Ingen hemmelighet lenger:)

[Graviden/4.mann*har*født*]

Jaja, da var det egentlig ingen hemmelighet lenger:) Fortalte mine foreldre i dag at de skal bli besteforeldre igjen- gjett om gleden var stor!! Faktisk var det pjokken min på 5 år som fikk gleden av å fortelle at "mamma har baby i magen":) Han fikk også tilføye at han ønsket seg en lillebror for det manglet han. Hehe! (han har en lillesøster på 3 år fra før)

Nå gjenstår å fortelle det jobben i neste uke -av en eller annen grunn så gruer jeg meg litt. Vet jo at de kommer til å bli glad på mine vegne..men føler at jeg lager problemer for dem og får dårlig samvittighet. Er jo helt idiotisk sikkert, men sånn er det nå. Er det andre som også har det sånn?

Uansett, skikkelig deilig å ha delt gladnyheten med noen, og det skal bli så godt å slippe å gå rundt og desperat prøve å holde magen inne!!

[evalm]

Jeg vet hva du mener med at du gruer deg til å fortelle på jobben.

Må fortelle til uka, for jeg er så kvalm at jeg allerede har vært borte to dager. Vet ikke om jeg klarer å komme meg på jobb mandag, rett og slett, og hadde håpet å kunne fortelle det ansikt til ansikt..

[Bebbies i magen]

Hvor mange uker er du på vei? Jeg har også en datter på 5 år og jeg er så usikker på når hun skal få vite hvilken hemlighet vi bærer på. Hun har jo snakket om at hun vil ha en lillesøster eller bror. Jeg starter på 7.uke nå og vi har vel egentlig bestemt oss for å vente til vi skal på 1. svangerskapskontroll som er den 13. november. Da er jeg 13 uker på vei.

 

Du skal ikke tenke på dårlig samvittighet for jobben da. De blir nok bare glade. Jeg har fortalt det på jobben alt fordi jeg ikke er i form. Og de ble veldig glade. De hadde vel egentlig ventet litt på deg.

 

Lykke til med graviditeten og jobben.

[Graviden/4.mann*har*født*]

Hei og hå!

Jeg er snart 11 uker på vei, og fortalte det til ungene på onsdag. Kanskje litt tidlig, men jeg har vært såpass redusert at sønnen min lurte hvorfor jeg var så mye syk... Da måtte jeg forklare at jeg har en baby i magen, men at det er veldig lenge til den kommer ut. Har vært veldig plaget med kvalme, halsbrann og ekstrem tretthet! Klarer å bite tennene sammen på jobb, for at de ikke skal oppdage noe, men er da helt tappet for energi når jeg kommer hjem. I det siste har jeg kastet opp en del, og det er helt pyton. Magen levner heller ikke noe tvil, så jeg blir bare nødt til å fortelle det på jobb. -Bare de ikke har tippet det allerede..da føler jeg meg som en tosk. Men like greit at de får vite det så tidlig som mulig egentlig, nå føler jeg på meg at det kommer til å gå bra likevel.. Og da kan de begynne å planlegge hva de skal gjøre når jeg forsvinner i permisjon, eventuelt blir sykemeldt. (Ble sykemeldt i 5. og 6. mnd de to siste gangene)

Hmm..finnes vel ikke noe fasitsvar på når det er rett å fortelle storesøsken nyheten, en må vel bare føle at det er greit. Sikkert ikke dumt å vente til første kontroll nei, da vet en at alt er ok + en er over "den magiske grensen":)

[Gjest]

både glede gruer meg til å fortelle det til de på jobben, har sagt d til dåm på min avdeling (barnehage), men ikke til styreren og de andre.. får nesten litt dårlig samvittighet for at det må ordnes vikar etterhvert, men thats life! jeg er i tiende uke no og tenker å fortelle om det en liten måned:) formen er bra så tror ikke det er noen som har skjønt det enda

[mamma t Michelle/Fabienne+1]

Jeg har sagt det til familie og venner. Eller jeg har sagt det til noen venner, så har resten gått av seg selv. Jeg er hjemme i svangerskapspermisjon, og jeg har sagt til avdelingslederen på min avdeling. Hun skulle holde tett til jeg kom på jobben og fortalte det selv. Jeg gruer meg jo litt til å fortelle det da, fordi at jeg skal bare være i jobb i 2 siste månedene før ny permisjon trer inn.. Og forrige svangerskap ble jeg sykemeldt halvannen måned før permisjonen begynte, og fødte dagen før permisjonen skulle begynt. Når det gjelder å si noe til eldstejenta mi, så venter jeg litt. Formen er ikke helt på topp. Men forrige gang kom magen mye fortere enn denne gangen. Jeg måtte gå med selebukse i uke 8-9, og nå er jeg i uke 9 og kan fremdeles gå med vanlige bukser. Kanskje fordi jeg har en liten en fra før, og har litt mage igjen. Håper selvsagt at det er en baby inni der da. Skal til første legekontroll på tirsdag.