Kan jeg prøve nå?

[Anonym bruker]

Jeg avsluttet studiene mine i juni, og begynte å jobbe fulltid i starten av august, altså for 2 måneder siden. Jeg sluttet med p-piller forrige måned etter at jeg hadde oppkastsyke, og skulle egentlig begynne igjen etter at jeg fikk mensen igjen, men nå har mannen min og jeg snakket om at tiden kanskje er inne for at vi prøver å bli foreldre. Vi har begge to kjempelyst på barn, men det har vært satt på vent så lenge jeg studerte og lette etter jobb.

 

La oss si at jeg skulle bli gravid innen jul, vil det virke rart overfor arbeidsgiver at jeg ble gravid så fort, eller er det ingen grunn til å tenke på det? Jeg vil jo da hvertfall ha jobbet i et helt år før jeg må ut i permisjon. Og jeg føler det begynner å bli på tide å få barn. Jeg er fortsatt i midten av 20 åra, men mannen min har rundet 30.... Er jo litt viktig å tenke på det også, synes nå jeg. Hva tror dere?

[Gjest]

Syns arbeidsgjevar må forvente at det kan skje, når han tilset kvinner i denne alderen:) Ville ha begynnt, hvis de er klare for det! Er ikkje noko å tenke på. Du har jo jobba eit år når du går ut i permisjon. Det er mi meining!

[janus-guttemamma]

syntes ikke du skal tenke så mye på det. Tenk om du venter et par år.... får tilbud om en ny og mer spennede jobb, og så skal du vente et par år på at det er "greit" for den arbeidsgiveren også?

Da flyr tiden fort.

 

Det passer aldri helt perfekt, man må bare ta sjansen når man har anledning!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Personlig synes jeg det er ALT for tidlig... Man bør vel gi arbeidsgiver litt tilbake før man tar seg et år av?

 

Vet det er mange som mener det bare er å gi jernet, men jeg føler at alle har et ansvar for fellesskapet på en arbeidsplass også..

 

 

[Maigutt07 + maijente10]

Kvinner skal IKKE diskrimineres eller ha noen ulemper i forhold til arbeidslivet pga. graviditet, det er jo ikke vår "skyld" at det er vi som kan bli gravide og ikke menn. Kvinner kan jo ikke la være å befolke verden pga. at de har en jobb heller. Nei, jeg synes du skal begynne i ny jobb og samtidig prøve å bli gravid jeg! Et år er lenge det, og du har lært og utført masse på arbeidsplassen inntil da. I tillegg kan det jo ta litt tid å bli gravid da. Jeg var på jobbintervju igår og er 8 uker på vei jeg, det passer liksom aldri helt uansett;)

[Luans mamma]

Dette var så artig å lese,fordi det var akkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv

 

Jeg er også i midten av 20-åra, nyutdanna og har jobbet som lærer siden august, dvs. 3 mnd. Mannen min har også rundet 30. Vi ville vente med å få barn pga mine studier,men vi har vært klar for det en god stund. Vi snakka om å prøve rundt juletider, men så går som regel ikke ting helt etter planen. Jeg er nå 7 uker på vei, og får kanskje jobba ut skoleåret, det kommer jo an på formen min. Jeg er veldig spent på reaksjonen til alle på jobben. Kommer ikke til å fortelle det før etter nyttår.

 

Når man tenker over det, passer det jo i grunn aldri å bli gravid. Så jeg sier bare: Tenk på privatlivet først. Vil dere ha barn; stå på! Man kan ikke gå rundt og ta hensyn til alle andre resten av livet. Det får man ingen ting igjen for!

[2 gutter og 1 jente]

nei, arbeidet tar nok tid av livet likevell. Hvis du og samboeren din begge er klar for å prøve å få barn, og ønsker det, så er jo det den mest naturlige ting i verden. 3 uker etter at jeg begynte i min nye jobb, også lærer, oppdaget jeg at jeg var gravid. Rektor på min skole sa at han nesten hadde regnet med at det ville skje og hadde full forståelse for at jeg og mannen min ønsket å stifte en familie nå som inntekten var sikret litt. Er det ikke sånn det ofte blir da? Vi venter til vi er ferdig med studiene, for det er det fornuftige å gjøre, men da er vi stort sett så klare for barn at vi ikke kan jobbe flere år før vi begynner. Nå for tiden studerer vi jo gjerne til vi er midt i 20-åra, og da har vell mange av oss begynt å kjenne lysten på å bli en familie. Jeg hadde ihvertfall det. Lykke til!