Hva syns dere om meg?

[Anonym bruker]

Da jeg tok min aller første graviditetstest og fikk bekreftelse på at jeg var gravid, ble jeg glad fordi jeg var blitt gravid - men jeg tenkte med skrekk og panikk på fødselen. "Må jeg gjennomgå de sterkeste smertene et menneske kan oppleve om 9 måneder? Jeg håper inderlig jeg får epidural, og at det vil virke, slik at jeg slipper å ha enorme smerter i fødselen!!! Jeg tør ikke å føde med voldsomme smerter!". Det første jeg tenkte på da jeg fikk positiv graviditetstest var fødselsmertene. Dagen etter tok jeg en test til, og da fikk jeg en ny bekreftelse på at jeg var gravid. Jeg var både glad, men også veldig redd. Er det normalt å være så redd for å føde at man tenker med gru på fødselsmerter når man får sin første positive graviditetstest, er det normalt å være så redd for de smertene eller er det sykt?

[litagod]

tror ikke det er så unormalt, men sannsynligvis føler du dette fordi du ikke har god nok informasjon om en fødsel. Jeg er selv andregangs og kan med handa på hjertet si at jeg gleder meg fryktelig til fødselen og selv om smertene var HELT overkommelig og jeg har vært igjennom det før så vil det nok være en skrekkblandet fryd.

 

Dersom jeg ikke hadde født før og vært inne her og lest hva andre beskriver hadde jeg ikke turt å få barn! Jeg synes mye er overdrevent og for å være ærlig, ja det var vondt, men jeg kan tenke meg 1000 andre ting som er mye mye værre! Jeg hadde ikke annet enn lystgass som ikke hjalp og en snill mann som la kalde kluter i panne og nakke (fantastisk godt) og enda var det helt overkommelig. Og når det hele er over så forsvinner smertene også og alt er glemt når du ser det vakre lille barnet som ligger i armene dine!

 

Når du føder så vil du bli utrolig sterk og takle det aller meste! Du vil få en enorm styrke og det eneste du tenker på er at den lille i magen har det bra og kommer ut i god behold!

 

jeg vil anbefale deg til å snakke med en jordmor og få mer informasjon om en fødsel, men ikke oppsøk alle skrekkhistorier som finnes der ute.

[Gjest]

Har også hatt den følelsen de første mnd av graviditeten, men etterhvert som fødselen har nærmet seg, har jeg bare sett frem til å få svangerskapet overstått og møte den lille i magen. Tror de fleste tenker litt på hvordan fødselen vil bli. Jeg gjør det nå også, og jeg venter nr 3 på 3 år.

[Anonym bruker]

Det er normalt å være redd for fødselen. Dessverre blir mange skremt av alle "skrekkhistoriene". Jeg ville tatt mine egne følelser på alvor, snakket med jordmor og hvis det ikke hjelper, så er det mulig å få tettere oppfølgning for å unngå unødvendig angst.

 

Noen kvinner har fæle opplevelser under fødsel, og de får mye oppmerksomhet og forteller villig vekk om dette til andre. De ALLER ALLER FLESTE har sitt livs største, vakreste og mest meningsfulle øyeblikk under fødsel og barseltid. Jeg er en av dem. Jeg hadde en fantastisk fødsel, smertene var overkommelige med lystgass, tilstedeværende jordmor og en knakende god pappa som leste mine behov bedre enn noen andre kunne gjort. Dagen etter hadde jeg født igjen, bare för å huske alle detaljer bedre, om det hadde vært mulig.

 

Og en ting til, helt på tampen. Gi fullstendig faen i hva andre synes om deg! Stol på deg selv og dine egne vurderinger. Ingen andre har noe de skulle sagt egentlig. Lykke til videre med graviditeten. Gled deg!

[Oktober2006_mamma]

Ville bare si at jeg likte innlegget ditt veldig godt. Jeg har termin om ikke så mange dagene og gleder meg til fødselen -samidig som jeg også gruer meg litt til smertene.

Har ikke bestemt meg for om jeg skal ha smertestillende eller ikke, men tenker at det får vi ta underveis.

 

Men ble altså veldig beroliget av det du skrev

Vet moren min hadde en forferdelig fødsel med meg, mens den hun hadde med søstra mi var fort ferdig og gikk veldig bra. Så man vet jo aldri hvordan det kommer til å bli. Så jeg er spent! Og tror det er bedre å være midt oppi det enn å gå slik å vente.

 

Ellers, når det gjelder spørsmålet om det er "normalt" eller ikke å grue seg til fødsel sånn rett etter graviditetstesten, så tror jeg det er like "normalt" som "unormalt". Var vel en av de første tingene jeg sa til samboeren min, at "ånei, Den skal ut også!!" også lo vi. Det samme sa ei venninne til meg som fødte nå i juli. Men ingen av oss har gruet oss så veldig ellers.

Prat med jordmor. Les bøker. Men la vær å lese de verste innleggene her! Alt er så individuellt og det er umulig å si hvordan det vil bli for oss andre. Men alle andre klarer det jo, så da skal vel vi også komme oss igjennom! Satser på et eller annet innebygget urinnstinkt som tar over når alt setter igang. Hehe

[ninaj70]

Hei, Anonym.

Jeg var også veldig redd første gangen jeg fødte,men det gikk veldig bra.

Selfølgelig er det vondt,men så fort det lille vidunderet er ute,er all smerte glemt.

Tror faktisk det er greit og grue seg,slik at man etterpå faktisk kan tenke på at det gikk veldig fint,og du har gjort en kjempejobb.

Selv gikk jeg på fødselsforbredende kurs,da får man mye informasjon,besøke føden o.l. Det roet meg ganske mye. Er selv gravid for 3`dje gang.....og sist jeg fødte var for 17 år siden....gruer meg nå også. Men vi er sterke og klarer det.

 

Lykke til.