redd..............

[Anonym bruker]

Hei..............

 

Noen fler med svak livmorhals??

Takker for tilbakemeldinger............

[ole-jørgen]

Hei!

 

Jeg har svak livmorhals, har mistet 3 ganger, i fjerde svangerskap fikk jeg satt på en nødcerclage i uke 20, og fødte en sønn i uke 37. I mitt femte og siste svangerskap fikk jeg satt ¨på cerclage i uke 14, og fødte en sønn en dag før termin.

Som du ser har jeg to søte småbarn. Skulle gjerne skrevet mer til deg, men det er veldig hektisk med to små i huset, så derfor kan jeg heller henvise deg til ett innlegg du bør lese. Innlegget heter " cerclage???", vet ikke om det ble helt riktig, men det er skrevet av Jancajanca, og har fått masse svar. Hun har også ett annet innlegg som heter "cercalge flere?" det innlegget står nå på side to, dette er også ett innlegg som har fått masse svar. Tydelig at dette er noe som mange sliter med, og jeg har fortalt min historie på begge innleggene, og hvis min historie kan hjelpe noen så er jeg glad for det!!!

 

Klem fra mamma til to gutter!

[Anonym bruker]

takk for svar...

 

Har selv mistet mange, og er nå i uke 18..

Fikk satt på cerclage i uke 12, men sist uke jeg var på kontroll fikk jeg vite

at livmorhalsen har begynt å åpne seg.. Har ligget på sykehuset siste uka, pga mensmurringer fra lysken og nedover føttene. Er så redd..

Hvordan merket du det, og hva sjedde da du fikk satt på nødcerclage??

Takknemlig for svar. '

 

Er så nervøs

[ole-jørgen]

Hei!

 

Skulle så gjerne ha svart deg, men det er en lang historie, men den står som sagt på de sidene som jeg skrev over her, jeg har skrevet under med samme navn der "Ole-Jørgen" så hvis du ikke orker å lese alle innleggene kan du jo se om du finner der jeg fortalte min historie. Hvis du fremdeles lurer på noe etter det, så kan jeg gjerne svare deg på spørsmål, men minstemann er veldig krevende, sover nesten ikke på dagene, så jeg må ta kveldene og nettene i bruk for å få svart.

 

Lykke til

 

Klem fra mamma til to gutter

[ole-jørgen]

Hei igjen!

 

Ble litt stresset her minstemann hadde hylekonsert, men faren tok ham nå. Ville bare si at min historie er mest detaljert fortalt på "cerclage-flere ?", skulle gjerne dyttet den opp for deg, men det skjedde noe veldig trist på dette innlegget, og jeg har ikke så lyst til å rippe opp i det uten vedkommendes tilatelse, men jeg har veldig tro på at det kan hjelpe deg å lese disse. Det kan jo også være en ide for deg å skrive inn på "Cerclage?????", der får du nok svar på endel du lurer på.

 

Klem fra mamma til to gutter

[ole-jørgen]

Heia!

 

Måtte innom her igjen, fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke svarte deg ordentlig, men som sagt det er en lang historie.

 

Håper det går bra med deg!!! Jeg har ikke vært med på at livmorhalsen har begynt å åpne seg etter at cerclagen er satt på, ihvertfall ikke så vidt jeg vet, men da jeg fikk min første unge, så sjekket de ikke cerclagen fra jeg fikk nødcerclage i uke 20, og nesten helt til i uke 32 (så vidt jeg kan huske iallefall) men de tok ultralyd flere ganger, og noe som jeg innbiller meg heter ctg, men det er mulig jeg husker helt feil, det er ihvertfall for å kontrollere at hjerteslagene til barnet høres grei ut, tok det hver dag. Hele denne tiden lå jeg i strengt sengeleie, dvs at jeg overhodet ikke var ute av sengen.

 

Når det gjelder mensmurringer så er det noe som jeg har hatt ganske mye av gjennom hele svangerskapet, hadde faktisk glemt det, men kom på det når jeg så du skrev det.

 

Jeg vet ikke om du har vært og kikket på de innleggene jeg fortalte om, hvis du har det så vet du jo allerede dette. Men jeg kan jo si at det som skjedde da jeg fikk nødcerclage, var at jeg gikk på do, syntes det var litt blankt på papiret når jeg tørket meg, men hadde ikke noen andre symptomer på at noe var galt, bortsett fra min intuisjon som sa meg at noe var galt. Dro på sykehuset, de fant ut at jeg hadde full åpning (så vidt som jeg forstod iallefall) og at vannsekken med sønnen min i var på tur ut. De bestemte seg for å prøve å sy en nødcerclage, selv om de ikke hadde noen erfaring med det, og at det var femti femti prosent sjanse for at det skulle gå bra. Det gikk heldigvis bra, og jeg lå 2,5 måneder i strengt sengeleie, med føttene opp og hodet ned. Fikk dra hjem igjen etter 3 mnd og 2 dager, da var jeg 34 uker på vei, fødte en sønn 3 uker før tiden, dagen før de skulle ta cerclagen.

 

 

Håper dette kan hjelpe deg noe. Skjønner godt at du er redd, men hvis du leser disse andre innleggene så vil du se at det finnes mange i så og si samme situasjon som deg, og mange har det gått bra med, det håper jeg inderlig det gjør med deg også!!!

 

Lykke til! Håper du gir lyd fra deg sånn at jeg får høre hvordan det går med deg!!!

 

 

klem fra mamma til to gutter

 

 

[Anonym bruker]

Hei...

 

Takk så mye for at du tar deg tid å svare meg..

 

Kom hjem igjen fra sykhuset igår. Smertene er ikke så sterke lenger, så de sa at de trodde det var stabilt.

Fikk legen til å sjekke med innvendig ul før jeg dro, og hun sa at det ikke hadde åpnet seg mer den siste uka da..

Jeg får bare leve med usikkerheten .

Skal jo tilbake på kontroller hver uke nå, men ting kan jo sje så fort.

Har heldigvis en sønn på snart 8år. Han ble født i uke 26..

Har mistet flere ganger i uke ca 15.

Sist gang mistet jeg i jan06. var da ca 20uker. Hadde da også fått cerclage i uke 12, men pga infeksjon av gbs-bakt, gikk det galt da.

Så jeg har vært til samtaler på sykhuset flere ganger før dette sv.skapet og fått informasjon om hvordan de ville legge opp en oppfølging av meg.....

Så jeg har stått på antibiotika hver 3uke hele sv.skapet til nå...

 

Skjønner ikke helt hva som sjer jeg...

 

Er så redd for at det skal gå galt igjen.........

 

 

Men jeg vet jo at det er mange som har opplevd det samme som jeg, og det er det værste som kan skje...Huff.

Ser at du også har opplevd my trist, men jeg håper det går bra med deg nå.....

 

 

Beste hilsen

 

Hege

[ole-jørgen]

Hei Hege!

 

Beklager at jeg ikke har svart deg før nå, har vært bortreist en stund og ellers går det ganske i hundre her. Håper inderlig det går bra med deg!

Skjønner kjempegodt at du er redd, det er forferdelig tungt å miste flere ganger, en graviditet er jo også en stor påkjenning på kroppen. Husker så godt hvor motløst det var hver gang jeg mistet, og redselen for om jeg i det hele tatt kunne få barn, den redselen var heldigvis borte denne gangen, for nå hadde jeg jo en unge fra før, så jeg visste at jeg kunne greie å gå ett helt svangerskap. Heldigvis at du har en sønn i fra før av også, jeg håper det gjør at du ikke mister motet, men jeg ser jo at du har født han veldig tidlig, så det er klart at det blir annerledes enn for meg.

 

Jeg ser at du skriver at du har gbs bakterier, men jeg vet ikke helt hva det er, det ble påvist streptokokk b i underlivet mitt etter at jeg mistet 2 gang, og det har vært påvist i alle tre svangerskapene mine etterpå også. Så jeg fikk også flere antibiotikakurer etter hverandre, men ikke i det siste svangerskapet, da fikk jeg det bare en gang, de tok prøver av meg flere ganger, men de fant visst ikke noe senere.

 

Jada det går veldig bra med meg, jeg hadde veldig problemer etter den første aborten min, men det tror jeg var fordi det var svært mye komplikasjoner da jeg mistet. Men jeg lærte veldig mye av det, jeg fikk blant annet betennelse i livmoren den gangen, og legene skremte nesten livet av meg når de sa at jeg kunne risikere å aldri få barn igjen pga den betennelsen. Så da vannet gikk i uke 17 med nestemann visste jeg at det var ikke noe å gjøre, det var for tidlig til å berge han, og risikoen for en ny betennelse var veldig stor. Da vannet gikk med tredjemann i uke 15, dro jeg ikke engang på sykehuset med en gang, det var tidlig søndags morgen, og jeg hadde allikevel time på sykehuset neste dag, men da jeg kom inn da, hadde det allerede gått betennelse i livmoren, men heldigvis gikk det bra.

 

Jeg har faktisk begravet en av mine sønner, han som jeg mistet i uke 17, jeg følte aldri at jeg egentlig hadde noe behov for det, men legene og pleierne insisterte på at jeg gjorde det. Grunnen til at de insisterte på det var nok at jeg mistet min kjære mamma fem uker tidligere, gutten ble begravet i en egen liten kiste, men i samme graven som mamma. Jeg vet ikke om jeg egentlig har noe mye følelser rundt at han ligger der sammen med mamma, men jeg var helt knust da vi gravla han. Noen hadde gravd opp graven for oss, men det var jeg, min samboer og broren min som heiste kisten nedi og hadde all jorden over etterpå, det var bare vi som var der.

 

Som sagt jeg håper at alt går bra med deg, jeg skal krysse fingre og tær for deg, du er vel kanskje i en ganske kritisk fase nå? Er ikke helt sikker på hvor langt du er på vei, men nærmer du deg uke 20?

 

Lykke til!!!

 

Klem fra mamma til to gutter

 

 

[ole-jørgen]

Hei Hege!

 

Jeg har ikke skrevet inn her på en stund nå, håper at alt går bra med deg!!!

 

Jeg innbiller meg at du nå skriver sammen med Jancajanca og Vika, håper inderlig at det er du som skriver der, for jeg tror definitivt at de kan hjelpe deg med iallefall noe av det du lurer på.

 

Jeg ser bare at det blir helt feil at jeg svarer deg, jeg er definitivt ikke i noe gravid modus lenger, og ser at det nok kan oppfattes litt feil at jeg skriver om hvordan det går med ungene mine, og hvor sliten jeg er, mens du sliter i svangerskapet (ser at jeg har gjort det til jancajanca også, håper hun ikke tar det ille opp, er noe rart når man får barn, akkurat som om man kobler ut disse følsomhetsantennene for andre, er vel fordi alt er nytt, og man blir veldig sliten). Det må jeg bare beklage, kan love deg at det hadde vært annerledes hvis jeg fremdeles hadde vært gravid.

 

Lykke til

 

Klem fra mamma til to gutter

 

Klem fra mamma til to gutter