Gå til innhold

er jeg ung?


ninobaby

Anbefalte innlegg

er jeg for ung eller ikke? jeg er 20 år, blir 21 etter jul.

jeg er så sinnsyk babysyk..har samboer(vært i lag i 2 år) alt går bare bra...han sier at han ville hatt barn med meg nå med en gang, men pga at jeg ikke har begynt med studiene mine enda så vil han ikke. å han mener jeg/ vi er for unge, han er 23. for han mener at vi ikke har råd til barn nå..men han er jo i 100% stilling som ingeniør..å om jeg venter med studiene har vel ikke så mye å si? blir så irritert på dissemennene asså! mener dere jeg er for ung til å få barn nå? er det dumt å ikke ha en utdannelse før man får barn?

Fortsetter under...

Hei..

Du er ikke for ung. Selv er jeg 26 uker på vei, jeg er 18 år. Samboer er 23. Han jobber å jeg er sykemeldt pga bekken løsning. Jobber på sykehjem til vanlig. Jeg har ikke utdanning, men den kan jeg da ta siden.. Vi gleder oss masse, å tenker ikke så mye på utdanningen osv. Har ikke lappen engang jeg, men han har da! Bare økonomien går rundy er det ikkeno problem. Vi leier en koslig liten leilighet å trives med dette!! Så jeg ser ikkeno problem i å få barn!!

Har du lyst har du lov! Lykke til!!

Hei !!

 

Ja jeg synes du er veldig ung til å få barn. Men hva vil du selv da? Vil du ha en utdannelse eller bryr du deg ikke noe om det? Hva for tanker har du om fremtiden når barnet blir stort nok til å gå i barnehage el skole. Hva slags jobb kan du tenke deg da? Jeg var veldig opptatt av at jeg selv skulle ha en god utdannelse og en god jobb sånn at jeg kunne føle meg "likeverdig" med mannen min. Ville aldri gått til han for å spørre om penger til klær eller feks tamponger eller lunch penger. Det ville vært for nedverdigende for meg. Og jeg ville aldri at en mann kunne si til meg at han bidrar med alt det økonomiske og jeg bare går hjemme og suger penger ut av han. Dessuten ville jeg heller ikke være i en eller annen drittjobb som er dårlig betalt og hvor jeg har lite kontroll og innflytelse over hva som skjer. En annen grunn er også at jeg var veldig glad i mitt sosiale liv og jeg var ikke klar for å gi det opp i en så tidlig alder. Derfor ventet jeg til jeg ble 28 før jeg ble gravid med min første.

 

Men vi alle har jo forskjellige synspunkter og noen synes det er greit å gå hjemme mens andre ikke synes det. Uansett ville jeg nok ikke "tvunget" mannen min til å bli far, men heller ventet til han var litt mer keen paa det å bli far.

 

Håper dere finner en løsning.

jeg har veldig lyst til å bli sykepleier,men har langt ifra gode karakterer til det..så da vet jeg at det kanskje er 2 år til jeg kan begynne på selve studiene mine å at det er da 5 år til jeg er ferdig utdanet å kan få barn!! det er lenge det...jeg vil ikke være over 25 når jeg får barn...

Du kan jo kanskje begynne på sykepleien eller ta opp igjen fag og så når typen din er klar for å få barn så kan dere jo begynne å prøve... Du kan jo bare ta permisjon fra studiene eller kan man ikke det? Ville uansett ikke presset typen min til å skifte mening hvis han mener han er for ung. Dere har jo all verdens tid foran dere...

han er klar for det,men han mener jeg bør bli ferdig med studier først. jeg tar opp 2 fag nå i år...å tanken på å gjøre det i 2 år til er ikke en kjekk tanke=).. går nok an å ta permisjon ja, men er nok noen år til det i såfall!! jeg vet vi har gos tid,men det er så irriterende å vite at han ville hatt barn med meg nå om jeg hadde hatt en utdannelse....

Annonse

kanskje han bare bruker det som en unnskyldning da. At han ikke vil ha barn for du ikke har utdannelse. Tror nok han ikke er klar enda og da er det greit å bruke din utdannelse som unnskyldning enn å forklare hvorfor han ikke er klar for å få barn. Vil man virkelig ha barn så bryr man seg ikke om sånne ting i det hele tatt. Da kjører man på.

Hei Kriistine!

 

Jeg har også stilt meg selv det spørsmålet en del ganger da jeg også er "bare" 20 år, men blir 21 på april.

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å bli mor i tidlig alder av flere grunner, men den viktigste er at vi føler at vi er klar for å ta den utfordringen nå. Jeg var av den typen som ville at alt skulle være perfekt før vi skulle sette noe barn til verden, men fant ut at det kunne ta sin tid. Derfor satte vi noen kriterier som gikk på det at begge skulle fullføre og ta fagbrevet først, at vi skulle ha en skikkelig plass å bo og at vi skulle ha grei økonomi. Dette klarte vi å få til og jeg er nå snart 14 uker på vei. Jeg kjenner mange par der en av partneren har god utdanning og en kanskje ikke har utdanning i det heletatt før de fikk barn, men det har ikke vært noen hindring for dem ihvertfall.

Så selv om dette var kravet vi satte for oss, så betyr ikke det at det er den eneste løsningen. Jeg mener at om man virkelig ønsker noe og er innstilt på å ta den utfordringen det ligger i å få et barn, så vil man klare det uansett. Det er selvfølgelig en side av saken også om samboeren din ikke føler seg like klar og at det kanskje er derfor han sier det han sier, men om han er like klar som du så tror jeg at dere får det til uansett.

 

Håper dere finner en løsning på saken og lykke til!!

Aldersmessig synes jeg ikke du/dere er for unge - klart dere er unge ennå, men absolutt ikke for unge (jeg var 21 og kjæresten 22 år da jeg ble gravid med vår første og snart får vi nr 2 - da er jeg 24 og han 25).

 

I deres situasjon mener jeg at dere burde vente til han også virkelig er klar for baby!!! Så lenge han holder igjen, fordi han mener det er for tidlig av diverse årsaker - så er det også for tidlig for dere å få barn!!

 

Han virker som en veldig fornuftig kjæreste, som ønsker at du skal få fullført utdannelsen og at dere skal ha god råd når baby'en kommer! Klart man kan ta utdannelse etter å ha fått barn, men tro meg det er mye lettere å studere før man får barn.... Synes du skal prate ordentlig med kjæresten din, og vil han vente så må du bare respektere det!!

 

Lykke til!

takk for alle råd=), greit å høre andres synspunkter.

jeg tror han er mer redd for at jeg ikke skal begynne å studere etter vi har fått barn,å det vil han jo veldig gjerne at jeg skal gjøre...han elsker barn, har et søskenbarn som har ei jente på 3 måneder, han bare elsker henne=) sist uke var vi på ikea, da gikk vi innom barneavdelingen,da såg han en fin seng å sa: sånn skal vi ha til vår baby... så jeg vet egentlig ikke hva han vil=)=) hehe..men det er nå bra at han liker barn,at han vil ha med meg. hadde du utdannelse før dere fikk førstemann?

 

jeg respekterer at han vil vente, for all del, men akkurat nå irriterer det meg at jeg ikke har utdannelse, frister nesten bare å bli hudpleier som bare tar 1 år bare for å få en utdannelse...heheh.

Synes dere høres veldig fornuftige ut begge to - og dere blir sikkert kjempe gode foreldre når dere bestemmer dere får å få en liten en.

 

Jeg hadde et år høyskole (markeds sekretær) etter videregående og hadde vært i fast jobb i 1 år, da jeg ble gravid. Vi hadde rukket å kjøpe leilighet, i løpet av det året jeg hadde jobbet. Jeg hadde ønsket meg en liten en siden jeg var 19...men er veldig glad for at jeg ventet slik at vi fikk ting mer i orden først. Jeg skulle gjerne tatt mer utdannelse (økonomi kanskje), men vet det blir veldig tøft nå... Da må jeg i så fall ta det på kveldstid, siden vi er avhengig av to inntekter for å få lån, barnehageutgifter osv til å gå rundt. Men man klarer jo alt, bare man går sterkt nok inn for det:)

 

Håper dere sammen finner ut hva dere ønsker. Vet det er vanskelig å ha lyst på barn og føle seg tvunget til å vente...(been there)..... Men fremfor alt er det viktig å respektere hverandres ønsker. Og akkurat det med barn er en så stor livsforandring, at det er viktig at dere ønsker det begge to før dere går inn for det!! Ønsker dere masse lykke til!

Jeg syns ikke 20 er ungt i det hele tatt... da begynner de fleste å bli nokså voksne.. Jeg er jo bare 18 så det blir litt feil å si at du er for ung!! vil bare si at unsett hva du velger og gjøre så tenk grundig gjennom det.. det kan være vanskelig å få barn under utdanningen.. jeg får jo snart oppleve det.. er 22 uker i morgen og går siste året allmennfag så jeg har noen år igjen enda... jeg og kjæresten hadde ikke planlagt å få barn, men jeg er glad for at det skjedde...

Siden kjæresten din har jobb, så gjør jo bare det saken lettere.. du kan ta permisjon fra studiene og ingeniør er jo ikke noe dålig jobb... Håper du klarer å finne ut hva du skal gjøre...

Annonse

Ville berre sei noko ang det å bli sykepleier, alle seier at det er ikkje noko problem å få jobb i helsesektoren, er ikkje så helt sikker på det i den kommunen som eg bur i og jobber i helsesektoren i går dei fleste 5-10 før dei får fast stilling noko som gjer det vansklig for deg og typen når det gjelder permisjons penger og pappa perm, men viss du får baby mens du holder på med studiene ville du fått stipend. Tenkte det kunne være greit å ha med seg i valge ditt. du kunne jo prøve å finne ut korleis det er i din kommune.

Eg var gravid, men mista for noko veker siden. Og me har ikkje bestemt oss for om me skal begynne å prøve igjen enda. for blir eg gravid no vil eg ikkje lenger vær lærling og då kan det bli dårligt med permisjonspenger skulle eg være uheldig å bli sjukemeldt. Men eg syns ikkje du er for ung etter min standar så er du akkurat passelig viss du føler deg klar for det.Legene anbefaler jo at du får barn tidlig pga letter fødsel og svangerskap. det vil da sei før 25 ikkje etter som nå er trenden hos dei fleste.

Håper du finner ut av kva du vil gjere. Ville anbefalt deg å snakka med typen om ka han vil og sei ka du kunne tenkt deg.

nå er jeg så glad!!! vi snakka sammen om dette i går, han sa så lenge jeg begynte på studiene mine så skulle vi begynne å prøve=)...jeg tenkte jeg først skulle gå ut 2 klasse så ta perm siste året... det var så kjekt å høre han si at han var klar for å få barn med meg, jeg forstår jo selv at det er lurt å begynne på studiene først,men så lenge det går an å ta permisjon er ingenting bedre=)...kan ikke så mye om dette anda da men det kommer vel etterhvert!

jeg er selv 16 år nå og blir 17 når jeg får barn. ble gravid ikke med mening, hadde bestilt abort men klarte ikke å ta det. så nå er jeg 13+1 uker på vei.

jeg så innlegget med å være 20 er for ung til å være gravid, sjønner jo det med utdannig å selv synes det er kjempe viktig for fremtiden. jeg har snakket med lånekassen om stipend og krav på vidreutdanning. så alt det er ordnet.

var på ultralyd i går og fant ut at det ikke bare var en i magen men tvillinger! det kom som et sjokk på oss begge, meg og min kjæreste Eirik.

begge er klar over det som sjer og som deg kristine er han mer enn overlykkelig for å ha barn med meg.det er det beste å vite at den du elsker, godtar dette store som sjer og som belaster deg slev på mange punkter.

jeg er veldig ung men sjønner alvoret.

håper på tilbakemeldinger for jeg lurer på om det er noe tips å litt støtte for jeg har jo ingen rundt meg som går gjennom det samme.

høres ut som det kommer til å gå kjempe bra med deg å dine Kristine:)

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...