Har jeg grunn til å være lei meg egentlig?Håper noen kan ta seg tid...

[Anonym bruker]

Dette ble langt, men håper dere tar dere tid til å lese...

 

Sambo har det med å ALLTID ha noe han skal. Han har en veldig travel jobb, med mye overtid. I tillegg så tar han mange "svarte" jobber ved siden av jobben. Har hold på med et prosjekt siden fellesferien begynte, der han har holdt på hver kveld og hver helg.

Var ferdig for 2 uker siden, og jeg jubla over at han var ferdig. ENDELIG en helg sammen, men nei... treneren til fotballlaget her skulle vekk forrige helg, så han tok på seg å ha dem en kamp den helgen. Og da måtte han selvfølgelig ha dem en 2 treninger i forkant. Denne uka har han begynt å trene igjen, hvert på trening annenhver dag. Fredag skulle vi ha besøk av et vennepar og han skulle lage mat, men han måtte på død og liv på trening først. Gjestene kom klokka 8, han skulle være her kvart på. Ti over 8 kom han heseblesende inn gjennom døra og hoppa i dusjen. Da hadde jeg rydda, laga mat, ordna lillegutt for senga og prøvd å pynta litt på meg selv. Vi spiste og resten av besøket satt han å halvsov i sofan.. sånn er det ALLTID, kommer hjem 5 min før vi skal noe.

 

I går var det min sovedag, jeg stod opp og sa at endelig så har vi en lørdag sammen! Lykkelig intetanende om at sambo hadde andre planer...han nevnte det så vidt i uka, men ikke når det skulle gjøres. 1 time senere var han på vei for å jobbe. Skulle ta med seg lillegutt sa han.

"Rekker du kampen da?" sa jeg. Hadde jeg fått reist litt før så kanskje jeg hadde fått gjort det, men jeg kommer jo meg aldri ut gjennom døra sa han da. Da ble jeg så irritert at jeg tok lillegutt og sa kom så går vi så får pappa jobbe i fred, å så er alle fornøyd. "Men da blir jo ikke du fornøyd" sa han. Nei, men da er jo iallefall en av oss det da sa jeg. " Du blir aldri fornøyd likevel" fikk han ut av seg da! Da rant det over for meg.

 

Sånn som dette (jobbinga) har han drevet på i 2 -3 år nå. Jeg har ALDRI sagt i fra, men prøvd å legge til rette for han. Alle kommenterer hele tiden at jeg må begynne å sette ned foten, mens jeg forsvarer ham. I sommer har jeg planta hekk, spadd singel, ordna skråning og tatt meg av alt husarbeid + jobba HELE sommeren (er student) fordi at han skal få jobbe, og da er jeg GRAVID og skal ta meg av 3 åringen i tillegg!! Så sliten at jeg ikke har klart å stå oppreist til tider. Og når jeg setter ned foten for første gang så er JEG egoistisk?????

 

Er så møkklei av at han ALLTID skal noe, og at det alltid er et kappløp med tiden når vi har planer fordi han renner fra det ene til det andre. Jeg orker ikke mer, og trøster meg hver gang med at nå er det siste gang så er han ferdig, men det blir alltid noe nytt. Og hver gang det blir en diskusjon(svært sjelden da...) så er det jeg som er egoistisk og aldri er fornøyd og skal klage.

 

Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre jeg??? hadde han vært flinkere til å vise at han prioriterer meg, og til å si at han er glad i meg, kanskje gitt meg en klem i ny og ned så kanskje det hadde gått.Men han gjør ikke det heller. Tok meg med ut på middag for et par uker siden, og kom med blomster og badesalt noen uker før, så jeg har jo noe å leve på, men ikke mye...

Skal liksom prøve å være sur å ikke prate med ham før han innrømmer at han har vært urimelig, men han sier ingenting, bare later som om alt er bra...

 

Synspunkter??? Er det jeg som er urimelig?

Kan jo nevnes at han får betalt for mye av det han gjør.. men jeg sier til ham at jeg har slutta å bry meg om pengene, vil heller at vi skal ha dårligere råd og mer tid sammen som familie.

[åsså jeg da :=)]

Huff... ja jeg skjønner godt du er frustrert! Får nesten dårlig samvittighet jeg, for at jeg synes sambo har for liten tid hjemme med meg!

Hvordan du skal få snudd den sirkelen er jeg ikke sikker på, men er han mest opptatt av pengene(siden du er student) eller er han generelt rastløs? kanskje du kunne foreslått at dere har minst en fast kveld i uka som er deres?

 

Jeg synes ikke at du er urimelig iallefall. men det er viktig at du sier ifra til han om det, helst på en fin måte, uten å gråte;) min erfaring er iallefall at hvis jeg begynner å gråte blir det avfeid som hormoner, og ikke tatt alvorlig.........

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare for å hjelpe deg, men jeg synes du har god grunn til å være lei deg jeg

 

Håper det blir bedre! Stor klem

[*Lucia*]

Hei vennen!

Ja, jeg syns absolutt du har grunn til å være lei deg! Du har ansvar for hjem, hus, hage, barn, GRAVIDITET, studier OG jobb. Det virker som om han kun har ansvar for (og tenker på) seg selv...

 

Har du prøvd å prate skikkelig med han om dette? Etter at minstemann har lagt seg? Menn har litt problemer med å skjønne ting ;-) så det kan hende at han ikke har skjønt hvor stort problem dette er for deg hvis du har svelget litt for mange kameler de siste årene. Han har nok blitt bortskjemt rett og slett........

 

Det blir jo STOR forskjell å gå fra 1 til 2 barn også, så du er nødt til å få han til å ta mer ansvar hjemme. Som du sier: Tid til å være en familie!

 

Vet ikke hva jeg skal si egentlig, bortsett fra at du ikke kan ha det sånn. Du straffer bare deg selv....

 

Lykke til!! :-)

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

virker som om han vill tilfredstille alle sammen.

at det er derfor han tar på seg så mange oppgaver.

han får lære seg å si nei.

 

min samboer har alltid noen ting han skal gjøre. å det irriterer meg grønn noen ganger.

å noen ganger så føler jeg meg som en alenemor.

 

men jeg har sagt at han skal være hjemme noen helger og noen uke dager.

 

du får be han ta seg sammen og være hjemme (og tilstede)

ellers reiser du til din mor (eller et annet familie medlem)

så får du vise at du mener det du sier.

 

 

[Hermelina]

Jeg skjønner godt at du er lei deg!

Menn er av og til SÅ håpløse at man i det hele tatt lurer på hva man skal med dem.

Jeg skjønner jo at du er glad i ham fordi du ønsker å fortsatt være sammen med ham. Jeg er ingen familierådgiver så kan egentlig ikke gi noen gode råd. Men som det ble sagt før her så har menn ofte litt vondt for å høre etter og få med seg ting. Og det virker det som din travle mann har også.

Når dere får to barn så regner jeg med at det blir enda mer å gjøre hjemme og da må han bare trå til.

Men det krever at du sier fra til ham, han må forstå hvordan du har det også, og at det å drive Familien AS ikke alltid kan gjøres på sparket eller i farta eller med metoden "skal bare....".

 

Ønsker deg all lykke til!!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare meg. Det var godt bare å få det ned...

 

Det er vel som en av dere sier, at han skal tilfredsstille alle. Han sier at når han skal gjøre noe vil ikke han ha hjelp for da står han i gjeld overfor andre. Han vil at det er han som skal være på pluss, om dere skjønner hva jeg mener. Han er fantastisk med lillegutt, og tar seg veldig mye av han når han først er hjemme. Og sovedagen min får jeg alltid, men det er dette med å vise at han prioriterer oss litt mer... og ikke minst gjøre litt mer på huset.

 

Får vel ta meg en prat med ham snart... for øyeblikket konsentrerer jeg meg mest med å vise ham hvor f... jeg er. Men det er mest pga at han presterer å kalle meg egeoistisk å missfornøyd når jeg sier ifra for første gang på snart 3 mnd... og da har vi hatt EN ENESTE lørdag sammen siden før fellesferien.

[Anonym bruker]

han må seriøst lære seg å si nei til alt alle ber han om.

ellers så kommer han til å stresse på seg et hjerteinnfark.