ EN GOD DAG... SAMBOEREN MIN JOBBER MASSE OVERTID FOR Å SANKE NOEN EKSTRA KRONER. JEG HAR JO SÅ ALTFOR LITEN TID TIL HENNE, OG NÅ ER JEG GRAVID IGJEN...

 

DET JEG KJENNER MEG IGJEN I I DEG, ER BEHOVET FOR Å VÆRE DEN FULLKOMNE MOR. SAMTIDIG VIL DU PRESTERE BRA PÅ SKOLE/EKSAMEN OG DU VIL HA EN GOD ØKONOMISK SITUASJON FOR HELE FAMILIEN.

 

DET JEG INNLEDET MED ER MEG SOM MOR. JOBBER SOM PEDAGOG, OG SOM PEDAGOG SIER JEG DEG:

- DU ER EN GOD MOR OG DU BLIR INGEN DÅRLIGERE MOR SELV OM DU BLIR MOR TIL 2. FORSKJELLEN BLIR AT DET ER TO HELDIGE BARN SOM FÅR NYTE GODT AV DET ISTEDET FOR ET.

- NÅR DET GJELDER SKOLEN, KOMMER DU TIL Å GJENNOMFØRE DEN, MEN GI DEG SELV TID. KANSKJE NOE DU KAN TA SOM FJERNUNDERVISNING? SETT DEG MÅL SOM ER REALISTISKE!

- DEN ØKONIMISKE SIDEN ER VANSKELIG FOR MEG Å KOMMENTERE, MEN DET HØRES UT TIL AT DET GÅR GREIT NÅ, ALTSÅ IKKE KNIVEN PÅ STRUPEN. BEGYNN Å FØRE REGNSKAP, SÅ FINNER DERE SNART POSTER SOM KAN PRIORITERES NÅR ØKONOMIEN ER BEDRE!

 

OGSÅ VIL JEG TILO SLUTT GI DEG EN LEVEREGEL (SOM DET HAR BLITT FOR MEG ETTER AT MIN NÅVÆRENDE SJEF KALTE MEG INN PÅ "TEPPET" OG SA TIL MEG): "NOEN GANGER ER 80 % NOK, DET ER IKKE MENNESKELIG Å PRESTERE 100% I ALT TIL ENHVER TID!"

 

LYKKE TIL, JEG TROR DU INNERST INNE VET HVA DU KOMMER TIL Å GJØRE!

[3barns-mamma <3]

hei:-)

for det første vil jeg si gratulerer:-)

 

da min første var 9mnd fant jeg ut at jeg var gravid igjen... det ble nøyaktig 15mnd mellom de, og det gikk kjempe fint, spesielt nå, for de leker sammen og gjør masse sammen, og jeg får mer tid til husarbeid og annet, jeg trenger jo ikke underholde sånn som jeg måtte når det bare var en, no har han liksom en lekekamerat som det ikke er så stor aldersforskjell på:-)

 

no er jeg gravid igjen, og mine 2 gutter er 3,5 og 2år.

 

det kommer til å gå helt fint:-) lykke til

[Glad i barn :)]

Jeg håper du beholder barnet.

Mine to eldste ble født med 17 mnd mellom. Fikk litt småpanikk da jeg var gravid med nr 2, men det gikk som en drøm. Jeg studerte deltid denne perioden, og det gikk også greit så lenge jeg var litt strukturert og nedprioriterte mindre viktige ting! Jeg var også veldig mye alene og følte at jeg oppdro dem alene - men det gikk veldig greit det og! Hvis man tenker for mye - passer det kanskje aldri å få barn? Nei, hopp i det - så skal du se hvor fint det går! Det er faktisk ingen menneskerett å få barn! Du/dere er kjempeheldige - så ikke velg det bort!

Og du kommer ihvertfall ikke til å forsømme datteren din!

Eldstemann vil nok få mer enn nok kjærlighet og oppmerksomhet, kanskje mer enn den lille? Den nyfødte trenger omsorg, mat og søvn - mens eldstemann trenger så mye mer! Du kan lese bok for hun eldste mens du ammer babyen. Du kan leke med henne mens babyen sover. Og morskjærligheten er helt fantastisk - og det er urolig hvor mange det er plass til i hjertet! Og vips er minstemann 6 mnd, og da begynner de to små så smått å leke sammen! Og det er jo utrolig for foreldre å se og oppleve!

Synes du er veldig heldig - å de to små vil få veldig glede av at de er født så tett!

Krysser fingrene for at du velger å beholde!!!!

 

Stor klem

[Anonym bruker]

hei, takker for all støtte og omtanke.... men jeg valgte det bort. Sambo ville ikke det, men støttet meg i min avgjørelse. Jeg vet at jeg gjorde det riktige... for meg! jeg hadde rett og slett ikke taklet det... men igjen, takker og bukker for all støtte`

 

Klem

[Anonym bruker]

Så bra at du fant ut hva som var riktig for deg! Nå må du bruke tiden på deg og snuppa din, og tenke fremover. Jeg har to planlagt tette (15 måneder mellom), og det har vært kjempestritt! Jeg hadde død om jeg hadde studert i tillegg... og hadde jeg visst hvor stritt det ble hadde jeg planlagt anderledes :-). Jeg respekterer deg for ditt valg; flott at vi kvinner kan velge! Lykke til med ditt liv!

[Tyren75]

Jeg har selv to barn med 17 måneders mellomrom, og har opplevd det å være småbarnsmamma og student, med alt det ekstra som det innebærer;) Det er slitsomt, ingen tvil om det, men gledene blir så mye større enn problemene! Selv om det er hektisk med studier og dobbelt opp med bleieskift, har du fordelen med at den eldste får seg en lekekamerat - kan love deg det kommer godt med senere(det frigir faktisk litt tid for deg). Når situasjonen først er der, er det til tider utrolig hva vi mennesker kan klare! Som en liten trøst - noen år fra nå vil du ikke engang fatte hva det var du anså som så vanskelig med et barn nr.2.

Lykke til, og stå på ! Dette klarer du!