Gå til innhold

Hvorfor er jeg hele tiden så redd for å miste?


Anbefalte innlegg

Vi slet i 17 pp før spiren satt. Mandag denne uken fikk jeg positiv test og gleden stod i taket!!!!!! men så kom frykten: hva hvis spiren bare er til låns? Kanskje jeg ikke skal få oppleve å bli mor? Hvor lang tid tar det før jeg tør føle meg trygg?

Spørsmålene er mange og jeg holder på å bli sprø av å tenke slik!!!!!!

Tenker jeg skal prøve å få en tidlig ultralyd for å få sjekke at alt er ok slik at jeg kansje kan tørre å glede meg mere.

 

Er det flere enn meg som har det slik?

Er jeg helt tullete eller?

 

Dette er forøvrig første gang jeg er gravid:)

Fortsetter under...

hei du :-)

skjønna godt korsjen du har d..e ha sjøl hatt 3 SA...sist gang va i april å da va e nesten 12 uke på veii..

Men no e d nytt håp, 9 uke på vei å må berre prøv å tenk positivt.

e ha vært på 2 UL allerede å alt ser bra ut så langt.. men går konstant å bekymra me lell...

e tørr heller ik heilt å gled me...må vent t e ha vært på neste UL den 25 oktober... huff d e ik så greit å gå å tenk sånn men grei kjii la vær heller....

Vi får berre tenk positivt,å ta ein dag om gangen..

Jo man må vel prøve så godt man kan..... Synes det er trist at jeg har slike tanker jeg da:)

Og du som har mistet 3 ganger da! Hvordan kommer du deg gjennom det? Du blir vel fulgt opp ekstra godt denne gangen kanskje?

Hei Maddemor. Jeg vet hvordan du har det. Jeg er konstant redd for å miste. Vi bruker jo inseminasjon, så vi kan ikke bare "ha oss" igjen om det går galt. Blir kanskje det samme som å måtte bruke laaaang tid på og få det til og klaffe? Man blir på en måte ekstra var tror jeg. Jeg vil så gjerne bare nyte dette. Jeg har gjort dette før, og vet at de ni månedene går så altfor fort! Her bruker jeg minst en tredel av svangersskapet på og være redd! Tok ny test i dag for å forsikre meg om at det er noe der. Så ble jeg redd for at det hang igjen hormon og all verdens grusomme tanker. Har ei venninde som også har hatt tre SA/MA etterhverandre, og da blir jeg ikke akurat roligere.... Jeg tror jeg skal finne meg et sted hvor jeg kan få privat UL, muligens mellom uke 8-10 tror jeg...

 

Det går nok bra med oss begge, eller alle her, skal du se. Vi får prøve og puste ut, og tenke positive tanker. DETTA GÅR BRA!!!

Joda, dette skal nok gå bra, men følelsene mine svinger noe utrolig om dagen! Etter å ha prøvd så mange pp er det vel kanksje en forsvarsmekanisme å tenke slike tanker i tilfelle SA. Så blir ikke skuffelsen så stor....

Men det er klart at jeg gleder meg også! Tenker masse glade tanker, men når jeg er alene sniker sånne stygge tanker seg inn.....

Tror nok at det vil gå bedre etter legebesøket:)

Tusen takk for svar! Det får meg til å føle meg mer normal:)

litt treig å svar e... 3 gang e 3 gang før my...skjønna egentli kji korsjen e ha kommi me gjennom d... ha væl aldri mista håpe heilt trur e...den her gangen bi e fulgt opp a sykehuse, har ik vært innom d lokale legekontore en gang.. va ik nå hjelp å få sist heller der..

einast negative no e at e ha fått bekkenløsning, 9 uke på vei????!!!! ja ja d e værdt d da :-)

Annonse

Hei Maddemor!

 

Jeg har det også slik, tør ikke å slippe gleden løs og venter nesten hele tiden på å miste. For hver dag som går slapper jeg liksom litt mer av, men likevel vet jeg at det er over 6 uker før jeg virkelig kan la meg selv glede meg over at jeg skal bli mor.

 

Skal til legen på torsdag, og føler at det er et skritt videre i riktig retning.

Skjønner deg veldig godt jeg.. tenkte slik til jeg var i uke 16.. da først begynte jeg å roe meg.. tenkte at det her er for godt til å være sant.. og innimellom nå så klarer jeg ikke helt å forstå at det faktisk kommer en liten baby i februar.. det er for godt til å være sant... ;)

Tusen takk for svar! Jeg er også sånn at det går litt bedre for hver dag som går, men sambo er jo også veldig spent frem til legen bekrefter graviditeten i morgen og jeg tror nok det også påvirker meg litt.

Det er jo slitsomt i ikke tørre glede seg skikkelig ennå, men jeg tror at så fort jeg får dratt på UL vil ting forandre seg til det bedre. Håper i alle fall det!

Hei igjen Maddemor!

Blir spennende i morgen da:-)

 

Etter at jeg fant den oversikten, slapper jeg litt mer av. 10% sjanse for å miste er mye, men jeg forsøker å tenke at det ikke skal skje med meg denne gangen. I natt våknet jeg og var helt sikker på at jeg kom til å miste: brystene var ikke ømme lenger og jeg klarte å innbille meg selv om at nå var det over. Nå er brystene ømme igjen, og litt småkvalm er jeg og- jippi!

 

Skal samboeren din være med til legen i morgen? Jeg skal på torsdag, men tror jeg går alene da. Vil uansett ha mannen med på UL, men det blir nå en stund til..

 

Hvor langt er du på vei?

Uff, jeg har det også litt sånn... Gleder meg virkelig til jeg er godt over i 2.tri, tror ikke 1.tri blir noe koselig i det hele tatt.. Jeg har igrunn aldri gledet meg til å gå gravid, kun til å få et barn. 9 måneder er jammen meg lang tid å gå rundt å fundere på om barnet er velskapt eller ikke...

Nå har jeg i tillegg lest om MA (Missed abortion), som man visstnok ikke merker engang. Fosteret dør uten å bli støtt ut, slik at de ikke merker at fosteret er dødt før de er på vanlig kontroll.. Da er ihvertfall SA bedre, så vet man ihvertfall hva som skjer.. Så nå går jeg rundt og bekymrer meg for om jeg skal gå rundt med et dødt foster inni meg nå da... Nei, skulle ønske jeg kunne lukket øynene og sovet meg til 3.tri...

Gleden over graviditeten gikk fort over i nye bekymringer gitt...

Det blir jo igrunn ikke bedre av å lese inne på bim-sidene om folk som har SA/MA heller, virker jo som det er enormt vanlig...

Lykke til videre da, håper vi kommer oss gjennom 1.tri uten for mange bekymringer..:o)

Jeg og er dritredd for det!!

Veldig mange som jeg jobber sammen med som har gått igjennom både SA og MA og derfor så er jeg så bekymret for at det skal skje med meg og. Så vi har bestemt oss for å ikke gå ut med det før vi har vært på UL, jeg orker ikke medynk hvis noe går galt.

 

Den andre bekymringen er jo om det er friskt. Hvis det klorer sg fast i 9 mnd, men er sterkt funksjonshemmet eller alvorlig sykt når han /hun kommer ut?

 

Kjipe tanker, men det skjer jo....

jeg mista i da jeg var 3 mdn på vei i juli... ikke morsomt, ble fort gravid igjen, og er nå2 mnd på vei... har hatt litt små blødninger, men ul viser at alt er fint... men klarer ikke å la være å bekymre meg: ///

 

men har vært bekymret så lenge at har fått en holdning at det som skjer det skjer... Det er liksom ikke så mye jeg kan gjøre med det dessverre....

lykke til jenter=)

Annonse

Hei igjen;)

Joda, den oversikten roet meg litt....

Sambo skal være med til legen i morgen. Dette er jo første gang for oss begge og han er like spent som meg, Stakkars; han har nesten ikke sovet på en uke siden jeg fortalte ham om graviditeten:)

Så i morgen blir det mest ss bare en prat med legen og urinprøve. Uff, det er jo ikke i morgen, men på onsdag jo...... ÅÅÅÅÅHHHHHHH nå har jeg surret litt igjen ser jeg.... Blir litt vimsete av å være gravid merker jeg.

Jeg er litt usikker på hvordan man regner hvor langt på vei jeg er, men i dag er det 3 uker siden befruktning:)

Hvor langt på vei er du?

Ja det er litt sånn at når man leser om alle her inne som har mistet, så virker det jo veldig vanlig.... Man skulle ikke ha lest om slike ting, slik at man kanskje klarer å slappe av litt....

Men men....

Håper alt gåt vel for deg håpefull og at spiren din klamrer seg fast og er frisk og fin!

Stor klem til dere alle!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...