JAAAAAAAA!!!!!!

[Juliemamman]

For dere som har lest de siste innleggene mine, så kan jeg nå fortelle at mama har fått plass på avrusningsinstitusjon fra idag . Jeg er SÅ lettet!!!! Nå vet jeg at alt strevet ikke har vært bortkastet.

Og hun blir heldigvis lagt på skjermet avdeling den første uken, så hun kan ikke skrive seg ut uten at vi pårørende samtykker, og det kommer iallefall ikke jeg til å gjøre.

Men det er først nå når den værste kampen for min del er over at jeg virkelig kjenner hvor sliten jeg er, så nå gråter jeg litt sliten-tårer, og litt lettelses-tårer. Håper for all del at mamma klarer denne kampen. Ingen kan ta den FOR henne, men vi kan følge henne på veien...

Hurra for helsevesenet, som iallefall fungerer av og til !!!

[SpongeBob]

Det var en kjempegod start på helgen, lykke til hele familien hybelboer!

[Juliemamman]

Tusen takk, SpongeBob .

 

Klem

[Iselin79 og 2 nydelige]

Ååå så fantastisk bra. Jeg har ikke lest historien din fra før, men syntes det er flott uansett...

Så får den lille i magen din forhåpentligvis en frisk og fin bestemor når hun er klar for å komme ut av magen og møte verden

Det skjer så mye bra om dagen altså...jeg er så glad..

[snartmammapåny]

har lest innleggene dine å synst du har vært flink som har stått på Godt når det (iallefall til nå) har fått et lykkelig utfall. Håper hun klarer seg gjennom dette og er klar for en rus fri fremtid:)

[Mona + kid]

Jeg leste innlegget ditt og er veldig glad på dine vegne!

Håper alt ordner seg!

[Prestedattra]

Kjære deg! Jeg er ikke så ofte her inne, så jeg har ikke lest historien din. Men jeg skjønner jo at moren din er rusmisbruker. Er det alkohol eller? Jeg er selv voksent barn av alkoholiker, men mamma har vært tørrlagt i 12 år nå:-)

Kjempegodt å se at moren din (og dere i familien) har fått hjelp. Helt riktig tenkt, at hun må ta denne kampen selv, og jeg håper inderlig at hun greier det.

 

Lykke, lykke til:-)

[Juliemamman]

Tusen takk for støtten alle sammen .

Dette blie helt sikkert en tøff kamp for mamma, men jeg håper for all del hun klarer det. Jeg kan desverre ikke ta kampen for henne, men jeg kan støtte opp så godt jeg kan.

 

Klem

[mona_k og lille brage;)]

du er heldig... hadde aldri fått mamma til å få hjelp.. alkoholiker..

måtte tilogmed reise hjem fra henne ( jeg bor i oslo hun stavanger ) fordi hun ikke kunne gå ut å røyke selv om hun så jeg lå å spydde hele natta =( ikke gadd hun kjøre meg til flyplassen heller fordi hun ikke orket ta på seg klærne ( selv om hun var edru...) som sagt du er heldig =) lykke til

 

[Juliemamman]

Mamma er alkoholiker,ja. Har drukket i minst ti år. (Er vel ingen som vet akkurat hvor lenge). Har prøvd flere ganger å få henne til å ta imot hjelp, Men "hun har jo ikke noe problem". Hun har også takket nei til tilbud om innleggelser før. I utgangspunktet ville hun ikke denne gangen heller, men med nok press fra meg og brodern, lege, husvert og sykehus, så ble det da omsider. Håper virkelig hun kommer seg gjennom dette.

Takk for lykeønskningene, begge to

[selfangerkjerringa]

Sender alle beste lykkeønskninger til både deg og familien! Det er sannelig ikke lett det dere går gjennom nå... for meg gjorde det å gå gjennom en fødsel og bli mor at jeg ble et sterkere og tryggere menneske. For din del så kan dette være en kjempefordel når du nå skal være der og støtte opp din mor, og samtidig resten av familien. Jeg ønsker lykke til framover, både med mamman din og barnet ditt

[Juliemamman]

Tusen takk . Jeg har jo et barn fra før (6 år), men den gang ble jeg på en måte "svakere" etter fødselen, da alt gørret fra barndomen dukket opp. (Forlatt av mor, misbrukt av far). Håper det går bedre denne gangen,da.

 

Klem

[selfangerkjerringa]

det gjør det HELT sikkert Stå på! stolt av deg

[Anonym bruker]

Kjære hybelboer.

Jeg skal ikke ta optimismen fra deg, for det er jo flott at din mor er blitt fanget opp av systemet. Men jeg vil bare fortelle deg at det er nå kampen begynner. Jeg ser du senker skuldrene og puster lettet ut, men jeg må nok fortelle deg at du må nok ikke juble for tidlig enda. Moren din har en utrolig lang og tøff kamp foran seg, noe som dere også vil bli dratt inn i så lenge dere er med henne og støtter henne. Håper moren din er tøff og ærlig, og at du ikke blir såret av henne underveis.

 

Dette er ikke ment som kritikk, men med håp om at du ikke tar seieren på forskudd, før dere vet utfallet..

 

(Ps håper broren din blir fulgt opp tett av systemet han også. )

 

 

Lykke til!

[Juliemamman]

Kjære anonym.

Vil bare si at jeg laaaangt fra tar seieren på forskudd, men jeg ser på dette som et skritt i riktig retning. Det er jo som du sier - at det er nå kampen startet. En ting er jo å bli tørrlagt, men så er det jo mye annet også, det må gjøres noe med.

Som de fleste rusmisbrukere, er også mamma en stor egoist- Tenker kun på sine egne behov. For å bli frisk må hun derfor endre tankesettet sitt, og det er ikke lett det heller etter å ha drukket i så mange år.

En annen ting er det soiale nettverket. Hun har jo ikke hadd kontakt med "friske" folk på mange år (knapt nok barna sine), men bare med rusvennene sine. Hun må derfoe bytte ut hele det sosiale nettverket sitt for å bli frisk, og vi kan jo selv tenke oss hvor vanskelig det er å gi avkall på alle vennene våre.

Nå forstår du sikkert at jeg vet hvilken kamp dette blir. Og om det blir mere drikking med henne nå, så kommer jeg til å kutte ALL kontakt med henne, noe hun er veldig klar over. (Det er skrevet i journalen hennes også). Man må tenke litt på seg selv av og til også... Og ettersom hun ALDRI har stilt opp for meg, så synes jeg at jeg har gjort "jobben" min nå. Men er hun samarbeidsvillig for å bli tørrlagt, skal jeg selvfølgelig støtte henne.

 

Takk for lykkeønskningene

[Anonym bruker]

- Da håper jeg dere lykkes bedre enn oss.

 

-Min mor ble, etter hva jeg hører i dag, tørrlagt, og er kommet seg i jobb og har ny samboer. Dessverre så har hun ikke skværet opp med barna sine. Hun har 4 barn og 7 barnebarn som hun ikke holder kontakten med, pga at hun ikke har klart å endre "Så synd på meg"-holdningen.

 

Det er VI som må ta kontakt.

Det er vi som ikke bryr oss.

Det er vi som er egoistiske.

 

Det går nå på 5 året siden jeg meldte meg ut. Hun kommer neppe til å ringe på døra til meg.

 

 

 

[Juliemamman]

Akkurat, det er som jeg skrev over her - de må endre tankemønsteret sitt, noe som ikke er lett. Det tror jeg mamma kan få problemer med også.

Men jeg synes du er tøff som har brutt kontakten, og tydelig satt grenser. Har lovd meg selv at det SKAL jeg også klare nå om hun ikke skjerper seg.

 

Klem

[Anonym bruker]

Etter å ha vært med henne på diverse terapitimer fikk jeg nok.

Det ble mye grums som kom opp for dagen. Grums jeg hadde fortrengt og glemt. Jeg kjente meg syk når jeg gikk derfra. Hun kikket på meg. og sa stadig vekk... "nei.. det kan jeg ike huske skjedde... Nei, sier du det... osv.. Pyntet på sannheten og lo bort "bagateller".. Etter diverse beskyldninger pr sms fra henne meldte jeg meg ut.

 

Like etterpå utviklet jeg panikkangst, noe av det verste jeg har kjent på kroppen. I den stillingen jeg hadde på jobben, måtte jeg bare kjempe meg gjennom det, og er i dag delvis "friskmeldt" på egenhånd. (etter 2-3 år) Jeg søkte ikke hjelp pga dette, men tok ansvar for det selv slik jeg alltid har gjort opp gjennom livet. I dag kan jeg se folk i øynene og prate med de uten å få angst.

 

Jeg legger skylden helt og holdent på mamma pga dette. Jeg har aldri fått dette hvis det ikke var for henne. Det er også derfor jeg unngår henne.

 

Mor for meg er: panikkangst

 

 

 

 

[Juliemamman]

Akkurat. Disse terapitimene som er "obligatoriske" for oss pårørenede er noe jeg virkelig gruer meg til. Er veldig usikker på om jeg takler det, faktisk. Men jeg kommer til å gjøre et forsøk, så går det ikke så går det ikke. Skal jo ta litt hensyn til seg selv også.... Ser også for neg at det e jeg som på en måte får hovedansvaret hvis hun evt kommer tørrlagt hjem igjen. Hvem skal ellers passe på så hun ikke sprekker, og evt varsle behandlere om hun gjør det? Hvis dette ansvaret blir for stort, så er jeg bare nødt til å kutte kontakten om jeg vil heller ikke. Jeg har jo også en familie som skal fungere best mulig.I tillegg har jeg diagnose PTSD (post-traumatisk stresslidelse) fra før, så det skal ikke så mye til at jeg får nedturer. Heldigvis har jeg tett og god oppfølgning fra en flink psykolog som støtter og kommer med gode råd når det røyner på.

Nå er det bare å krysse fingre for at det går bra fremover...

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Så bra!!

Da har hun fått plass på avrusning og du har fått innvilget ks!! Da kan du kose deg og trekke et lettelsens sukk. :-)

[Juliemamman]

Ja, nå prøver jeg å slappe av både i forhold til mamma og i forhold til ks . Men det er først nå jeg kjenner hvor sliten jeg egentlig er etter alt dette styret, så ikke bare lett og slappe av heller. Men jeg prøver, jeg prøver....

[findus]

Snakk med dem om akkurat det! Det tror jeg det er kjempeviktig at folka i systemet veit om og kan prøve å ta hensyn til. Vet ikke halt hvordan de terapitimene fungerer, men håper du har noen "oppfølgingstimer" uten henne, der du kan ta opp vanskelige ting som du ikke nødvendigvis vil nevne for henne...?

 

 

[mary*venter?*21.02.07]

å så bra har lest det andre du har skrevet å har følt med deg,ble gla på dine vegner nå,ta vare på deg selv og den lille i magen din=)

[Anonym bruker]

Ble kjempeglad på dine vegne. Blir nok en tøff kamp for din mor og kanskje like så tøft for deg som går gravid. Husk å ta hensyn til deg selv og klarer du ikke samtalene som er oligatorisk, så gi beskjed, for du må ikke slite deg ut. Tenk på deg og barnet i magen.

[Juliemamman]

Vet desverre ingenting om oppfølgningstimer ennå, men skal kontakte de i morgen og høre hvilket opplegg de tenker å kjøre.