Så utrolig vanskelig å ikke si noe! :-)

[Gjest]

Ungene går på trim en gang i uken og vi foreldre sitter da på siden og ser på. Så plutselig sier venninnen min til en annen der "Ja, jeg hører dere venter familieforøkelse?" hvorpå denne bekrefter det og opplyser at terminen er i april. Vi bor på et lite sted sånn "alle kjenner alle" (ikke helt da, men de fleste vet hvem de fleste er), og så begynte de å diskutere hvem flere som ventet små nå og ramset opp en i november, en i januar og da to i april og så sier hun som venter nå "Ja, også kan det jo enda komme flere da!" Og jeg sitter der og kniper sammen munnen og forsøker å ikke stråle eller smile for jeg vet jo at om alt går bra så kommer det i hvertfall en liten i juni også :-) Å, så vasnkelig det er å ikke si noe av og til!!!! Er bare i uke 5 og vil ikke si noe før uke 12, men det holdt hardt i går altså, hehe...

[Gjest]

Hehe.. Da er vi likt Alva, jeg hopper inn i uke 5 i morgen.. Det er SÅÅÅÅÅÅÅ Vansklig og ikke si noe til noen... Usj...

[Regnbuemor til 2]

hihihi... Der har jeg sprukket for lengst. Vi reiser jo til Danmark for inseminasjon, og mange vet når vi har reist, og da spørr de da. Hvordan gikk det denne gangen?? Må jo svare liksom! På jobb er det lurt at de vet, for der er det mye jeg ikke kan gjøre nå. Løft og rydding på frysere og slikt, så de vet. Tror alle vet nå jeg. Tenker sånn at om det går galt så er det mange som vet hvorfor jeg er lei meg, men det kommer til og gå bra, så det så. Kan tenke meg at det er veldig vanskelig og ikke si noe. Du får si du bare er så glad i høste, om noen fersker deg i og smile litt for mye:)

[Gjest]

Hehe... Ja kanskje det! Da blir jeg i hvertfall ikke trodd, de fleste vet at vinterhalvåret ikke akkurat er min favoritt ;-) Gjør ikke noe om folk misstenker det ene og andre så lenge bare har vett nok til å ikke spørre direkte, for jeg vil ikke svare enda. Vil vite at alt går bra først og vil at 4 åringen skal være en av de første som får vite det, og han får ikke vite noe før etter en ul rundt uke 11-12, så da så! :-)

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Ja jeg vet, dette er kjempevanskelig!!! Jeg har egentlig bestemt meg for å fortelle det i midten/slutten av november til familie og venner.

MEN, jeg sprakk alt igår.... en klasse veninne fortalte at hun endelig var gravid igjen etter en SA og hun var 17 UKER og ikke sagt noe før nå!! (var ju bare nødt å fortelle at de eneste jentene i klassen nå var stappet av gravidhormoner)...hehe..stakkars guttta....;-)

[Phobia]

Jeg synes også det er kjempevanskelig å holde munn om dette. Har sååå lyst å fortelle.....Men har bestemt meg for å vente til etter UL i uke 11-12 jeg også. Siden det gikk galt sist.

Føler derimot at tiden snegler seg avgårde......Er bare 5+4 idag

[BensMor]

Jeg var så sprekkeferdig at jeg måtte fortelle det til en venninne som bor i en annen by, og som har hatt flere prøverørsforsøk. Hun forstår hvordan jeg har det, og så er hun såpass langt borte at jeg ikke trenger være redd for at nyheten spres. Dessuten stoler jeg på henne.

Som deg har jeg tenkt å vente så lenge som mulig før jeg forteller det, mye pga at jeg var glad ikke alle visste det da jeg mistet sist gang (trodde jeg var 13 uker på vei, og hadde mistet i uke 11).

Lykke til! Du får prate masse om det med din kjære og se om det hjelper. Og her inne!

[Gjest]

Jeg her en venninne som vet om det, hun er også den som vet at jeg mistet sist og hun sier ikke noe, det vet jeg. Antagelig kommer naboene våres (et vennepar) til få vite det også nå, men der er det stopp! Neste etter det som skal få vite noe er 4 åringen :-) Men er veldig glad i BiM ja!