Dere som har flere barn:))))

[ina:)]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom barna deres? Har de mye glede av hverandre? Når Mathias får sin lillesøster er han 2.5 år. Hvordan vil det gå tru? Han er fortsatt bleiegutt, levering i barnehage når mamma er hjemme med ny baby, huff vil han bli kjempe lei sei og sjalu tro?? Plutselig kommer det en "ny dum baby" og "tar fra han "mamman hans.... Tror jo unger har kjempe godt av søsken, men han har jo vært alene om all oppmerksomhet i 2,5 år da så hvordan vil han takle at det kommer en til som han må dele oppmerksomheten med...??? Fikk plutselig et snev av "dårlig samvittighet" ovenfor prinsen min (( snufs snufs, disse hormonene )))

[selfangerkjerringa]

Det trenger da ikke være slik at søsken automatisk sliter med sjalusi bare fordi det kommer en lillebror/lillesøster! Det er alt etter hvordan en legger opp til det selv. Vi har begynt å forberede jenta vår (snart 2 1/2) på at det kommer ei lillesøster etter jul. Hun gleder seg masse til å hjelpe til med bleier og vasking, og velge ut klær til lillejenta. Hun får være med på å innrede rommet til babyen, og hvilke bamser babyen skal få låne. Slik får hun delta istedet for å bli presset til side. Hvis man i tar utgangspunkt i at det kommer til å bli et sjalusidrama så har man skapt unødvendige problemer tror jeg.

[ina:)]

sønnen vår er utrolig treg med språket, noe som gutter ofte kan være hehe:) Han skjønner ikke at det er en baby inni magen min, selv om jeg forsøker å peke og forklare og få han til å kose magen osv. derfor blir det utrolig vanskelig, iallfall foreløpig for han å delta i forberedelser og at vi kan snakke om det. Ønsker selvfølgelig ikke å framprovosere noe sjalusi, men føler det bare vanskelig fordi han ikke har noe særlig språk sånn at jeg kan "forklare" han hva som kommer til å skje, men mye kan endre seg på den tiden som er igjen:)

[Gjest]

Heisan æ har ei datter som blir 7,5år når hun får seg et søsken og klart at det blir rart for henne for hun har jo hatt mammaen sin alene i så mange år. Vi har pratet mye om hennes følelser og at hun er redd for at jeg skal glemme henne når babyen blir født. Men hun er med på hele prosessen med å bli med å bestemme navn og hva vi skal kjøpe inn.

[Gjest]

Vi har aldri opplevd nevneverdige problemer med søskensjalusi. De fleste 2-åringer LIKER jo faktisk babyer. Jeg har alltid lest for søsken mens den lille får pupp, så blir det i hvert fall ikke sjalusi knyttet til ammingen. (Klart det er deilig å amme i "fred og ro", men det blir tid til det også.) En baby "tar ikke fra" to-åringen mamman hans. Jo da, skjønner hva du mener, men to-åringer syns ofte det er morsomt å få være med å knappe opp knapper, rive opp tapen på bleia osv. Ellers virker det vel som om de ikke akkurat synes baby-tilværelsen er så veldig mye å misunne, litt kjedelig å bare ligge der. Dessuten er det plass til to på fanget en periode... Og når man småsnakker med babyen, blir det gjerne :"Se på den flotte storebroren din, er ikke han fin/flink+++" Og babyen smiler enig:-)

 

Jeg husker jeg syntes det vanskeligste var når storebror/søster ville være lenger på lekeplassen, men vi (pga vær) MÅTTE inn for å amme. Da finner man en annen grunn til å gå hjem...

 

De "lærde" skriver så mye forskjellig, men jeg er i hvert fall enig med deg i at to-åringer har godt av å få søsken. De VOKSER på det. Dessuten får de veldig mye glede av hverandre etter hvert:-)

 

Lykke til; det går sikkert bra!

[Lilje Sille ♀♀♂]

Kan anbefale en barnebok ved navn "vi skal få en baby", laget av solid papp og beregnet for små barn som skal få søsken. Husker ikke forfatter.

Kanskje gunstig for å forberede både foreldre og storebror på hvordan det kan bli.

 

En ting som du bør ha i bakhodet er at han er ganske liten ennå, han kan faktisk komme til å skade babyen ved å håndtere hardhent eller kaste leker på den lille. I beste mening mest sannsynlig, men samtidig kan man jo aldri la de være alene sammen..

 

Min prinsesse er nesten 4 når hun blir storesøster, så hun snakker masse om babyen og synger for den ved å legge hodet på magen min hver morgen. Ordentlig søtt synes nå jeg. Hun inkluderer babyen i alt, lager til to av hver av ting og tang og legger av litt av godtet sitt til "lillebabyen".

 

Min farmor fortalte fra da min onkel ble storebror til min far. Da hadde hun laget istand babysenga og lagt en dokke oppi, og sa at dokka fikk passe på senga til lillebabyen kom. Tror han var rundt 2,5 år da jeg. Tror ikke han var så sjalu av seg. Når min onkel sluttet med bleia så sa farmor til han at "du er jo så flink og stor, se på lillebror han bæsjer i bleia si han!" hvorpå storebroren svarte "Men mamma han har jo så liten rompe at han hadde jo falt oppi potta".

[ina:)]

Tusen takk jenter for oppmuntrende og koselige svar