Hva svikter egentlg?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på en ting?

Dere som blir gravid og er i tvil om dere vil beholde barnet eller ikke, HVORDAN blid dere egentlig gravid? Selvsagt kan det skje et uhell og et kondom kan sprikke eller du glemmer p-pillene dine, men jeg kan ikke tro at det er tilfelle for alle.

 

Jeg ble selv gravid uten at det var planlegt. Jeg hadde slurvet litt med p-pillene og det endte med at jeg ble grevid. Men dersom det hadde vert krise, så hadde jeg ikke blitt det. Da hadde jeg visst at jeg ikke kunne ha sex før jeg hadde komt i rute igjen.

Synes derfor det er veldig rart at så mange blir gravid og tar abort.

Jeg har en venninne som var seksuelt aktiv i fem år uten prevansjon og uten og bli gravid. Men da hun først ble det så lurte hun på hvordan det var mulig. Hn trodde at hun ikke kunne bli det siden hun ikke hadde blitt det til nå.

 

Hvordan er dette mulig.

Bare lurer om noen har et svar på dette?

 

[miss.alwayssmiling!]

Er mange tin gsom spiller inn når man blir gravid, selv for meg gikk eg 2år uten å ta ppiller og blei aldri gravid og så då når eg sko begynne på psprøyte så plustlig viste det seg at ja eg va gravid, eg va alt for unge og "faren" til den ungen va heilt på tryne så eg måtte gjøre det beste for meg og ungen på den tiden. Siden den gangen har eg brukt ppiller, har dei på badet og passe på og tar dei hver dag etter eg har stått opp. Men då i 2004 viste det seg at eg blei gravid igjen, og nå har eg ei jenta på 1 1/2år.

 

Ppiller, kondom, psprøyte, osv osv er ikke 100% sikkert, ingenting er 100% sikker. Eg forstår koffer du lure, for det har eg og gjørt siden det skjedde også til meg. Men thats life som dei seie!

[smørblomst og lille Ole]

Jeg innrømmer at jeg har vært dum. Jeg hadde sex med barnefaren rett etter at jeg traff ham. Jeg tok en angrepille dagen etter sex rundt eggløsning. 2 dager etter hadde vi sex igjen, men brukte ingenting, og jeg ble gravid. Det skjedde altså i løpet av èn usikker gang. Jeg kan kalle det et uhell, men det er kanskje ikke riktig. Jeg visste at sexen ikke var helt sikker.

Jeg har ved en anledning tidligere brukt angrepille. Den gangen ble jeg skikkelig dårlig og fikk mensen en uke tidligere enn jeg skulle. Oppi mitt teite hode tenkte jeg at denne pillen var så sterk at den ville ta det om noe skjedde 2 dager etter. Men spiren satt, den. Jeg vurderte abort. Barnefaren presset, men jeg klarte ikke å gjennomføre det, noe jeg nå er glad for.

 

Jeg har vært dum, og jeg har tatt konsekvensen av det. Jeg kommer aldri til å spille russisk rullett på denne måten mer. Nå blir det spiral rett etter fødselen.

[snuppa6-fikk jente 19/3]

tja det lurte jeg på og....

det var overhodet ikke planlagt at jeg skulle bli gravid og jeg brukte p-ring(nuvaring). hadde vært sammen med faren i ca ett halvt år og

vi storkoste oss som kjærester, så den dagen testen viste 2 streker var det ett sjokk for oss begge. jeg fant det ut tidlig pga symptomer så vi brukte god tid på å bestemme oss, og jeg understreket veldig at

han hadde ett valg. vi bestemte oss for å beholde det, og har hatt våre nedturer pga tvil begge to, men nå gleder vi oss, vel vitende om at livet aldri vil bli det samme igjen....

[Anonym bruker]

Skal vi se.. det er jo noe som heter lyster. Vi er forskjellig utstyrt der. Poenget med det er nettopp at vi skal få disse barna. For når passer det egentlig oss i vårt moderne samfunn å få barn? Ja, noen får det til, ja noen får faktisk til å planlegge et barn. Men jeg tror vi hadde vært avbefolket her i Europa om ikke gud hadde utstyrt oss med disse ustyrlige lyster.

 

[Anonym bruker]

Tja si det? Jeg gikk på pillen da jeg ble gravid som 18-åring og tok aboert. Syns liksom jeg hadde gjort det jeg kunne for å ha "sikker" sex. Er jo ingenting som er 100% sikkert. Det er nok mange som ikke har sikker sex og lurer på hvordan de ble gravide...men slett ikke alle.

[snart5bare89]

Jeg er et godt eksempel på "uhell" i fjord på denne tiden fant jeg ut at jeg var gravid, da gikk jeg på P-pillen (trionetta), kjæresten min var ikke noe støtten og utenom å tenke meg om tok jeg abort. Noe jeg er veldig i mot og angrer på en måte på... Så gikk det vell et halvt år på p-plaster og da fant jeg ut at jeg var 18 uker på vei i svangerskap.. Begge graviditetene var med samme kjæreste.. Å denne gangen siden det ikke var noen "vei" tilbake bestemmte vi oss for å klare det...

 

Så nå er jeg 33 uker på vei og både jeg og barnefaren gleder oss...

Vi har fått vår egen hybel ved siden av min mor.. .Jeg er kun 17 år men jeg har klart meg bra hittil og jeg vet det er en vanskelig jobb men jeg skal klare det... Jeg har et godt støtteaperat...

Men nå har jeg forklart deg hvordan uhell kan skje...

 

Klem klem