September: Lille Philip kom presis på dagen

[elin25]

Har selv hatt stor glede av å lese andres fødselshistorier på slutten av mitt svangerskap. Og nå kan jeg dele min med dere.

 

Jeg hadde termin 13 september, en onsdag. Den siste uka hadde jeg hatt litt mensmurringer både i ryggen og i magen. Men jeg tenkte ikke noe mye på det. På tirsdagen hadde jeg igjen disse murringene og kynnerene som jeg var vant med fra 4.mnd var lissom litt kraftigere. Samboeren kom hjem ca 18 og vi spiste middag. Han måtte opp på jobben igjen og ordne noe. Jeg gikk meg en tur og løp litt i trapper for sikkerhets skyld. Ville jo ikke at det skulle stoppe opp, om det nå var starten på en fødsel. Men etter turen forsvant kynnerene og alt. Så slappa av på sofaen og så på CSI med samboeren. Kynnerene kom tilbake. Tenkte at vi burde legge og og få sovet litt. Rett etter jeg la meg måtte jeg opp og tisse.Da var det kommet litt blod i trusa. Ringte Ullevål. De sa at fødselen kunne være igang eller ikke..... Det var bare å vente og se. Prøvde å legge meg igjen, men kynnerene var blitt litt vonde.

 

Jeg stod opp og gikk i dusjen. Kl var ca 24. Etter en halvtimes tid vekka jeg samboeren, sa begynnte kynnerene å bli regelmessige og litt vonde. Var vel da de gikk over til å være rier. Samboeren tok også en dusj og gikk og pakket i bilen. Ullevål så vi skulle komme inn når det var 5 min mellom riene og det hadde vært sånn en times tid. Det kom litt mer blod og riene kom med 8-9 min mellom. Ringte ullevål igjen pga blodet. Det var ikke så mye som en mensblødning, men man er jo litt usikker som førstegangsfødende da.... De sa at det var bare å vente, litt blod var ikke farlig. Kl var nå ca 01. Jeg syntes det begynnte å gjøre rimeslig vondt. Satt i badekaret og samboeren masserte meg i korsryggen. Ble litt kvalm og brakk meg litt, men kasta ikke opp.

 

Samboeren gikk og putta baggene, barnesetet og vogna i bilen så alt skulle være klart til vi skulle dra. Mens han var nede i bilen synes jeg plutselig riene kom så tett. Vi tok tiden på dem igjen når han kom opp. Da var det plutselig bare 3 min mellom! Vi ringte Ullevål igjen. De sa det sikkert bare var litt maserier. For jeg var jo førstegangsfødende og da tok det gjerne litt tid. Men om jeg synes det var veldig vondt eller var usikker så var det bare og komme og de skulle sjekke meg.

 

Jeg ville dra!. Det gjorde vondt. Heldigvis var riepausene smertefrie. Forbannet at vi bor i 5.etg uten heis når jeg karra meg nedover trappa med rier. Riene satt neders i magen min og litt i korsryggen. Det var som menssmerter bare sterkere.

 

Vi kom til Ullevål rett før kl 03. Jeg bestemmte meg i bilen for en ting. Om jeg hadde 3-4 cm åpning skulle jeg ha epidural. For dette orket jeg ikke i mange timer til. Men jeg ble kjempeoverrasket og veldig stolt da jordmor konstanterte 9 cm åpning.

 

Ble hastet rett inn på fødestua. Opp i senga. Fikk på meg noe sykehustøy. Jeg likte ikke å sitte eller ligge. Stod på knærne og lente meg over den hevede hodeenden av senga. Jordmor sjekka igjen og da var det klart til å presse. Jeg brukte litt lystgass på noen rier og samboeren massete hardt! nederst i ryggen. Vannet gikk med et smell. Og noen få rier senere kom lille Philip ut. Fikk han raskt opp på brystet. Og all smerte var glemt! Pappaen hadde holdt meg i hendene mens jeg presset han ut. Philip ble født 04.05. Han veide 3558g, var 52cm lang og 37cm rundt hodet.

 

Jordmor kalte meg en fødemaskin og sa at jeg hadde taklet rier og fødselen utrolig bra. Jeg må si jeg er veldig stolt av megselv, pappaen og lille Philip. Vi gjorde alle en perfekt jobb! Tror vi var utrolig heldig.

 

Det værste med fødselen må jeg si var syingen etterpå. Fikk ingen rifter bakover. Hadde smurt og massert med jordnøttolje de siste ukene. Men to smårifter på hver side foran. De fikk 3 sting hver.

 

Fikk frokost på senga med flagg og altting. Dusja. Det var utrolig deilig! Hadde svetta sinnsynkt mye under pressinga, selv om den bare varte i 15 min så følte jeg meg ekkel. Var på hotellet kl 06.

 

Synes hele fødselen var en utrolig opplevelse. Var jo vondt, men ikke uoverkommelig. Ikke til skrekk for neste gang. Det hele gikk jo vleidg fort til å være førstegangs.

 

Alle på hotellet var så snille og hjelpsomme. Sleit litt med ammingen den første uka. Ble så sår på den ene puppen. Men nå er Philis 16 dager gammel. Ammingen går nydelig og han er verdens snilleste gutt. Han er kosegutten til mammaen og pappaen sin. Det er helt fantastisk å oppleve at den lille gutten titter på deg med store øyne. Vi er nok verdens heldigste foreldre!

[PinkBaby♡]

Gratulerer med lille Philip