April: I dag hadde lillebroren min fylt 18 år...

[Mammaen til Lillegutt+maijente]

Rart å tenke på at i dag ville han blitt myndig. Lurer fælt på hvordan han hadde vært, sett ut og hvem i familien han "slektet på"..Selv om det er mange år siden han døde, husker jeg dødsdagen hans som om den skulle vært i går. Hvordan jeg våknet opp av hylet til mamma, pappa som sto over han og ga hjerte-lungeredning på stellebordet, storebroren min som satt passivt i sofaen, ambulansen som etter hvert kom og tok med seg den livløse kroppen og mammas mange telefonsamtaler til familie og venner som stort sett besto av "Hei. Vegard er død!"

 

Blir alltid mange tanker som dukker opp på en sånn dag.. Tent lys for gutten vår i kveld, og vært med blomster på kirkegården. Det gjør godt det.

[frida♥]

Vet du mannen min har opplevd det samme som deg. Mistet lillebroren sin (som da var 7 uker gammel) i krybbedød da han var fire år gammel. Han husker, som deg, mange detaljer fra den dagen i februar.

Det må være rart å tenke på, skjønner at det er mange tanker som dukker opp.

De rakk ikke å gi den lille noe navn, han var bare lillegutt. Forferdelig for svigerforeldrene mine og vet at svigermor har tenkt mye på dette, spesielt når våre barn har vært små.

Når man er mamma selv skjønner man utrolig godt hvilket forferdelig tap det må ha vært.

Varme tanker til deg Mammaen til Lillegutt

 

[Tre små & mammaen]

Ord blir så fattige når en leser noe slikt.

Utrolig sterket av deg å dele dette med oss.

 

Tenker masse på dere, og håper dere har det bra :-)

 

Mange klemmer fra

[Mammaen til Lillegutt+maijente]

Hei frida.

 

Takk for det!

 

Vondt å lese om mannen din. Er noe av det samme hos oss. Vegard døde i krybbedød rett før han var 4 mnd., jeg var 7 år. Kjenner at jeg føler mye mer på disse "merkedagene" nå når jeg selv har blitt mor, etter å ha hatt noen år hvor det har vært "lettere" å takle. Utrolig vondt å miste et søsken og, men klarer ikke takle tanken om at noe skulle kunne skje med mattis sebastian. Man er jo bare nødt å skyve bort slike tanker i hverdagen, ellers vil mye glede og en stor del av hverdagen gå tapt. Var usedvanlig redd for at mattis skulle dø i krybbedød i starten, men har etter hvert skjønt at man ikke kan gå og uroe seg sånn.