Nå har jeg blitt mamma igjen! =o)

[Gjest]

Oi, ble litt langt dette!

 

26.9 våknet jeg av at samboer dro på jobb halv åtte. Han var ikke før ute av døren før jeg fikk sinnsykt vondt i magen, Det virket ikke som rier, men mer som en kynner som nektet å slippe tak. Akkurat samtidig våknet selvfølgelig Peter og ville ha ny bleie, mat etc. I det jeg hadde fått ham på stellebordet, begynte skikkelige og tette rier! Jeg fikk skiftet bleie på Peter og laget frokost til ham. Litt over åtte sendte jeg en tekstmelding til samboer om at det var rier på gang, og da var han hjemme på 15 min. Da hadde jeg veldig vonde rier med tre min mellom. Han kledte Peter og pakket bagen min (jeg hadde ikke fått pakket den enda), og så kom vi oss av gårde. Tar vel rundt 30-40 min å kjøre til føden. Prøvde å ringe alle potensielle barnevakter, men av en eller annen grunn var det ingen som tok telefonen.

 

I ni-tiden kom jeg inn på føden og ble sjekket. Hadde da 6 cm åpning, og ble puttet i et badekar. Utenfor døren satt samboer og Peter... (Peter ble så redd av meg, så jeg ville ikke ha ham i rommet). De kom inn av og til, og jeg prøvde å være supermamma for å ikke skremme Peter.. "se, mamma bader bla, bla, bla". Fikk heldigvis barnevakt etter hvert, og vi ble lagt inn på en fødestue, fordi jordmor mente at babyen ville komme hvert øyeblikk. Fikk også vite at det ikke var mulighet for å få epidural, da det var "føderush" på KK, og alle anestesileger var opptatt...

 

Så skjedde det samme som skjedde sist, det de sa var et engangstilfelle.. Livmoren min tålte ikke påkjenningen av riene, og hovnet kraftig opp. Uansett hvor mye åpning jeg ville få (hadde 8 cm) ville jeg ikke få ut babyen mente de (det samme skjedde sist, og da ble det etter mange timer hastesnitt) Fikk epidural med en gang, i håp om at jeg kunne slappe så mye av at hevelsen kanskje gikk ned. Det kom inn en lege i rommet, og sa at dersom jeg ønsket et keisersnitt, kunne jeg få det. Han måtte bare få unnagjort to andre snitt først.

 

Epiduralen virket kjempegodt, så jeg mente jeg skulle klare å føde hvis jeg fikk tiden til hjelp. Hadde en utrolig koselig jodmor og en godt voksen jordmorstudent, og fikk topp service.De var i rommet hele tiden for å følge med på meg, fordi babyen periodevis hadde så svak puls, tålte bl.a. ikke at jeg lå på ryggen. Hadde overhode ikke vondt under riene (fikk visst en ekstra stor dose), så lå periodevis og småsov. Ble sjekket av legen flere ganger, og han sa hver gang at han kunne ta snitt hvis jeg ville det. Jeg spurte om det var forsvarlig for meg å føde, og han mente vi kunne prøve det hvis det var det jeg ville, ettersom jeg nå hadde full åpning, og hevelsen var på vei ned. Ble informert om at hun måtte forløses med vakuum.

 

"Plutselig" hadde jeg rommet fullt i leger, fordi det var noen resultater de ikke klarte å tolke. Fikk beskjed om at "babyen måtte ut umiddelbart. Legen sa at jeg kunne forsøke å presse, hvis ikke ble det snitt med en gang - operasjonsteamet stod klar og ventet. Uten å kjenne noen trykketrang eller rier, klarte jeg å presse ut hodet til prinsessen min. Hun var da helt blå og hadde navlestrengen rundt halsen. Hun satt fast med skuldrene, og de fikk henne ikke ut. Måtte klippes mye, slik at de fikk dratt henne ut. Det var helt stille i rommet, og jeg så bare at 8 mennesker jobbet på spreng for å få liv i henne. Jordmødrene kom og stilte seg hos oss, holdt oss i hånden etc, og jeg kjente jeg holdt på å bli hysterisk. Det hjalp ikke særlig at en tredje jodmor begynte å ta bilder av babyen min.

 

Etter verden lengste minutt, kl.18.39. fikk jeg høre verdens deiligste gråt!!!!! Hun ble puttet i kuvøse med en gang, og jeg fikk vite at de trolig hadde skadet henne i armen under forløsningen. Legen hadde ikke før sagt det, før hun viftet med armene, og viste at alt var ok! Hun skulle også på barneklinikken fordi hun ikke pustet normalt, og ikke hadde særlig farge. Jeg fikk ha kuvøsen hos meg mens jeg ble sydd, og på den tiden kviknet hun voldsomt til, ble fin og rosa, og pustet som hun skulle! Barnelegen sjekket henne, og sa bare at "det er ingen grunn til at ikke du kan ha denne lille fighteren inne hos deg i natt". Jordmoren kom og la bildene hun hadde tatt av mini i bagen min, og sa at "de kan du se op hvis du vil, eller du kan kaste de. Jeg ville bare ta bilder av henne i tilfelle..."

 

Så havnet vi på barsel, der vi lå i tre dager. Nå koser vi oss masse hjemme med verdens nydeligste "lille" jente. Hun spiser og sover hele dagen, og er bare utrolig vakker!

 

Hun var 4380 g og 52 cm.

 

[Skrømti]

Oi, det var litt av en historie. Så fantasktisk at alt endte godt! Kos deg masse med slosskjempen av en prinsesse.

[Emmilo]

ojojoj for et eventyr med happy ending! Stort grattis!

[nytt nurk i juni]

jeg ble helt oppslukt i historien din-er glad alt gikk bra med dere;)

 

[♥ Lolly ♥]

Så bra at alt gikk fint til slutt. Kan tenke meg at det var en utrolig lettelse. En fint skrevet fødselshistorie. Gratulerer.

[Gjest]

Det var en sterk historie.Godt det enda bra :0)

Gratulerer så mye med jenta og lykke til videre fremover !

[Susanne-75 3 gutter!]

Oi dette var en sterk historie, og i grunnen litt som mine fødsler - i intensiteten, detaljene er jo anderledes. Ingenting er som den takknemligheten man føler når man ser at alt går bra, den sitter som spikra i årevis etterpå! De bildene blir nok gode å ha, selv om det var tøft å se på når hun tok dem.

 

Tenk så tøff ei lita jente du har, all grunn til å være stolt! Gratulerer!!!

[2barns mor]

Dette var litt av en historie du, men heldigvis endte det bra. Vi som aldri har opplevd en kritisk fødsel kan vel egentlig ikke tenke oss hvordan det er, men jeg kan tenke meg at tiden går veeeeldig sakte og det er mange tanker som farer gjennom hodet på en, hvis en i det hele tatt klarer å tenke?!

Kjemepbra at alt endte godt, så nå håper jeg du koser deg med familien din - å kommer til hektene igjen!!!