sa/ma?

[<3_2gutterogeijente_<3]

bør man egentlig bekymre seg så mye om man ikke har blødninger? jeg er hele tiden bekymret for å miste eller at jeg skal oppdage å komme på ul i uke 12 og at det da skal være dødt. men som regel starter vel sånt tet med en blødning? Prøver å roe meg ned for jeg var på tidlig ul i forrige uke(da 6 uker) og hjertet banket da,så da er det vel sikkert bra:) Er bare så nervøs da jeg mistet sist i en sa i uke 5 ca. Men har klart å slutte å røyke da,har vært røykfri i litt over en uke nå Er stolt av å ha klart det selv om det egentlig er ganske lett når man har ett lite nurk i magen:)

[Maigutt07 + maijente10]

Hei og gratulerer så masse med graviditeten:o)

Jeg bekymrer meg også masse for å miste, selv om jeg ikke har mistet før. Orker ikke tanken på 1/2 år til med prøving og stress.. Skjønner godt at du er nervøs når du har hatt en sa før, men sjansene for en sa til er vel ikke større enn for dem som ikke har hatt noen..

Og kjempeflink som har sluttet å røyke, det er jammen meg lettere sagt enn gjort.. Sluttet selv å røyke for snart to år siden og det var som å miste en god venn, livet ble liksom tomt og trist.. men nå har du jo en god motivasjonsfaktor da ihvertfall, tenk på babyen når suget melder seg.

Lykke til videre da, håper alt går bra med oss og at vi sammen går over på 2.tri om noen uker, gleder meg virkelig til 1.tri er over:o)

[<3_2gutterogeijente_<3]

joda,det går nok bra denne gangen:) Har roet meg litt mer nå som jeg har 7 uker bak meg. er ikke så lenge igjen nå og sjansen for sa minsker vel etterhvert som ukene går:) Når i juni har du termin da? Blir spennende det her:) Gleder meg til 1.tri er over jeg også!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg vet akkurat hvordan du har det for har selv mistet. Men det du kan trøste deg med er at så lenge man har sett ett bankende hjerte så minker sjangsen for SA. Den gangen jeg mistet var jeg på UL når fosteret var 5+2, men de kunne ikke se noe hjertebank. Legen sa jeg ikke skulle bekymre meg og det gjorde jeg ikke heller. Men 1 uke etter begynte jeg altså å blø masse. Jeg er nå 6+4, og de to siste ukene fra jeg fant det ut har vært vanskelige. Jeg har ikke klart å nyte det at jeg er gravid igjen, fordi jeg er så redd for at det ikke skal gå denne gangen heller. Men nå har jeg begynt å tenke at det ikke hjelper å bekymre seg, for man får ikke gjort noe fra eller til uansett. I stedenfor å ta sorgene på forskudd må vi prøve å glede oss over at vi faktisk er gravide og at vi kan bli det. Og dersom alt er bra med den lille så går jo dette riktige veien Det at du har sluttet å røyke er jo kjempe bra, og sjangsene for SA minker jo da også. Ønsker deg masse lykke til

[<3_2gutterogeijente_<3]

Da vet jo du godt hvordan det er og være redd for å miste ja. Men vi får vel trøste oss med at det sikkert var noe galt sist og da er det jo bedre at kroppen ordner opp selv:) Vi er nesten like langt på vei vi da:) Vi får håpe at alt går bra denne gangen:) Det gjør det nok også Ja,man får glede seg over at man er gravid istedet for å være redd og bekymret hele tiden.) Masse lykke til til deg så snakkes vi videre her inne håper jeg:)