det her er tøft..

[jenta_]

vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå. Havnet i en situasjon jeg aldri trodde jeg skulle komme i. Er 10+5 uker på vei. Barnefaren synes jeg er gal som i det hele tatt vurderer å beholde det. Han er mest opptatt av at han må betale bidrag, og ikke får seg ny dame om han har et barn fra før. Han prøver også å overtale meg til å ta abort, "det blir så vanskelig for deg å få ny mann, om du beholder barnet". Vi var ikke sammen da det skjedde, men har vært sammen før. Han lovte meg gull og grønne skoger. Sa det kom til å bli oss, ville satse på meg osv....Sa til og med at han hadde lyst på baby med meg. Det har han jo selvfølgelig ikke, ville vel bare ha meg i senga, han vil ikke ha noe "løsunge" som han sier.

 

Fornuften sier at han har rett. Er jeg helt gal som i det hele tatt vurderer å beholde? Har aborttime på sykehuset denne uken, men vil ikke gå. Begynner å gråte når jeg tenker på det, men jeg blir jo helt alene. Barnet vil ikke få noen far som vil ha konakt.

 

Vet at jeg kommer til å klare det alene, men at det blir tøft. Lurer bare på om det er rettferdig overfor barnet. Jeg er også veldig redd for at det er noe galt. Fant ikke ut at jeg var gravid før jeg var 8 uker på vei, så har både røyket, drikket og tatt noen medisiner frem til da. Må også si at jeg alltid har hatt veldig lyst på barn, men har ikke trodd jeg kunne bli gravid. Så er jo egentlig glad , men føler at jeg ikke har lov til det, fordi han ikke vil bli pappa. Skulle jo gjerne vært to.

 

hva gjør jeg? kan noen fortelle meg hva som er det rette å gjøre nå. føler at ingen vil at jeg skal beholde.

 

[Anonym bruker]

Hei du

 

Ville bare si at du må følge hjertet ditt. Det hørtes i alle fall ikke ut som om du vil ta abort siden du griner bare du tenker på det. Hadde det vært meg ville jeg tenkt mye på drømmene mine og hva jeg ønsket meg i fremtiden. Selv ville jeg studere i utlandet (noe som jeg har gjort), tenkt på om jeg var klar til å ta vare på et barn og "opp mine egne drømmer". Men hvis jeg virkelig hadde følt at jeg ville ha dette barnet og kom til å angre resten av livet om jeg tok abort så ville jeg nok valgt å beholde barnet.

 

Hvor gammel er du, har du stabil økonomi (hvis ikke så kan trygdekontoret hjelpe deg), har du den utdannelsen du vil ha, hva er dine planer for fremtiden. Dette er ting jeg ville tatt i betraktning før jeg hadde tatt en avgjørelse.

 

Det er bare du som kan ta en avgjørelse og ikke føl deg presset av barnefaren eller andre. Det er kun du som kan bestemme hva du vil og du vet nok svaret selv innerst inne.

 

Lykke til uansett valg.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Hei

 

Det er bare du og ingen andre som kan bestemme om du skal ta abort eller ikke. Siden du skriver du begynner å gråte bare ved tanken og at du ikke vil gå på den timen så ville jeg droppet det og beholdt barnet uansett hva barnefaren sier. Det er du og ikke han som kjenner det på kroppen, det er du som skal leve med valget du tar resten av livet uansett hva du velger. Prøv å tenke fremover noen år i tid, hvordan kommer du til å takle en abort senere? Hvordan tror du at du takler å ha et barn?

 

Selv er jeg akkurat blitt 20 år og blir alenemor til en liten gutt nå snart Etter at det ble slutt med barnefar har jeg funnet meg en ny kjæreste som er helt fantastisk, han tar på seg alt ansvaret som følger med og gleder seg til å bli stepappa for babyen som kommer. Det at du får et barn endrer mye i livet ditt men ikke til det negative! Jeg har ikke fullført noe utdannelse og skal begynne til høste på almenn påbygning før jeg skal 4 år på høyskolen, jeg vet det blir tøft med en liten gutt men jeg vet også at jeg klarer det. Har du ikke familie og venner i nærheten som kan avlaste deg litt er det ingen skam å få hjelp fra barnevernet med tanke på avlastning en gang i mellom. Økonomisk klarer du deg uansett med støtte fra trygdekontoret hvis ikke du studerer/jobber nå.

 

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til, håper å høre fra deg om hva du velger å gjøre Husk at det er du og KUN du som kan ta dette valget!

 

Stor klem fra meg

[Singelmamma og banden]

Hiver meg på her og anbefaler deg å få en telefonavtale eller en kontoravtale med en rådgiver på amathea (tlf nr til regionkontorene finner du på www.amathea.no). Der får du snakket med en nøytral person som kan hjelpe deg til å finne ut hva DU ønsker. Det kan være veldig godt å få snakket med noen som kan dette og som ikke er preget av sine egne følelser når man er i en slik situasjon, og forhåpentlig ender du opp med det valget du selv mener er riktig for deg.

 

Lykke til!

[jenta_]

hallo!

 

takk for svar. Jeg er 30 år, har reist mye. studert to år i utlandet. Har drømmejobben og "god" økonomi. Har familie i byen. De vil jeg skal beholde barnet. Har mange venner her, som jeg har snakket mye med om dette. Det eneste jeg mangler føler jeg er en mann som også vil ha barnet.

 

Vet ikke om dette forandrer oppfatningen deres, men det er hvertfall situasjonen min. Har veldig lyst på barn, og er ikke noe redd for at jeg ikke kan ta vare på det. vet bare ikke hva som er det rette å gjøre.

 

fint å høre fra dere.

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Etter det du skriver nå så ville jeg personlig beholdt hvis det var meg. Fedrene kommer ofte inn på banen etterhvert igjen når de skjønner at de får et barn uansett hva de sier. Hvis han ikke gjør det er det han som går glipp av noe helt fantastisk, ikke du

[skytte72]

hei...... vil bare si at eksen min holdt på nesten likedan som din. han ville ikke ha barn i det hele tatt og jeg følte meg veldi presset til å ta abort. bestilte time jeg også,men dro ikke på den. jeg bestemte meg for å beholde å ikke la meg bli trampet på av han,han var med på leken han også. enklere for disse karene å si at vi må jo ta abort! han var med meg på ultralyd da jeg var 12 uker på vei,å det var faktisk han som var mest ivrig da. nå er jeg snart 14 uker å vi er blitt gode venner å han gleder seg til å bli far, men om vi bli sammen,er det ingen som vet. jeg håper det da........ er du i det minste tvil,så ville jeg ikke ha tatt abort, da vil du angre resten av livet ditt. følg hjertet ditt å gjør det som er det beste for deg:) ønsker deg lykke til.......

[turbojenny]

Det er din kropp, å du må gjøre det DU føler for. Det er du som skal leve med valget du tar. Jeg syntes det virker som om du vill beholde det.Da gjør du det. Du er ikke egoistisk av den grunn. Tvert i mot. Det er barne faren som er det. Du klarer nokk dette helt fint. Du skal se at familie og venner støtter deg mer en du tror...

[Singelmamma og banden]

Jeg ville beholdt barnet om jeg var deg. Du er voksen, har gjort mye, og det virker som om du har det bra, pluss at familie og venner støtter deg - du har MYE å tilby barnet :-) Mye mer enn mange andre av oss her inne. Og bare det at du er i tvil om du klarer å ta godt vare på det viser at du er moden nok til akkurat å klare å ta vare på babyen. Når du i tillegg ønsker deg barn er det godt mulig du vil angre veldig på en abort - men jeg har enda til gode å høre noen som har angret på at de beholdt barnet ;-)

 

Lykke til, pappaen kommer nok etterhvert han også skal du se.

[Singelmamma og banden]

Og du har lov til å være glad selv om han ikke er det!

[motorrypa]

du må gjøre det som er rett for deg.

eneste jeg kan gjøre er å fortelle deg litt om min situasjon.

jeg ble gravid da jeg var tyve. faren gjodre alt i sin makt for å presse meg til en abort. men jeg tenkte som så. enn hvis jeg ikke får flere barn. enn om jeg ikke kan bli gravid flere ganger. enn hvis dette var min sjanse. jeg ønsker meg jo barn. hvis jeg tok abort å det viste seg at dette var min sjanse så ville jeg gått rundt å vært bitter på han for at han presset meg til noe jeg EGENTLIG ikke ville. å jeg kom til å være bitter på meg selv for at jeg lot meg presse.

jeg tok ikke abort.

det er den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt i mitt liv, men også den tøffeste fordi jeg viste at jeg kom til å bli alene med denne ungen.

 

jeg kjørte min datter i barnehagen for en time siden, hun er 4 år gammel å den nydeligste skapningen på kloden.

jeg ville ikke ha gjort noe annerledes hvis jeg måtte ha gjort det på nytt.

 

så står jeg her i dag. gravid på nytt. med en mann som jeg også denne gangen bor sammen med. men av andre grunner enn sist så ser det ut til at jeg kommer til å bli alenemor på nytt og det skremmer meg ikke en gang. fordi jeg vet hva jeg går til. klart det er tungt innimellom å være alene med et barn. men det er så utrolig mye mere som er positivt med det å ha barn enn det som er negativt.

jeg vet det høres ut som en klisje. men et hvert barn er en velsignelse.

 

stå på. gjør det som føles riktig for deg. ikke det som alle andre mener er riktig.

å jeg er sikker på at hvis du velger å beholde så vil du etterhvert oppdage at du mye mere støtte rundt deg enn du kanskje tror akkurat nå.

 

klem...

 

[Anonym bruker]

hadde en sånn eks jeg også, så veit hvordan det er...hadde bestillt time til abort, men dro ikke! og det til tross for at jeg hadde en sønn på 3 mnd fra før, (samme barnefar) og visste at jeg kom til å bli alenemor! jeg er nå 24 år, sønnen min er nå 3 og dattra mi er 2! 1 år og 15 dager mellom de:) vet ikke hva jeg skulle gjort uten barna mine...vi koser oss masse!!!! (de har ingen kontakt med barnefar)

så hadde jeg vært deg hadde jeg fulgt hjertet:) Lykke til, og vit at det er mange i din situasjon som forstår deg:)

 

[dansejentes mamma]

Korleis gikk dette?

[jenta_]

hei alle sammen!

 

Tusen takk for alle svar!

 

En liten oppdatering: Hadde time på sykehuset forrige uke, men klarte ikke å gå, så jeg er fortsatt gravid. Har ikke snakket med "idioten" siden torsdag, men han vet at jeg ikke har tatt abort ennå. Han er ikke så veldig happy for det, mildt sagt, men nå har jeg snakket med så mange som mener jeg må tenke på meg selv og ikke han, så jeg prøver det. Tror jeg har noen dager til å bestemme meg/ombestemme meg på, men tror jeg kommer til å følge følelsene denne gangen. Jeg er stort sett en jente som gjør det fornuftige, og det som er "forventet" av meg. Det riktige liksom, bare at nå så er det ingen ting som virker riktig. Jeg klarer bare ikke å ta abort. Har lest mange av innleggene deres her inne, og dere virker som flotte og sterke jenter. Vil også anbefale de av dere som usikre å snakke med Amathea. Meget dyktige folk!

 

Det jeg er mest redd for nå, er om det er noe galt med barnet. Er det ingen andre som har sånne tanker?

 

 

[lailalisa]

Hei på deg:)

Jeg er i akuratt samme situasjon som deg, og det er faen meg helt jævli!! Huff!! Jeg er gravid i 15 uke nå Barnefar stakk av da han fikk vite jeg var gravid og ville beholde barnet!!! Han mener jeg ødlegger livet hans og alt det tullet der!! Han er en drittsekk, og jeg nekter å høre på han!!! Selvfølgelig er det trist at bebien vokser opp uten en far:( Men jeg skal bli verdens beste mamma, og jeg gleeeder meg:)

 

Masse lykke til:)

Mange klemmer fra meg:)

[Singelmamma og banden]

Så fint at du egentlig har valgt å beholde. Pappaene til mine er ikke akkurat happy noen av de, men ungene er i alle fall glade for hverandre, og det teller mer for meg.

 

Jeg er også redd for at noe skal være galt med barnet. Tør liksom ikke glede meg før etter ultralyd. Men jeg er nå 12+2, og jeg har kjent det første lille spark. En helt magisk følelse :-) Og det beste er at min bestevenninne også er gravid! Termin 3 uker etter meg! Nesten for godt til å være sant :-)

[AneB]

Jenta_!!! Ble veldig glad da jeg leste lengre nedi denne tråden at du ikke hadde gått til abort-timen din.

Var som å lese om meg sjøl, det første innlegget ditt.

 

For 2 uker siden ble jeg mamma til en helt nydelig jente.

Jeg kan love deg at det blir tøft, og at det blir mange tårer, men du kommer til å greie deg helt fint!!!