Dilemma ift jobb og sykemelding

[Znorkfrøken]

Firmaet jeg jobber i er veldig bra, men den avdelingen jeg er på nå har utrolig dårlig miljø. Jeg har jobbet i samme firma i syv år og har alltid likt meg kjempegodt - frem til jeg begynte på denne avdelingen for litt over et år siden. Det er en liten kjerne med godt voksne damer som er roten til problemene. Jeg har tatt det opp med sjefen på avdelingen, han har ikke gjort noe med det. I tillegg er den stillingen jeg har ganske krevende, og det har nå kommet dit at jeg ikke føler at jeg takler jobben min. Sliter med konsentrasjonsproblemer på jobben - og når jeg har fri går jeg bare rundt og gruer meg til å gå på jobb igjen. Jeg var borte fra jobb de tre siste dagene forrige uke på grunn av kvalme - men jeg mistenker at jeg hadde orket å gå på jobb hvis det var et miljø jeg virkelig stortrivdes i. Jeg har ikke sagt noe om hvor dårlig jeg trives på jobben til legen min. Burde jeg heller gjøre det? Jeg har lyst til å snakke med personalsjefen om ny jobb internt om en måneds tid (er 7+2 nå og vil ikke si noe til henne før i uke 12), men jeg får helt noia bare ved tanken på å gå på jobb frem til det. Tror dere legen min har noen som helst forståelse for dette? Jeg har aldri bedt om sykmelding tidligere, det er ikke slik at jeg er spesielt nærtagende eller er veldig arbeidssky.

[Nr-2-i-magen]

Jeg hadde snakket med legen om akkurat dette.

Tror min lege hadde hatt forståelse for situasjonen din. Om jeg hadde fått 100% sykemelding vet jeg ikke, men hun hadde kommet med ett tiltak vil jeg tro.

 

Jeg gruer meg også til å gå på jobb, føler ikke jeg klarer å gjøre den ordentlig lenger. Konsentrasjonen har gått å gjemt seg. Vil igrunnen bare sove og spise jeg.

[Gjest]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg er 9+3 og har måtte fortelle det i barnehagen jeg jobber i siden jeg har fått bekkenløsning allerede. Da jeg fortalte det til styreren fikk jeg til svar at de aldri hadde vært plaget med sykemeldinger tidligere, det var svært få vikarer å oppdrive for tida og at jeg ikke kunne forvente at jeg kunne få de tilretteleggingene jeg ba om siden det ville belaste de andre jeg jobber med og da sto de også i fare for å bli sykemeldte. Som om det er mitt problem?!?!?!?! Da jeg fortalte det til endel av kolegene mine fikke jeg en reaksjon av enkelte som tilsa at mine sykepenger skulle betales av deres lomme...

Nå skal det legges til at jeg ikke trives spesielt godt i denne jobben og at engasjementet mitt heldigvis bare er for et år. Jeg kunne nok sikkert ha greid å holde ut litt ekstra men når det er mye missnøye og dårlig samarbeid og ledelse på jobben så gjør det jo ikke saken bedre å skulle gå på jobb og ha det vondt. På en annen side blir jo svangerskapet vanvittig langt hvis jeg skal gå sykemeldt til godt over påske.

[Anonym bruker]

sm og graviditet. det koster ikke arbeidsplassen din 10 øre at du er sykmeldt pga svangerskap, Arbeidgiver får dekt fra første fraværsdag når det er svangerskapsrelatert. men de er pålagt å tilrettelegge om de er ia bedrift. la deg gå på aktiv, Gå utenpå, gjøre andre opg, som du klarer, alt etter din form, delta på sosiale ting som møter pauser osv.

[Gjest]

Jeg er fulstendig klar over dette, men for sjefen min var det visst et problem at jeg ble sykemeldt. Reaksjonen hennes på svangerskapet og sykemeldinga mi reflekterer egentlig bare det generelle arbeidsmiljøet der jeg jobber.

[Anonym bruker]

Jeg blir ganske overrasket over disse innleggene. I begge situasjoner er det snakk om "kvinnelige" arbeidsplasser, der flesteparten burde ha forståelse for plagene i ett svangerskap? Jeg gruet meg vedig til å ta opp mitt svangerskap på jobben, fordi jeg jobber i et veldig mannsdominert miljø. Er nå sykemeldt på 3 uka, pga blødninger (er 8+3). Sjefen min var veldig imøtekommende, og har allerede foreslått endringer i min arb situasjon. Jobben min fx består av MYE reising, noe som er helt uaktuellt nå fremover. Kanksje det bare var flaks? Uansett, det er viktig å tenke på seg selv, ikke arbgiver. Lykke til!

[Znorkfrøken]

Jeg synes det virker som det er mange dårlige holdninger rundt omkring. Jeg vet om enkelte jenter på min jobb som har fått beskjed om at når de har valgt å få barn, så kan de bare glemme å få søke andre jobber i bedriften. Jeg er veldig spent på hva personalsjefen kommer til å si angående min jobb når hun får vite at jeg er gravid - jeg mistenker at jeg kommer til å få beskjed om at jeg ikke kan regne med å få tilbake jobben min/ tilsvarende stilling når jeg kommer tilbake fra svangerskapspermisjon. Det er vel ikke lov av henne, etter hva jeg har skjønt, men jeg vil jo gjerne ha en annen jobb, så jeg håper jeg får den beskjeden.