Jeg skal bli tante denne måneden for 3 gang på et lite år.

[ano`num *17.03.10*]

Kjenner jeg er helt på tuppene her.

Gråten sitter i halsen.

Unner dem alle sammen det....

Men hvorfor skjer det ikke oss?

Vi har prøvd så mye lengre. Det føles så uendelig, ufattelig urettferdig!

Hvorfor må noen -jeg føler jeg har de aller fleste rundt meg- bli gravide på første forsøk eller med et uhell.

Mens alle vi går her inne og sliter oss gjennom det ene mer smertefult enn det andre. (Ikke alt er fysiske smerter)

 

Føler jeg går til snart her.

 

 

 

[ano`num *17.03.10*]

Ei boksepute som brøle "au" for hvert treff hadde kanskje vært tingen til tider!?

[Linchen]

Kjenner igjen følelsen, ja... Vi har egentlig vært det eneste av parene i vennekretsen som har ønsket oss barn - og "plutselig" var venninna mi 4 måneder på vei. Det gjorde vondt! Føltes så innmari urettferdig. Jeg synes det må være lov å "sørge" litt, selv om det er gode nyheter for dem. Jeg har ikke fortalt dette til henne, men gråt mine modige tårer i skjul.

 

Boksepute høres fornuftig ut, he he.