Gravid 4 ganger på 2 1/2 år..

[Gjest]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 9 år, men ikke før vi skulle forsøke å få barn at vi fikk møte motgang i livet.

Jeg har alltid ønsket meg mange barn, helst tre stykker og alle skulle vært kommet til før jeg fyllte 30 år.men det er ikke alltid ting går som planlagt..

Første gang jeg oppdaget jeg var gravid var i april 2004. Kunne ikke tro det var sant! Var så lykkelig:) Men gleden varte ikke lenge, for allerede i uke 8 spontanaborterte jeg. Egentlig visste jeg vel innerst inne at noe var galt og jeg var langt nede etter aborten, Særlig fordi ei nær vennine ventet barn omtrent samtidig med min termin. Men så gikk det noen måneder og i januar 2005 var jeg gravid igjen. Denne gangen var gleden litt mer forsiktig, men da legen i uke 7 sa at alt så fint ut, fikk jeg omtrent sjokk da det igjen kom blødninger i uke 9 og på ny var en spontanabort ett faktum. Det som holdt meg oppe var at nå visste jeg iallefall at jeg kunne bli gravid..

Så på dagen to måneder etter abort nummer to oppdager jeg at jeg på nytt er gravid! Og det eneste jeg da tenkte var at dette vil jeg ikke!!! Jeg orket ikke tanken på en ny abort! De første fem månedene var et helvete, men heldigvis gikk alt bare bra:) Og den 01.01.06 kom verdens vakreste pike til!

Men historien slutter jo ikke der...

Den lille prinsessa vår var bare 6måneder da vi på nytt oppdaget at jeg var gravid(med prevensjon...). Den første måneden gikk vi rundt som i en skydott, men så begynte vi å glede oss over at vi skulle få ett til lite nurk. Men for en måned siden mistet vi nok en gang det som skulle blitt til et lite nurk.

Jeg var kommet til uke 14 da jeg fikk en liten blødning, og jeg følte at alt ikke var som det skulle. Jordmor lyttet etter forsterlyd, men mente dat var for tidlig til å kunne høre noe. Men etter to dager med blødninger ga jeg beskjed om at jeg ville på sykehuset. Og da vi kom dit fikk vi se et dødt lite foster i magen:( Verden falt der og da i grus! Det viste seg at forsteret hadde vært død i ca 3-4uker, og det vistes tydelig at noe var galt. Heldigvis fikk jeg tatt utskrapning med en gang og nesten med en gang dra hjem.

Tiden etterpå har vært tung og jeg må innrømme jeg lurer på hvorfor vi skal være de uheldige, men samtidig takker jeg Gud hver dag for den vakre prinsessa vår. Uten henne hadde jeg nok etter denne gangen gitt opp. Men det skal jeg ikke. Jeg skal ha flere barn!! Uansett om jeg må gjennom flere aborter og selv om det kanskje ender med å måtte adoptere!!

 

Er så glad jeg fant denne siden slik at jeg kunne få ut det jeg bærer på. Og tusen takk til alle dere som orket å lese mkin lange historie!

 

Og til alle dere som ha mistet: GI IKKE OPP!!! En dag blir det deres tur og da venter det dere den fineste reisen av alle:o)

 

[evigoptimist]

Hei linebeth!

Det var trist å lese din historie.

 

Har selv mistet 5 ganger ( i ukene 6,10,12,16,17) og skal nå til utredning for habituell abort. Som deg har jeg heldigvis to friske, skjønne unger - men, savnet etter en liten en blir jo ikke borte av den grunn.Jeg er også oppsatt på å prøve igjen!

 

Håper du kan finne trøst og støtte på disse sidene. Her er manger sterke jenter med triste historier - men heldigvis også historier med lykkelig ende også! Vi skal klare det!! Lykke til:-)

 

Klem fra