Jeg er over 35 og ble gravid!

[sara66]

Hei,

 

Jeg har kommet med en oppfordring på "Gravid i moden alder" til å gi oss noen positive historier her. Tenkte det kunne være en fin motvekt til dagens sure debatt.... La oss håpe det kommer noen snart!

 

)

[sara66]

Uuuups! Nå så jeg at innlegget fort kunne mistolkes! Det er altså ikke JEG som er gravid!!! - ennå.... )

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hehe

 

Trodde du hadde fått full klaff jeg nå Sara...C";).

 

Ville gratulere....

 

Men det er nok ikke lenge til jeg kan det !

 

Klem

[nick_353834]

Hei alle dere flotte prøvere:-))

Jeg har tittet inn vinduet deres i noen uker å makan til hjerte varm gjeng skal man lete lenge etter.

Derfor gjør slike negative innlegg som du ref.til fly forbannet.

Hvem er så jeg? En 7 uker gravid Kvinne på 41 år med 4 barn i alderen 22 år ,7år,6år og 2år , ergo en mor som har erfaring fra den unge og den godt voksne morsrollen.Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg foretrekker den voksne mamma rollen best.

Så alle dere flotte damer stå på!!!!!

 

Mange klemmer fra

 

*maff*

 

 

 

[Gjest ajja66]

Varmer og lindrer m sånne innlegg =)

 

takk takk

 

Super klem tilbake

[HMS *endelig mamma*]

Hei på dere! Føles som evigheter siden jeg var fast inventar her inne! :-) Jeg er 37 år og gravid for aller første gang!

 

På oppfordring fra sara66 kommer altså følgende lille gravidhistorie:

 

Etter flere års prøving, masse utredninger og påfølgende nedturer fikk vi endelig brev fra spesialisten (det kom lille julaften til alt overmål) om at vi nok aldri kunne få barn på naturmåten og at prøverør også så ut til å være vanskelig, han antok en prognose på under 10% sjanse for å lykkes. Det er vel unødvendig å si at den jula ikke akkurat var blant de beste vi har hatt.

 

Nytt år og nye muligheter. Vi begynner så smått å snakke om adopsjon, men vi er enige om at vi må prøve alt før i gir helt opp drømmen om egne barn. Vi hadde ikke lyst til å sitte om to-tre år, når det var for sent aldersmessig, å angre for at vi ikke hadde forsøkt alt! I midten av mars tok vi kontakt med Ciconia Privathospital i Danmark. De er ytterst velvillige, og selv om jeg har skrevet alt om våre problemer, nevner de det ikke med ett eneste ord, men ønsker oss velkommen og sier de skal gjøre alt de kan for å hjelpe oss.

 

I slutten av mars begynner jeg på hormoner, og i slutten av april reiser vi til Århus. Den 27. april er jeg ruger på to fine egg. De neste 2 ukene går jeg mer eller mindre rundt i tåka. Jeg jobber, men er ikke helt tilstede. Onsdag 10.mai skal jeg ta blodprøve, som så skal sendes til klinikken i Danmark. Fredag skal jeg ringe for å få svar. Jeg ringer, og får beskjed om at de har stengt!!!!!!!!!!!!! Det er offisiell fridag i Danmark. I panikk ringer jeg overlegen (han har gitt meg mobilnr. sitt) som ber meg ringe på lørdag, de har heldigvis åpent da.

 

Lørdag 13. mai blir en merkelig dag, en dag med masse tårer, begynnende forventninger og drømmer og masse, masse glede. Jeg ringer til klinikken: "Testen var positiv, den! Du er gravid!" For bare noen måneder siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi drømt om at jeg skulle få den beskjeden.

 

I dag sitter jeg her 25 uker på vei og kjenner stadige påminnelser fra Knøttet der inne. Etter flere ultralyder er det i ferd med å gå opp for meg at dette faktisk kan gå bra. Har egentlig litt dårlig samvittighet fordi jeg har brukt for mye tid på å bekymre meg i stedet for å glede meg over hver eneste dag som gravid. Så langt ser i alle fall alt bra ut, med bebissen og mamma'n. Pappa'n er også i god form. :-)) Og i slutten av forrige uke tok vi sjansen på å kjøpe barnevogn. Kan jo ikke sitte på gjerdet å vente til bebissen er født, i tilfelle ikke alt går som planlagt.

 

Jeg ønsker alle dere flotte voksne damer her inne fortsatt lykke til med prøvinga! Garantier for at det vil lykkes for alle, kan ingen gi, men håpet er der for alle, det har i alle fall jeg lært det siste året!

 

Mange klemmer fra

 

[KMB]

Ja jeg og HMS hadde jo slengfølge her inne i sikkert over 1 år. Jeg ble gravid like før jeg fylte 38. Det var ikke planlagt, hoppe av på svingen graviditet - som endte i en senabort. Mannen min blir motvillig med på at vi skulle prøve å få en til etter aborten. I ett år er det eggløsningstester og pliktsex. Legen finner ut at jeg har for lavt progesteron nivå, og setter meg pergo. Det hjalp heller ikke.

 

Jeg leser på nettet og finner ut at jeg har masse symptomer på østrogendominans (for mye østrogen i forhold til preogesteron). Kjøper en krem (ProgestaCare) på helsekost. Samme måned blir jeg gravid. Mister i uke 11, Bytter til Ullevål apotek sin progesteronkrem. Blir gravid igjen 3 måneder etter aborten, og NÅ sitter den. Er i uke 32 og venter er stor pike. Lykke til alle flotte damer!!

[sara66]

Tusen takk til dere alle! Det er SÅ hyggelig å lese om dere som har lykkes! Håper vi kommer etter snart... )

 

Lykke til med graviditeten alle sammen!

[nicco]

Jeg er jo på denne siden nå fordi jeg er prøver, men jeg har også vært over 35 år og gravid - flere ganger. Fikk mitt første barn når jeg var 31, nr.2 når jeg var 33, nr.3 når jeg var 35, nr.4 når jeg var 37 og nr. 5 når jeg var 40. Bortsett fra nr.4 som vi prøvde på i 6-7 måneder, så ble alle til på første eller andre forsøk, også nr. 5 som jeg ble gravid med etter fylte 40. Så jeg skal vel ikke klage på noe.....

[Anonym bruker]

Hei. For meg var det dette som gjorde utslaget : Samleier på eggløsningsdagen. Først bakfra, og halvt døgn senere vanlig samleie. Ble gravid de lux, venter nå gutt !

[Anonym bruker]

Tror nok det er lurt å gjøre det bakfra. Lettere for befruktning da, har jeg hørt.