Gå til innhold

Må bare lufte meg før jeg går på veggen.. :)


Anbefalte innlegg

Håper ikke jeg støter noen, men må bare ha det ut.. er sååå god terapi ... vet ikke hva jeg skulle gjort uten å kunne skrive bekymringene mine ned ett sted.. da ville vennene mine blitt gale..

 

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre :(

 

mannen min ble innlagt på fredag, andre gang siden august, og da sist ble han sååå dårlig at han nesten omkom, og denne gangen frykter de at det går enda verre.. desverre.. han har et ekstremt tilfelle av diabetes, og kun en liten infeksjon vipper han av pinnen :(

 

Jeg er gravid.. fant ut faktisk på fredag, så han vet det ikke.. ingen får snakket med han, han er ikke med nok for det.. ! Han bare gråter i telefonen fordi han er så redd, akkurat som sist.. Han er bare 25 år.. han har bursdag om to uker, og jeg håper han får oppleve den dagen ...

 

Jeg har en fra før med en annen mann, og dette blir hans første barn. Han vil egentlig at jeg skal ta abort men støtter meg hvis det skulle være noe annet jeg vil.. og i utgangspunktet var jeg enig, siden begge er under utdannelse og jeg allerde har tatt et år fri for den første.. men nå blir jeg så usikker.. babyen er den eneste tilknyttningen jeg har til han.. og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten...

Jeg krysser jo fingrene for at han skal klare seg nok en gang, og komme hjem igjen... men denne gangen er jeg ikke så sikker lenger...

 

Skulle jeg takle å ha to alene? jeg føler liksom så veldig mye for dette barnet alt, er liksom min trøst i all denne vonde tiden.. det gjør meg rolig, og er på en måte han? skjønner dere hva jeg mener? Uff.. er så vondt.. tårene renner hele tiden..

 

tenk om jeg aldri får se han levende igjen.. vi hadde den koseligste stunden sammen på onsdag, kommer til å huske den for alltid...! En av de beste stundene i hele mitt liv! Han er den for meg.. , orker ikke tanken på et liv med hans barn uten han.. Han som gledet seg til vi skulle stifte familie.. :(

 

 

 

Fortsetter under...

hei...

huff,heilt forferdeli å les d du ha skreve....skjønna godt du syns d e godt å få ting ut...

veit kji korsjen main ska gi råd t en sånn situasjon, men e trur at uansett ka du finn ut å måtte gjør, så bi d d rette før d.

du ska sjå at d går bra t slutt, uansett korsjen valg du måtte ta.

veit du kor mange uke du e på vei?

varme tanka går t d å familien din,du må ikke mist håpe.

klem

 

aner ikke hvor langt jeg er på vei i det hele tatt...

 

!! Hadde mensen sist rundt begynnelsen av august.. - men var så veeeeeldig liten..

 

så før der igjen var det 23 juni.. har laaaange syklusser..

 

så jeg aner ikke.. enten 11, eller 8 uker..

 

Hadde ikke sex fra slutten av juli til - ca. 1.september..

(må bare forklare hvorfor så så kjedelig ut.. :) - jobb ;) )

Annonse

Hei!

MÅ bare svare på innlegget ditt, fikk så utrolig vondt av deg nå jeg leste det! Håper inderlig at alt ordner seg til det beste for deg - dette er en situasjon ingen burde være oppe i!

Forferdelig vanskelig å forestille seg hvordan du må ha det, men viss jeg var deg tror jeg at jeg ville ringt til legen og forklart situasjonen. Da får du sikkert tidlig UL for å fastslå hvor langt du er på vei, slik at du eventuelt vet hva du skal forholde deg til... Huff, jeg håper mannen din blir bedre snart og at alt ordner seg for deg!!!

Nei huff, veit ikkje heilt kva eg skal seie... Har jo ingen erfaringar som kan likne noko du har opplevd. Men ein må jo prøve å tenkje litt positivt. Huff dette høyres sikkert heilt vanvittig banalt ut, og sikkert ikkje det du vil høyre. Men vi tenkjer på deg, alle jentene her inne, det er eg sikker på! Vi er jo her for å støtte kvarandre!!

 

Åh, ønsker deg alt godt framover!

 

Mange gode klemmar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...