Fødselsangst første gang, endte med HK

[hagepoppelrose]

Da jeg gikk gravid med mitt første barn hadde jeg en helt forferdelig fødselsangst. Snakket ikke med jordmor om den før jeg var over 30 uker på vei. Fikk samtale på sykehuset og ble beroliget med at jeg skulle få en kontrollert fødsel, epidural osv osv. Jeg bad om keisersnitt med ble avfeid.

 

Roet meg litt og såg frem til å få de lille. Men da dagen kom så oppstod det forskjellige komplikasjoner som førte til HK.

 

Jeg bestemte meg for aldri mer å få barn. Og hvis jeg ville ha flere skulle jeg ha garanti for ks FØR jeg ble gravid. Jeg fikk også fødselsdepresjon. Den slet jeg med i over 3 år. I dag er jeg bedre enn noengang men går fortsatt til samtaler, rett og slett for å forhindre å falle tilbake igjen.

 

Men, ønsket om en til ble større enn frykten og nå sitter jeg her, 14 uker gravid. Jeg vil søke om ks denne gang, men så kommer det tanker inn i hodet mitt: tenk om jeg kan ha en fin fødsel denne gang.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve en fødsel, vet det kan gå bra men har mistet all tillit til personell (fødte på sykehuset i stavanger). Eller skal jeg søke om pl.ks? Innerst inne har jeg lyst på naturlig fødsel, men jeg vet ikke om jeg tør ta sjansen. Og vil ikke gå på en ny smell.

 

Andre med lignende erfaringer?

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Hei.

Hadde villet ta kontakt med sykehuset sånn at du får komme inn til samtale. Så kan dere jo snakke både om fødselsangt, forrige fødsel og hva du ønsker for denne fødselen. Du trenger jo ikke å bestemme deg før samtalen om du ønsker ks eller ikke. Uansett greit å få prata ut litt om tankene dine så du ikke går å bekymrer deg alene.

Lykke til med valget ditt.

Klem.

[hagepoppelrose]

Takk for svar.

 

Jeg skal inn på samtale til sykehuset. Skal ta kontakt med den jordmora jeg gikk til da jeg var gravid sist (da jobba hun på helsestasjon, men jobber nå på sykehuset). Hun kom nemlig til meg på oppvåkningen og sa: neste gang kan du få ks. Så jeg har en bra kontakt på sykehuset iallefall.

 

Blir spennende å se hva som skjer iallefall.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg var i samme situasjon som du, krevde pl.ks. og skulle få det innvilget mot et kompomis. At jeg jobbet litt mot fødselsangsten min gjennom sv.sk. Jeg begynte tidlig, sundt 15. uke på å gå til samtaler til fødselslege/gynekolog, jordmor, psykolog og fastlege. Jeg fikk 5 ultralyder gjennom sv.sk, det hjalp veldig. Fikk se at alt var normalt og ikke for "stort". Jeg fikk også garantier for tidlig epudiral. Etter mange samtaler, stor tankevirksomhet, lesing av faktabøker om fødsel, og vurderinger fram og tilbake; ja så falt valget på å prøve meg på en vaginal fødsel. Det ble en fantastisk opplevelse!! Ble såååå godt ivaretatt av jordmor og gynekolog i starten, jeg gikk 10 dgr over og var helt utslitt til slutt. Nervene tok helt overhånd. Gynekologen strippet meg, og fødselen satte igang etter kort tid. Jeg fikk mat og stell, de satte meg på ctg og da så de at fødselen var godt i gang. Det gikk fort til 4 cm åpning, og jeg fikk satt epidural. Det gikk utrolig greit alt sammen. Dette var i 19-tiden, og kl 02.30 var jenta mi ute. En flott opplevelse, som jeg er så glad for at jeg fikk oppleve. Samboeren min hadde selvfølgelig en veldig viktig jobb underveis, han var min psykiske støtte.

Nå er det ikke så lenge før nr to skal fødes, selv om jeg ikke har fødselsangst, så er jeg bare slik at jeg er litt engstelig nå også. Selv om jeg vet at det ikke er noe å grue seg for. Likevel går jeg til samtaler og oppfølging for å forberede meg til neste gang. Skal ha tidlig epidural nå også. Aldri i verden om det blir noe ks, det er helt uaktuelt. Anbefaler det å prøve det samme opplegget som jeg hadde, det hjalp veldig!! Lykke til!

[hagepoppelrose]

Tusen takk for et lang og fint svar anonym. Er så fint å se at det går slik man vil også, at man får en fin opplevelse. Også at man møter på de rette folkene (leger og jordmødre) som virkelig bryr seg. Jeg skal til jordmor om 2 uker og da skal jeg snakke med henne og som sagt få meg time hos min forrige jordmor som nå jobber på sykehuset. Vil være trygg på det valget jeg tar.

 

Merkelig hvordan man vipper helt fra den ene siden hvor man bastant ønsker ks, for så å vippe inn mot midten og ikke helt vite.

En ting er iallefall sikkert, om et år til er alt overstått og barnet blitt 1/2 år.