Nå blir spiren min ødelagt.....om d er spire inni der:( Om sorg.....

[Sussa85 - snart 2?]

Lei å være redd....og grine......nå må jeg gjøre noe....

 

Pappa er veldig deprissiv...prøvd å tatt livet sitt før jeg kom til...(mange år før meg)........hatt mage deprissive perioder etter det.....vært innlagt...mormor som var pådriver for det...hun som tok vare på han..og så når det var galt....hun døde for 3 år siden av kreft...nå er d opp til meg å ta vare på han..min egen far...er så sliten.....

 

Var på besøk hos han isted...."jeg er så lei av å være langt ned..orker snart ikke mer":....nå er jeg ihvertfall ødelagt....

 

Viste ikke hva jeg skulle gjøre..takke gud for at jeg er en "sterk" person...prøvde å snakke om det...jævli nok....fortalte han at han kansje skal bli bestefar og at jeg trenger han.........det så ut til å hjelpe litt..snakka om hjelp til snekring osv...men..kun en liten dråpe i havet...

 

I mårra drar jeg dit på nytt..skal spørre rett ut..om han vil ha hjelp...sier jeg at han må er d ingen vei tilbake....kan ikke forlate han ett sekund før de henter han...dette er så helvetes grusomt...og jeg hater meg selv fordi jeg ikke klarer å hjelpe han....

 

Mamma (de er skilt selfølgelig) skal hjelpe meg....men aner ikke hvordna jeg skal gjøre dette......håper ikke han vil hate meg for å skaffe hjelp..savner mormor sånn..hun viste alltid hva man skulle gjøre....åå..mormor hvorfor måtte du dø...alt er så vanskelig nå...og jeg har såå sinnsykt vondt i magen....livredd for at d nå kanksje er en spire inni der som påvirkes av dette:(

 

Vet ikke hvorfor jeg forteller dette......har jo mamma å snakke med.....men...

 

Håper "babyen" vår kan redde han......

[starfire]

*legger armene rundt deg*

Oj da, sussa... dette var ikke godt aa lese.

Sitter her og graater for deg, jeg.

 

 

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Å! en baby kan gjøre mer enn du tror!!! Men efekten kommer ikke før babyen er ute... er du gravid tviler jeg på at fosteret blir påvirket av dette! Lille gullet mitt tålte en kollisjon i 21 uke! Bilen ble totalvrak... Det er en forholdsvis stor påkjenning!

 

Bestemoren min har vært deppa i over 10 år... Livsgnisten hennes forsvant da bestefar døde, og hun har sagt rett ut at hun ikke har noe å leve for! (hun har oss 6 barnebarna)

 

Da jeg var gravid fikk hun spørsmål om hun gledet seg til å bli oldemor. Da sa hun, mens jeg stod der høygravid: "Nei! Det er en så grusom verden å vokse opp i nå. Nei, uff!" DET var et slag i trynet, det!

 

MEN da lillegull kom endret alt seg! Jeg har aldri sett en sånn livsgnist hos bestemor før! Den gamle damen virkelig stråler opp når hun ser Nikolay! Hun virker i bedre for om humør ellers også! Det er så utrolig deilig!

 

Nei, skaff hjelp til pappaen din, du!!! Han blir nok sur der og da, men han kommer garantert til å takke deg i etterkant! Han er heldig som har ei så omtenksom datter som du! Men ikke si at han skal bli bestefar før du har en positiv test! det kan være vondt for ham å få slike falske forhåpninger...

 

 

Lykke til og god bedring med pappaen din!!! :-)

[attpåklatt!!]

Satt akkurat og tenkte på deg... har ikke sett deg her i kveld, og nå skjønner eg jo hvorfor.

 

Først vil eg si: IKKE hate deg selv! Det kommer det ikke noe godt utav!!

Han vil nok ikke hate deg... ihvertfall ikke når han blir frisk!!

Du lurer hvorfor du forteller dette... for det hjelper alltid å snakke om ting!!! Og ofte hjlper det å snakke med noen som ikke står midt oppi det.

 

Har du en spire går det bra med den... tror det skal mer til hvis det er ment for å bli!!

Stakkar deg som har vært syk så lenge også, dumå være ganske tom nå... vet ikke mer hva eg skal si.. du har nok gjort det du kunne i dag

Prøv å få sove!!! Sikkert ikke lett, men du trenger det hvis du skal kunne hjelpe han...

Sender deg mange gode varme klemmer og tanker!!!!!!!!!!!

[Lone35 =0)]

Huff Sussa!

Jeg kjenner meg så igjen. har en bror som har hatt problemer i mange år. Og en mor som til tider er ganske spesiell. Det er vanskelig å skulle ta vare på syke søsken og foreldre, attpå at man har familie sjøl. Man får masse dårlig samvittighet og vondt inni seg. man føler maktesløshet. Men ettersom din far er voksen er det kommunen sitt ansvar å finne løsninger for han. Du skal selvfølgelig komme på besøk å støtte han, men pass på at det ikke blir en belastning. Du kan brenne deg ut. Men selvfølgelig, hva gjør man ikke for sine kjære foreldre. Men det er altså ikke meningen at rollene skal snus om på her. DU er fortsatt hans DATTER og ikke hans MOR. Jeg skjønner at du savner mormoren din. Men du skal ikke ta over hennes rolle. Be om hjelp!

 

Stor trøsteklem fra :0)

[Sussa85 - snart 2?]

får nok ikke sove mye i natt...ser for meg d værste konstant...

 

nei...får vel dra til han i mårra..med nye krefter..og gjøre noe..for dette går ikke....

 

Innerst inne tror jeg han vil ha hjelp..men samtiditig så vil ha ha slutt nå.....

[attpåklatt!!]

Ja, det høres bra ut... gjør det du føler er rett for deg, men ikke slit deg ut!!!

Og, de fleste vil faktisk ha hjelp, det krever bare så ufattelig mye mot å innrømme det!

 

Og husk det er mange som kan hjelpe han! ring litt rundt i morgen du og sjekk hva tilbud han har rett på.. du trenger mer hjelp enn det du kan gi han alene... sånn er det bare!!!!

 

Lykke til!

[Lone35 =0)]

Det er noe som heter tvangsinnleggelse. Og ettersom du er datteren og myndig, kan du snakke med legen hans og skrive under på at han kommer til kyndig hjelp. Det er ingen skam å få hjelp. Det er det eneste jeg kan råde deg til ettersom jeg forstår. Han virker jo fullstendig ute av seg. Du må lette byrden din, Sussa!

 

Klem

[kirsty*2barnsmamma]

Er enig med lone, du kan få ham tvangsinnlagt... du må be om hjelp! Ikke vær redd for det vennen!!! Sender deg en stor klem! Håper virkelig ting går din og din families vei snart!!!

[Gjest]

Ring en krisetelefon for psykisk helsevern. De hjelper også pårørende tror jeg, og kan forhåpentligvis rettlede deg til hvor du kan hendvende deg. Kirkens SOS 815 33 300 - døgnåpent. Du trenger også støtte i de valgene og tankene du bærer på nå.

 

Ellers kan jeg fortelle at jeg skjønner hva du sier ang spiren... hadde en kjempevanskelig situasjon ang mitt forhold til min far når jeg var i 1 trimester. Jeg gråt så masse at jeg var sikker på spiren ville flytte ut i ren desperasjon. Men det gjorde hun ikke...nå er hun 1 år, men kjenner ikke morfaren sin noe særlig. Hun er veldig glad og fornøyd liten jente...som har smilt i hele dag.

 

Du blir en erfaring rikere av dette, og all erfaring er god erfaring, selv om den er vond å bære med seg! Sussa...du kommer deg gjennom dette, og du har mammaen din som støtter deg virker det som : )

 

Tenker på deg....

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Hei Sussa,

Skjønner at du virkelig har det tøfft nå.. STOOR trøsteklem...

Kanske du kan finne noen tips ut i fra denne ........

 

Beste veninnen min var i en slik situasjon som deg for 2 år siden (untatt at dette gjaldt hennes mor).

Moren hadde prøvd å ta livet sitt flere ganger og ettervært ble det nok. Hun hatet og elsket sin mor på en gang, men klarte ikke å leve et normalt liv selv p.g.a. frykt om hva som skulle skje..

Det endte med at hun kjørte sin mor ned på psykisk akuttavd. på sykehuset. Der så sjekket legene henne for et døgn, og de ble da tilbudt å tvangsinlegge henne.

(skjønner at dette er veldig tøft, da de anhørige var nødt å tilfeldig umyndigjøre henne)

Uansett, etter 5 mnd på lokket avd kom hun hjem og startet et nytt liv. Veninna mi ble mamma til en liten jente her i våres, og hun har nå et helt fint familieforhold med verdens stolteste bestemor !!!!

 

konklusjon, hvis du har krefter å fighte litt med systemet, så er det virkelig håp for at du og din far kan få et fint liv videre...kanske han blir den lykkelige bestefaren, bare han får den profesjonelle hjelp han trenger først...

(sorry dette ble litt rotete, men håper virkelig at du finner ut hva som passer best for dere..)

 

Lykke til!! og prøv nå å få opp motet vennen... ;-)

 

[Sussa85 - snart 2?]

problemet er at han har vært innlagt før...

[*jumanji*fikk jente 31/5]

huff huff... da skjønner jeg virkelig at du sliter... Men hvis han ikke vil ta emot hjelp og det ikke gir resultater ved innlegelse. Da har du virkelig gjort det du kan gjøre Sussa.. skjønner frustrasjonen din, men ikke tenk stygge tanker om at du ikke hjelper nok osv. (Det er nok mange foreldre der ute som skulle ønske at barna deres brydde seg slik som deg.)

gjør det du orker, men ikke la det gå ut over helsa di.... (vet ikke om du selv går og snakker med noen om dette, men jeg kan virkelig anbefale og oppsøke psykolog e.l. for din egen skyld) Har selv gått en del i familieterapi p.g.a.en alkolisert svigermor, og det hjelper med litt inspill fra andre....

igjen stor trøsteklem!! og håper virkelig det ordner seg for deg og den lille spiren som kanske har flyttet inn.......

 

[Sussa85 - snart 2?]

takktakk...jg får ringe etter hjelp i morgen:(

[Sussa85 - snart 2?]

Dytter til veronica

[**Håper**]

Åååå, kjære sussa.

 

Dette må være tøft for deg. Klarer liksom ikke å få fram noen ord. Får dette må være forferdelig. Helt klart at din pappa trenger god hjelp nå.

Når man er depressiv trenger man virkelig å få hjelp.

Innser han det selv da?

 

Tenker masse på deg og håper dette skal gå bra.

 

Stooooor klem

[vicky1984- FØDEKLAR :D]

uff da sussa... dette var leit og lese om...

håper virkelig alt ordner seg idag til det beste....

du er meget flink som er så sterk når det gjelder dette med faren din...

 

når har du IKM???

om det er en spire i magen din, håper jeg h*n blir hos deg...

masse lykke til og fortsett og vær sterk....

 

takk for at du delte dette med meg også da

[Sussa85 - snart 2?]

Håper han innser d selv..skal dit etterpå......

[Lillegullet130707]

Tenker på deg Sussa!!!!

 

Stor god klem fra meg!

[**Håper**]

Godt du skal til din pappa etterpå.

Jeg har hjulpet flere av mine venninner som har vært langt nede og hatt mye depresjoner. Og tilslutt innså de at de måtte søke hjelp. Og nå går det mye bedre for de heldigvis. Og jeg var der for de. Visste at de kunne komme til meg å gråte ut om de trengte det. Ikke så mye jeg fikk gjort, men jeg lytta og viste at jeg var her.

 

Nå er jo din pappa det dreier seg om da. Men om han er veldig depressiv så trenger han nok hjelp og ikke minst at du også er der for han. MEN, kanskje du bør ringe krisetelefonen som er nevnt over her for å si at du er veldig bekymra for din pappa.

 

Tenker på deg....

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei!

Lykke til!

Håper at alt ordner seg for dere!

[Serial mom]

Ville bare innom å gi deg en KJEMPESTOR klem, jeg,sussa!

 

Tror helsevesenet etterhvert begynner å ta sånne ting på alvor og er raskere med å hjelpe enn før,men aner jo ikke åssen det er på ditt hjemsted.

 

Du er kjempegod som tar deg av pappan din slik,sterke damen:-)

 

Har selv en i familien som vi konstant er redde for,at hu ska ende med nok en overdose(har hatt 8,hittils har de redda henne...)

 

*Varme klemmer og gode tanker*

[Sussa85 - snart 2?]

Har ikm til helga tror jeg...

[Lessen]

ULTRASTOR "tenkerpådegklem" fra med til deg

 

klem fra

[Sussa85 - snart 2?]

Dytter opp for en som ville lese....