trist:(

[Anonym bruker]

min pappa.......... hva er det å si om min pappa???

 

mamma å pappa ble skilt når jeg var ganske liten, han har aldir betalt noe bidrag å bursdags presangen fra han har bestått av et kort noen uker etter selve dagen...

når jeg var 16 ble jeg innlagt på sykehus med anorexia.. lå der i 6 uker å ingen pappa kom på besøk..

har altid hvert en "flink" jente å klart meg selv, aldri fått eller spurt etter noe av pappa. min bror har fått penger å blitt sendt på ferie til usa..

så nå sitter jeg her høygravid med 11 dager til termin å passer hunden til pappa for de skulle vekk en uke å jeg er jo bare hjemme alikevell...

han sa så fint her i sommer at sengen til barnet skulle han kjøpe, ringte han for ente gang i går å spurte når vi skulle ut å se på seng.. vell jenta mi... det passer litt dårlig nå, så vi får se neste uke..

hadde virkelig dledet meg til dette.. ut å handle seng med pappan min...

høres utrolig patetisk ut, men når han sa i går at det ikke passet begynte jeg å gråte.. var utrøstelig i flere timer.. jeg viste innerst inne at han kom til å komme med en unskyldning å at det ikke kom til å bli noe seng på meg, men det er så sårt når det skjer...

 

i hele svangerskapet har han ikke ringt meg en gang for å høre hvordan det går, ringer bare når jeg må passe hunden, konen hans mener vi har valgt et utrolig stygt navn å passer på å nevne det når vi treffes...

 

dette er første barnebarnet hannes å jeg skulle sånn ønske at han ble litt glad på mine vegne, han kunne ikke brydd seg mindre...

 

 

dette ble utrolig langt, men det var godt å få det ut...

 

nå er det bare å sette seg i bilen å kjøpe seng selv...

 

 

 

[3jenter]

Hei!

 

Vondt å høre at du har det sånn og at faren din ikke stiller opp for deg.Det er ikke noe særlig når de nærmeste svikter en. Ta deg en skikkelig prat med han og la vær å stille opp med å passe hunden hans når han ikke kan bruke tid på deg. Håper det går bedre etterhvert. Jeg håper du har noen andre rundt deg som tar seg litt av deg og hjelper deg av og til. Skjønner innmari godt at det er sårende med en sånn oppførsel fra sin egen far. Jeg har ikke det beste forholdet til faren min jeg heller men på en annen måte enn deg. Sett grenser for hva du tillater han å gjøre sånn at det er du som har styringa. Ta med deg en venninde på senge kjøp, blir nok litt mer koselig.

 

Lykke til!

[Msmarita <3 04.12<3]

du burde ta ett oppjør med han, fortelle ka du føle nøyakti som du fortell om d hær.. åsså kan du spørre han koffor han forvente at du ska stille opp når han treng din hjelp, når han ikke stille opp for dæj. for d e han som e forelder til dæj, å ikke motsatt.

Hvis han ikke gir dæj nåt anna enn bekymringe, spesielt nu som du e høygravid å vente hannes første barnebarn, så syns æ du ska gjøre så godt du kan å la vær å tænke på han,eller inkludere han i ditt liv.

 

Gå inn i dæj sjøl å ta ett oppgjør me den lille jenta inne i dæj som fremdeles hige etter oppmerksomhet fra pappa, for sidn vil ikke ting han eller konen hans sir gå inn på dæj..

 

Hadde han vært en venn som hadde behandlet dæj sånn, så hadde du sikkert ikke ville hatt noen med den vennen å gjøre. dessverre velger man ikke sin familie som man velger venner, men man treng allikevel ikke omgås eller ha særli kontakt me menneska som ikke gir dæj anna en dårlie følelsa. Det e kun du som sett grense å bestemme kordan du vil at live ditt ska vær.

 

Ønske dæj lykke til, å alt godt videre.

[Emmilo]

For et tjukkhue! Beklager, men hvis det er som du sier så burde han få seg en skikkelig samtale. Trenger barnet ditt en slik bestefar? Nei!

 

Min foreldrer og jeg har et meget fint forhold, men pappa ringer aldri, han liker ikke å snakke i tlf, haha. Jeg mobber han for det.

 

Jeg har en gravid venninne som er eneste barnet til sin pappa. Han tjener 1 mill+ i året og har dermed god råd til å støtte henne nå som det blir trangt, men han bare fryser ut henne. Nå har hun sagt fra, hun trenger ikke han i sitt liv hvis han bare skal kjefte og kritisere. Og hun er en voksen ordentlig jente som alltid reder seg selv.

 

Vi velger ikke våre foreldrer, dessverre, men vi kan lære oss av dem og bli bedre enn dem.

 

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg tatt en prat med han neste gang dere treffes og saklig forklart for han at du er såret av hans oppførsel og dersom han fortsetter slik trenger han ikke komme etter at barnet er født.

 

Lykke til!

[Ailen]

Ikke noe geit å lese dette her nei!!! ikke slik det skal være!!! Synnest du bør tenke deg om om du er villig til å bruke mer energi på å forvente noe som helst av ham.. og på å passe bikka!!! du blir bare såret alikevel.. mange pappaer som ikke er flinke... og mangen som aldri blir det uansett hvor mye en skulle ønske det!! ikke glemme at du sitter med et tromf kort nå.. bruk det til det det er verdt.. nemmelig hans banebarn!!! det er nemmelig du som bestemmer hvor mye han skal få se til den lille.. og er det en ting til jeg vil nevne så er det at det nytter aldri å prøve å forandre andre.. du kan godt si til ham at du er veldig såret av hannes opptreden.. er ikke sikkert han er klar over det... selv om han burde være det..

 

Håper at forholdet ditt til din far blir bedre.. og at han tar til vet!!!