Noen solskinnshistorier?

[StoltMammaForFørsteGang]

Hei.

 

Jeg har vært en av de heldige som har blitt gravid på første forsøk. Var innom "Bli gravid"-sidene noen dager i den forbindelse - det dukket opp mange spørsmål og mye usikkerhet. Jeg rakk i løpet av noen dager der å bli "glad i" disse sidene - når det er tidlig i svangerskapet er det godt å kunne dele ting her, mens man venter på å fortelle til andre. Jeg har ikke vært veldig aktiv etter at jeg kom over hit på "1. trimester", men jeg har vært innom nesten hver dag og lest. Nå kjenner jeg et stort behov for å høre noen solskinnshistorier, fordi den tryggheten jeg kjente på "Bli gravid" har blitt til utrygghet her på "1. trimester". Jeg skjønner at behovet er spesielt stort for å dele med noen når ting går galt - men etter å ha lest virker det som det skjer for "nesten alle"...

 

Noen som vil dele en solskinnshistorie med meg?

 

[Gjest]

Antagelig så er det fordi dette faktisk skjer "nesten alle", for meg skjedde det ikke før tredje gang. Men ikke alle, min mormor har 7 barn og aldri mistet har hun fortalt. Vet ikke helt hva du mener med solskinnshistorie da, men husker i hvertfall da nr 2 var underveis så skjedde to ting på en gang i uke 7. Jeg ble syk, influensa med feber og jeg fikk blødninger. Ble kjemperedd så klart og reiste til sykehuset for en sjekk. Fikk innvendig UL, men legen så bare en tom fostersekk og sa at siden jeg var syk så hadde jeg antagelig mistet i en MA og måtte til utskrapning, jeg fikk komme tilbake om en uke bare sånn for sikkerhetsskyld. Da ble jeg jo enda mer lei meg og legen klarte å lire av seg at det sikkert var like greit at det gikk slik for influensa med feber så tidelig kunne gi missdannelser på fosteret. Joda, lenge leve empatien...

 

En uke etterpå fikk jeg ny ul, hos en annen lege(!!) og der fant de et levende foster med bankende hjerte :-) Likevel slapp ikke bekymringen med tanke på hva han andre legen hadde sagt, ike før UL i uke 20 hvor jordmor beroliget meg med at alt så flott ut. I dag er lillegutt en velskapt og aktiv liten 2 åring :-)

[StoltMammaForFørsteGang]

Skremmende at det skjer med så mange. Jeg kjenner ingen som har gått igjennom slikt, men det kan jo være mange som har gjort det og som ikke har fortalt det. Solskinnshistorie var kanskje og ta litt i, men jeg har bare behov for å høre om de gangene det går bra også. Håper du slipper flere negative møter med leger (hørtes grusomt ut!), og at det går bra for deg denne gangen. Så får jeg sende noen tanker til din mormor neste gang bekymringene blir for store...

 

[tina 79:)]

Hei Håpefull.

 

Jeg er enig med deg, det er ikke lett å holde motet oppe når man leser de triste historiene her inne. Forskjellen fra Bli Gravid kan ikke bli større føler jeg. Jeg er selv 1. gangs fødende, og har derfor ingen personlig solskinnshistorie å komme med, men er så heldig at jeg er en del av en stor jentegjeng, der alle plutselig begynte å produsere barn for ca 2 år siden, den ene etter den andre kom og fortalte at de var gravide. Det var kjempekoselig. Jeg var ikke i den situasjonen at jeg selv hadde tid til å få barn akkurat da, men jeg nøt å følge alle disse kommende mødrene gjennom ganske ulike svangerskap. Felles for dem alle var at de faktisk kom seg helskinnet igjennom hele gjengen, uten de store plagene, og fødte friske velskapte barn som perler på en snor. Nå er disse barna fra 6 til 16 måneder gamle, og alle sammen er friske oppegående barn. Når jeg føler meg litt redd og nedfor, så tenker jeg på alle disse herlige mødrene og barna deres, og da blir jeg oppmuntret igjen!

 

Har også lest alt jeg har kommet over av litteratur om den første sårbare perioden, og funnet ut at vi har egentlig ikke så mye å være redde for. Den skremmende statistikken på aborter kommer fordi det regnes med aborter som skjer før man selv aner at man er gravid. Disse abortene kommer som regel som en litt forsinket mens. Når man har passert 5 uke, er muligheten for abort bare 15%, og den synker jo lengre ut i svangerskapet man kommer. Så selv om det føles som om "alle" opplever abort, så har jeg over 15 venninder som motbeviser det

 

Jeg håper vi kan begynne å lage litt flere gla´tråder her inne også jeg, sånn at vi slipper å bekymre oss så mye.

 

Lykke til med svangerskapet. Stor klem

[glafruen]

Jeg har en "solskinnshistorie"..øhh..trur jeg..

 

....jeg mistet i sa ,MEN BLE GRAVID IGJEN RETT ETTERPÅ.. (og det er det som er det viktigste!!) Og nå er jeg 12 uker gravid og har vært på ul og sedd at lillingens hjerte banker som bare det..pluss at armene rørte på seg... :-) :-)

 

Det var så herlig,fikk sålyst til å bare gråte der,av glede..så veldig veldig dumt at ikke mannen min var med den gangen (var 10 uker da), så kunne vi delt det spesielle øyeblikket.. har bilder,men det blir ikke helt det samme...

 

Det skjer med "alle" (sa) ,men inntil det skjer, så SKJER DET IKKE MED DEG,kan du jo tenke...For det er faktisk ikke noe å gjøre med det.Og hvorfor skal man bekymre seg for ting man ikke har kontroll over,bruker jeg å si-- da lager man hodepine til seg sjøl..

 

 

Om det var en solskinns oppmuntrende melding det her,det ble jeg veldig usikker på.....men....jeg prøvde jo..

[Gjest]

Heia.

Er d HER du er ja

Titta innom for og sjekke stemninga litt, håper den tar seg opp til jeg kommer hit:)

 

Har da to barn jeg, solskinnshistorier begge to. Hadde småblødninger tidlig i svangerskapet med begge to ,men d gikk så fint så Og husk d, at det aller mest vanlige, og normale, er at d går bra!!!

 

Om man aborterer er d som oftest pga noe er galt fra naturens side...

 

Så slapp av, og kom hjerne innom oss på BG om du trenger litt positivt fokus innimellom *smiler*

[StoltMammaForFørsteGang]

Takk, takk. Trengte å høre noen historier om at det går bra! Trøster meg mye med at det mest sannsynlig er noe galt fra naturens side dersom det blir abort. Jeg skal gjøre hva jeg kan for å opprettholde "glad-trådene" - selv om jeg har stor forståelse for at det må være plass til begge deler.

 

Hvordan har formen vært i helgen, Moniccen - er grunnlaget for en spire lagt?

[Gjest]

*ler*

Joda du, vi har gjort jobben vår så nå er d opp til høyere makter

Det verste er at jeg føler meg gravid allerede *ler* Kanskje d er ønsketenkning....

 

Det går nok bra med deg skal du se:)

Jeg red og trente og jobbet masse igjennom begge mine svangerskap, og d gikk da helt fint. Så litt tåler man da

 

 

[Gjest]

Så moro da:)

UL er kjempekos, så godt å se hva som skjer inni der, at det faktisk er et lite menneske der

 

Gleder meg så veldig, så greier ikke helt holde meg unna 1. trim sidene, også er jo mange forsvunnet fra BG sidene, spm man har snakket med... så må hit og følge opp

 

[StoltMammaForFørsteGang]

Det er slike ting jeg trenger å høre - håper du kommer over og sprer mer glede, Moniccen!! Både for min og din del... Tenk om "gullegget" er lagt. Håpe, håpe, håpe!!!

 

Skal ut å gå en tur nå, må prøve å holde meg litt i aktivitet - vi har akkurat flyttet og jeg har ikke kommet i gang med noe trening her. Vanskelig å sette grenser uten å forklare hvorfor, syns jeg - hvertfall i "mine" idretter (bla håndball).

[Gjest]

Du kan ha rett i at mange nok ikke forteller det, i hvertfall ikke om de mistet tidelig. Jeg mistet i uke 5 sist og har ikke fortalt det til andre enn en venninne og naboene (de så at jeg satt ute på trappen og gråt og lurte jo så klart på hva som var i veien, de er forøverig venner av oss. Har heller ikke noe behov for å fortelle det til flere, jeg orker ikke at folk rundt meg skal bli usikker på hva de skal si og evt si de feile tingene, f.eks er den der "Når du først skulle miste så var det jo bra det var så tidelig, det var sikkert noe galt med fosteret" er faktisk ikke noe som helst trøst for meg, tvert i mot følte jeg meg bare misslykket som hadde produsert en "defekt" spire som ikke klarte seg. Uff, vanskelig å forklare.