Gode smerter? Hva er det?

[mølle]

Jeg må bare få si at jeg blir litt provosert på de som sier at smertene under en fødsel er gode smerter fordi det er en så høy premie. Det er selvsagt helt individuelt, men jeg sitter ikke igjen med den følelsen. Etter mange timer i smerte fikk jeg endelig en etterlengtet epidural. Men det ble ikke helt slik som jeg hadde håpet. Epiduralen virket ikke og jeg hadde fortsatt like mye smerter. Fødselen stoppet opp, ikke riene, men åpningen og jeg ble satt på dypp for å øke riene. Det var rett og slett uutholdelig.

 

Nå et år etter sliter jeg fortsatt med tanken på fødselen. Vi vurderer å bli gravid igjen men jeg holder igjen. Jeg er livredd for å utsette meg for slike smerter en gang til. Jeg har spurt legen min om jeg kan få innvilget KS hvis jeg blir gravid, men det vil han ikke anbefale. Jeg er redd for det også for KS er jo faktisk et kirurgisk inngrep.

 

Da kan det altså være t vår lillegutt blir enebarn.

 

Så til dere som mener at en fødsel innebærer gode smerter. Ikke alle er lik

[Gjest]

Jeg hører om alt for mange som opplever at epidural ikke virker. Jeg har født to barn, begge med epidural, og det virket veldig effektivt på meg. Så jeg har vært blant de heldige som det virket på. Men jeg hører stadig om mødre som har fått epidural uten at det har virket. At ikke legevitenskapen har kommet lenger enn det! Epidural har jo vært i bruk så lenge at legene burde være rutinert på å gi det nå, så at det fremdeles er så mange som utsettes for at det ikke virker - det er sørgelig og det er rart, syns jeg.

 

Jeg forstår godt at du er redd for å føde igjen. Keisersnitt er som du sier et kirurgisk inngrep, selv ville jeg ikke tatt det hvis det ikke var nødvendig. Hvis du skulle ta keisersnitt, må du regne med å ha noe smerter etter fødselen. Mitt råd er at du undersøker skikkelig. Du kan jo be om å få snakke alvorlig med en lege om problemet ditt, og høre om epidural kanskje vil kunne virke på deg denne gangen. Jeg vet ikke hvordan det er, om man opplever at epidural ikke virker en gang så kan det kanskje virke mye bedre en annen gang.

 

Jeg lurer selv veldig på det mysteriet med epidural, fordi det er et mysterium det der, at på enkelte virker epidural kjempebra, mens på andre virker det ikke. Jeg lurer veldig på hva det der kommer av, at så mange opplever at epidural ikke virker.

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg er helt enig med deg i at fødselssmertene ikke er "gode" for oss alle. Er gravid med nr. 3 og har fått innvilget keisersnitt pga. sterk fødselsangst etter de 2 foregående fødslene. Hadde epidural første gang og den virket kjempefint på åpningsriene, men pressriene var alldeles grusomme. Under forrige fødsel fikk jeg ikke epidural i det hele tatt. Kvinner har født barn i 1000-vis av år uten smertestillende, men jeg klarer ikke tanken på å gjennomgå det marerittet en gang til. Klart man i ettertid ser at man sitter igjen med en nydelig baby og at det var verdt det. Men tanken på å gjennomgå noe slikt igjen ødelegger både livskvalitet og nattesøvn. Jeg gleder meg på ingen måte til å bli lagt på operasjonsbordet og få buken sprettet opp, men for meg så er det denne gang et bedre alternativ.

 

Synes det er synd at du ikke skal få flere barn pga. redsel for fødsel. Men om du skulle bli gravid igjen og tar opp med sykehuset hvordan du har det, vil de nok ta deg på alvor og tilby igangsetting av fødsel samt epidural eller alternativ keisersnitt. Du må tåle et par omganger med samtale, men de aller fleste jordmødre og leger er tross alt hyggelige mennesker.

[Polyanna71]

Jeg er en av dem som opplevde fødselssmertene som "gode". Ikke pga. resultatet - jeg har så dårlig fantasi at så langt kunne jeg ikke tenke - men fordi de for MEG var helt annerledes enn andre smerter, som of eksempel når man skader seg. For meg var det mer som vondt når man trener: En muskel som jobber så det skikkelig gjør vondt, men ikke skader. Det handler dels om hvordan kroppen håndterer riene - noen får muskelvondt andre steder enn i selve livmoren, og de smertene er jo mer som "andre" smerter. Og dels handler det om hvilke forventninger man har. Hjernen er rar sånn. Den gir oss til dels den smerten som vi forventer oss. Det er bevist at de som går til fødselen med en forventning og stor smerte i større grad opplever akkurat det, enn de som er mer fokuserte på jobben de skal gjøre. Dette er det opplyst altfor lite om for gravide! Boken "Fødsel uten smerte" burde vært obligatorisk lesning!

 

Uansett, du hadde en fæl opplevelse! Det må ha vært skrekkelig å vente på at epiduralen skulle virke og så gjorde den ikke det!

 

En trøst: Andregangsfødsler er så godt som alltid 100 ganger lettere enn den føste. Hvis min første fødsel var en 8-er på en smerteskala fra 1-10, så var min andre MAKS en 2-er. Kanskje en 1-er.

 

Jeg håper du får noe å snakke med om dette før neste gang!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har vel vært oppe i akkurat samme problemstilling som deg. Opplevde fødselen som skikkelig vond. At fødselen var igangsatt hjalp vel ikke heller, slike fødsler er jo kjent for å ofte bli vondere. Epiduralen tok de skikkelig vonde smertene i magen, men det kom jo nye vonde smerter nedi bekkenet med det samme. Det eneste gode med hele fødselen var at jeg fikk pudental bedøvelse når det til slutt måtte brukes tang for å få barnet ut. Så de smertene jeg hadde gruet meg aller mest for unnslapp jeg.

 

Når jeg ble gravid igjen var det på sett og vis planlagt, samtidig klarte jeg ikke å tenke på det som hadde med fødselen å gjøre. Gikk vel i begynnelsen rundt og var gravid uten å orke å tenke på det. Tenkte på om jeg skulle forsøke å be om KS, samtidig virket det jo kjempe skummelt det også. Hører jo så mye om at det tar lang tid før man kommer seg etter operasjonen, at det kan gå betenelse i såret etc.

Vel, nå ordnet ting seg så fint at jeg faktisk MÅTTE ta KS. Fikk vite ved ordinær UL at det var 50% sjangs for at det ble slik. I uke 23 fikk jeg beskjed om at det var større sjangs for KS enn ikke, og i uke 28 fikk jeg bekreftet at vanlig fødsel ville være umulig. Det føltes utrolig deilig! En stor lettelse. Endelig kunne jeg slappe av i forhold til fødselen.

 

Før keisersnittet fikk jeg også vite hvorfor epiduralen hadde virket så dårlig under fødselen. Anestesi legen hadde forsøkt flere ganger å sette epiduralen på et sted hvor han ikke fikk det til. Til slutt gikk han litt lenger opp i ryggen. Dermed virket ikke epiduralen så langt ned i bekkenet som den burde. Hadde han i stedet gått lenger ned hadde jeg mest sansynlig fått en mye bedre virkning av epiduralen. Dumt.

 

Vel, KS var en drøm i forhold til fødselen. Hadde forventet at det skulle gjøre vondt i lang tid men den gang ei. Det første døgnet når det gjør vondt får man smertestillende. Følte meg generelt sett i mye bedre form etter KS enn etter ordinær fødsel. Reiste også hjem fra sykehuset to dager tidligere etter KS.

 

Nå skal vi ikke ha flere barn, men skulle vi hatt det er det ingen som ville fått meg til å gå gjennom en ordnær fødsel nå når jeg vet hvor mye bedre opplevelsen er med KS.

[mølle]

Tusen takk for fine svar.

Nå vet jeg iallefall et jeg ikke er helt på tryne som tenker slik jeg gjør.