Min fødslehistorie..lang ja..

[Andreas kom 17.Mai 2006]

Mandag 15.mai.. ca kl 22

 

Begynte med mye småvondt,som jeg mente var kynnere. Hadde også masse tyntflytende utflod (som jeg senere har forstått kan være tegn på fødsel) Ble mer og mer smertefulle,men kom ikke regelmessig. Holdt på sånn utover hele natta,ble aldri skikkelig vondt eller regelmessig.

Roet seg igjen rundt kl 11 på Tirsdags formiddag,så da gikk jeg å la meg noen timer for å sove.

 

Tirsdag 16.mai

 

Var en rolig dag,ikke noe som helst vondt,var bare en veldig behagelig dag,gutten min ga fra seg masse livstegn,og var mye i bevegelse. Litt utpå ettermiddagen var jeg på do og slimproppen kom,hadde ikke sett no til den tidligere. Tok det helt med ro etter dette,slappet av foran tv og satt litt her på BIM. Gikk å la meg etter CSI kl 22.30 og sovna ganske fort,var nok fortsatt sliten etter natta før. Våkna igjen ca kl 00.30 med samme type vondt som forrige natt og tenkte..nei..orker ikke masse sånne netter..hehe Dette holdt på utover natta og kom mer og mer regelmessig.

 

Onsdag 17.mai

 

Begynte dagen med å ringe føden kl 07.30.. sa som det var at jeg ikke var sikker på om det var rier eller kynnere. Har jo aldri opplevd dette før,og var bombesikker på at hvis det var rier ville jeg merke det. Sa i fra hvor ofte vondtene kom og ca hvor lenge de varte..

Fikk beskjed om at jeg kunne komme opp på sjekk,men at jeg kunne risikere å bli sendt hjem igjen også.

Dro hjemmefra kl 08.30 og var på føden klar til sjekk kl 09.30.. har rundt 4 mils reise til sykehuset. Fikk ei kjempe grei jordmor

Sjekken på føden ble rask for min del,var bra fosterlyd,og 3 rier pr.10min av middels styrke. Skulle egentlig ligget 30 min på sjekk,men slapp unna med 15min. Jordmor skulle sjekke åpning og fikk nesten sjokk..hehe 8cm åpning og tøyelig Ble gjort klar til fødsel fort der da,men fikk ligge litt i badekar og det var kjempedeilig

Lå ca 1 time i badekar,så skulle jordmor sjekke åpning på nytt..ingen forandring. Nå var kl blitt 11.30 og jeg fikk litt akupunktur.. Dette hjalp heller ikke. Fikk lystgass kl 12.30.. hadde ingen nytte av den heller. Sjekka åpning igjen kl 13 og var fortsatt 8cm. Så da tok jordmor og sjekka litt mer skikkelig og fant ut at fostervannsekken lå å sperra for mer åpning,fikk tatt hull på den sekken og vannet fossa ut.

Ble satt på drypp for å få mer effektive rier,men da åpning ble sjekka igjen kl 13.45 var det fortsatt kun 8cm.

Anestesilege ble tilkalt og jeg fikk epidural,dette var som å komme til himmelen etter mange timer med smerte. Tok da kun 1 time så var det full åpning å jeg fikk lov til å begynne å presse. Var en lettelse å få presse. Presset i ca 30 min,ingen framgang.. Gutten min klarte ikke vri seg riktig inni der,så han lå bare å butta i mot bekken beinet. Barnelege ble tilkalt da fosterlyden sank og de trodde han hadde navlestrengen rundt halsen.

Ble avgjort at gutten måtte fort ut og legen fant fram tang.. Ble redd,men de sa det var det beste for barnet. Da gikk alt plutselig veldig fort,var utrolig vondt med den tanga,men de fikk vridd gutten min riktig og så bare sklei han ut

Kl var da 15.30 på selveste 17.mai og gutten min var frisk og rask. Fikk nesten ikke merker etter tanga heller,kun to røde striper i panna som forsvant etter 2 dager.

Var en helt utrolig følelse å få gutten opp på brystet, alt som het smerte i forbindelse med fødselen var glemt umiddelbart.

Ble klipt for å få ut gutten,men merka ikke noe til det,syinga etterpå merka jeg hvertfall ikke,var opptatt med pjokken da

Ble 5 utvendige sting,fikk høre dagen etter at han barnelegen er kjent for å klippe mye.. Men var verdt det.

Midt oppi alt dette hadde det vært vaktskifte på sykehuset og jeg hadde fått ei ny jordmor uten å merke det..hehe..

Var utrolig flinke jordmødre,barnepleiersker og leger der,var flinke til å hele tiden informere om hva som skjer. Så Telemark sentralsykehus er virkelig å anbefale

 

Vi ble trilla inn på barsel kl 18 og fikk fin velkomst av personalet der.

Hadde ei fin,men noe kort tid der da jeg VILLE hjem

Dro hjem på fredag bare 2 dager etter fødsel,alt har gått bra..gutten ammer godt og er fornøyd.

 

Han var 49cm lang og veide 2910gram ved fødsel. Hadde gått ned 200 gram når vi dro hjem.

 

 

 

Vel der fikk jeg skrivi ned min historie Til tross for smerter både under fødsel og i ettertid (stinga) og komplikasjoner så er jeg ikke skremt fra å få flere barn,nå har jo Andreas laga veien for nestemann