Trenger hjelp

[Nick2468]

Uff dette er vanskelig. Jeg ble gravid med nr to, men etter åtte uker fikk jeg store smerter i magen. Det viste seg at jeg hadde en stor cyste i livmoren som fosteret presset seg mot og det ble tilslutt en MA. Det gjør så vondt å vite at kroppen min motarbeider meg, Cysten skal nå fjernes, men jeg har fått beskjed om at jeg trenger hjelp for å bli gravid igjen. Jeg vet ikke hva den hjelpen innebærer, håpet noen her kunne fortelle meg det. Hva blir gjort når man bare får piller og hva blir gjort når det gjøres inngrep.- Gjerne hele prosessen. Legen ønsker at jeg skal fjerne hele livmoren pga at cysten har gjort stor skade kan gi store blødninger senere og jeg ønsker meg så veldig tre barn, kan jeg selv få bestemme å sette inn flere egg siden jeg kanskje bare får denne sjansen? Hvordan reagerte partneren deres på det dere måtte igjennom.

 

Hilsen en som er fortvilet og redd

[NyttKnøtt?]

Hei!

 

Jeg kan dessverre ikke svare deg, da jeg ikke vet.

Men, ønsker deg lykke lykke til viderer, og at dere finner utav ting etter hvert. Tror dette går kjempe bra skal du se.

Du kan jo gå inn på fub.no og høre med de der, kanskje det er flere som kan hjelpe deg der.

 

Trøsteklem fra

[finetine]

Kjære deg

 

Det hørtes ut som en veldig vond situasjon. Ikke rart at du er veldig lei deg og redd. Er det lenge siden dette skjedde? Hvordan har oppfølgingen av deg vært etterpå, har du fått tilbud om samtale for å bearbeide dette?

 

Lenger nede på siden på innlegget" Veien frem til befruktning" har jeg svart en annen innsender på hvordan behandlingsopplegget kan være, sånn det var i mitt tilfelle. Skrev det av et standardskriv jeg fikk av det sykehuset jeg tilhører.

Vet ikke om du kan sette inn flere egg om gangen, det kan sikkert legene dine svare deg best på.

 

Hvor i landet bor du?

Man kan velge mellom privat og offentlig sykehus, det er fritt sykehusvalg. Så er det lange køer et sted kan du søke et annet sted.

 

Etter innleggene jeg har lest her er støtten fra mennene veldig god, men det kan være vanskelig innimellom for dem å forstå helt eksakt hva vi går igjennom. Menn blir også fortere ferdig men en sorgprosess enn kvinner, så mens du fortsatt er lei deg kan det være at han har gått videre. Men det betyr ikke at han ikke bryr seg, bare at vi sørger og reagerer ulikt.

 

Håper du fikk noe ut av dette. Føler så med deg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Trøsteklem

[Nick2468]

Hei!

Dette skjedde for tre uker siden. Jeg bor sentralt på østlandsområdet. Samboer har gått videre og det har jeg ikke noe problem med å forstå det, det eneste han så var en person som var veldig syk. Hverdagen går også bra for meg, jeg har en liten å ta vare på, det er natten som er vanskelig. Det er mer det som kommer nå - det må å gjøre det i en kopp og at alt privatliv skal kartlegges det er der jeg lurer litt på hvordan menn takler og hvordan det vil gå ut over forholdet vårt.

 

Sykehuset har undersøkt meg så mye i det siste at jeg bare kobler ut. Da jeg måtte til utskrapning etter MA var det åtte personer i operasjonsrommet. Du føler deg ikke særlig høy i hatten da selv om de har gitt deg "morsomme" medisiner. ble litt spesielt fordi de ville undersøke med grundig samtidig.....

[finetine]

Tror de fleste takler det veldig bra:o). De mennene som møter opp til å avlevere sædprøve kommer jo på samme venterom og alle er der jo for det samme. Litt flaut kanskje, men samboeren min syntes det gikk veldig greit. Det samme gjorde samboeren til en venninne av meg.

 

Da vi søkte inn til behandling var det veldig få spørsmål som ble stilt om privatliv. Det eneste vi tok var blodprøver som undersøker for seksualt overførbare sykdommer ol. Siden søkte gynekologen min meg inn og etter det fikk vi bare beskjed per brev at vi var velkomne til sykehuset.

 

Det er jo selvsagt litt tøft for forholdet, men mange erfarer at det fører dem tettere sammen. Men vanskelig å si eksakt, vi reagerer jo forskjellig.

 

Vi har prøvd å gjøre litt hyggelige ting i venteperioder, gått på kino, sett en fin film på video, tatt skogsturer ol. Og prøvd å ikke sette livet på vent, planlegg og gjør ting selvom dere kanskje er til behandling eller muligens gravide. Det kan jo ta tid å lykkes og da er det veldig godt å ha noe å glede seg til ellers i livet også ( vi utsatte nemlig bryllupp i år fordi da vi fikk klarsignal i fjor i februar til behandling trodde vi at vi ville lykkes og komme inn med engang. 1.5 år etter har det ikke skjedd så mye mer- men hadde innsetting denne tirsdagen så håper jo:o)

 

Lykke til videre. Håper du slår følge med oss her inne, er mye god støtte og gode råd her inne..............