Anonym bruker Skrevet 29. september 2006 #1 Skrevet 29. september 2006 Jeg er usikker på om jeg syns det er riktig i vårt tilfelle! Barnet bor her ca 40 %. Det må sies at han er EKSTREMT bortskjemt! Det er virkelig helt sant. Han er vant til å få en ny leke en gang i uka, og tror at vi skal på lekebutikken hver gang han blir hentet i barnehagen. Når han får noe nytt, setter han ikke pris på det, og blir lei etter en liten stund. Det er jo ikke så rart, når han har så innmari masse å velge mellom. Dette gjør også at han ikke helt skjønner det med burdag og jul, eller han vet bare at da får han enda mer leker. Han sier heller ikke takk uten at vi tvinger ham, det er ikke naturlig. En annen ting er at han får og har fått alt for mye oppmerksomhet. Han er derfor ute av stand til å leke alene i 5 min, og krever at noen konstant underholder han, ellers begynner han å hyle, skrike og kaste ting. Dette blir et problem når det kommer en baby. Det vil ikke være mulig å underholde ham hvert eneste minutt. Ikke er det bra for ham heller, det er bevisst at barn som leker for seg selv utvikler bedre fantasi, og jo bedre fantasi, jo mer intelligens! Så en gang i blant, er det hvertfall sunt mener jeg. Tror også at han bør vennes på å ikke få oppmerksomhet konstant FØR babyen kommer, hvis ikke vil han kunne bli sjalu og gi babyen skylden. Når det gjelder oppførsel i forhold til andre barn på hans alder ligger han langt bak! Kanskje minst et år eller to. (han er 4).Flere har bemerket det. Problemet er jo at det er vanskelig for oss å endre på mye av dette da han er så mye hos biomor. Tror det med lekene er noe hun gjør fordi hun ikke gidder å høre på at han griner litt. Så når det gjelder søskengave er jeg veldig usikker; det vil ikke bety noe annet enn en ny leke for ham uansett; og jeg syns det er på tide at han lærer seg at han ikke er den eneste i verden.(han har andre søsken også nemlig fra før). Mulig dere syns jeg høres ond ut nå, men hvis dere klarer å forestille dere at deres barn var sånn, ville dere nok prøvd å endre på det. Å da mener jeg ikke bare for deres egen skyld, men for barnets. Hvordan skal det bli når han blir større, begynner på skolen etc? Ingen kommer jo til å ville leke med noen som oppfører seg sånn. Ikke vil lærere tolerere det heller... Poenget er bare at det med gave blir helt feil for meg! Syns heller vi bør prøve å fokusere på at gave er noe man får når man er snill og oppfører seg fint, ikke en belønning for ikke å oppføre seg! Syns dere jeg er helt på bærtur nå??
hamster1, nydelig jente 28.10 Skrevet 29. september 2006 #2 Skrevet 29. september 2006 Nå vet jeg jo ikke om han har blitt storebror før, og _"vet"_ at han får en gave. Da blir det isåfall helt feil og skulle sette foten ned nå.?!?! Men om han alikevel ikek har noe forhold til det å få gave i forbindelse med å få søsken så vil han jo ikke savne det heller. Men når det er sagt er jeg ening med deg i at han trenger strenger regler /nye holdninger osv. Men jeg vet ikek om jeg ville begynet med den ene gaven akkurat nå... Det er jo liksom ikke hver dag man blir storebror. Det er de andre gavene som er overflødige og de er det jo såvidt jeg forstår moren som gir han. Dette er noe barnefaren må snakke med moren hans om.
mom-to-be Skrevet 29. september 2006 #3 Skrevet 29. september 2006 Jeg mener hvertfall at det med søskengave ikke nødvendigvis er et must! I ditt tilfelle kan det virke som det er bedre å finne på noe annet, noe som kanskje betyr mer enn en gave, noe som får han til å "bli litt større". Fokuser på at han er storebror nå!
Anonym bruker Skrevet 29. september 2006 #4 Skrevet 29. september 2006 Han er yngst hittil... ikke blitt storebror før...
Månetoppen Skrevet 29. september 2006 #5 Skrevet 29. september 2006 Forstår hva du mener. Men er litt usikker på om det er rette tidspunktet å markere det på. Trist hvis han knytter skuffelsen/aggresjonen opp mot det nye barnet. Hva med å prøve å forberede han på at den lille kommer til å få mange gaver, slik som han fikk da han ble født. La han være med på kjøpe en helt spesiell gave som han velger ut (gjøre det generøst og stort) til babyen. Tone ned størrelsen/ prisen og heller fokusere på gleden ved å gi og "tenk så glad lille**** din blir for denne bamsen som h*n har fått av deg!" Barn elsker jo å gi gaver (da tenker jeg ikke nødvendigvis på en dyr gave, noe de har laget selv osv). Eller at han kan velge ut en av sine leker som han har lyst til at minstemann kan arve. Gjøre noe hyggelig sammen som å lage et kjempe "Velkommen til oss"-kort der han kan få utfolde seg med lim, saks og papir etc.? Har selv tenkt en del på hvordan balansere oppmerksomheten på storesøster og lillebroren. Nå har ikke hun det forholdet til gaver/leker som du beskriver, men det er likevel viktig å fokusere på at gaver i seg selv ikke bare blir knyttet opp mot kjærlighet, men heller fokusere på å gjøre ting sammen, være deltakende ift den nye o.l. Sjalusien kommer nok uansett, men tror det kan være lurt å prøve å gripe det med det gode og ikke på en måte som kan oppleves som straff. Vet ikke om du ble noe klokere, men du får ha lykke til! 4-åringer er ikke alltid enkle å ha med å gjøre
Anonym bruker Skrevet 29. september 2006 #6 Skrevet 29. september 2006 Har aldri hørt om søskengave fra foreldrene før. Jeg vat at folk som kommer på besøk bør ta med seg noe lite og bruke tid på storesøskene også for å ikke få sjalusi. Hva med å gi en bok på forhånd om en som blir storebror. Så kan dere lese sammen og forbrede han på det. En bok er bedre enn leker i hans tilfelle. Er din mann med på konferanse timer i barnehagen? de tar kanskje opp de problemene han har der og da kan det være letter for han å ta det opp med sin eks etter at det først blitt sagt av den "nøytale" barnehagen.
Gjest Skrevet 29. september 2006 #7 Skrevet 29. september 2006 Eh; ja selvfølgelig er det den biologiske moren sin skyld..?? Tror moren og faren til barnet bør bestemme seg for å oppdra barnet skikkelig og LIKT så lærer han nok etterhvert hva som er ordentlig oppførsel... For å svare på siste spm: Nei, jeg synes ikke det er noen vits i å gi søskengave til en som får gaver hele tia, for det vil ikke bety noe for ham uansett....
Anonym bruker Skrevet 29. september 2006 #8 Skrevet 29. september 2006 Jepp, det har blitt tatt opp der at han kanskje ikke oppførte seg helt bra. Men de er jo så forsiktige med å si noe også, skal temmelig mye til tror jeg! Men problemet er nok moren her. Det er liksom ikke mulig å snakke med henne. Hun er mest opptatt av seg selv.
Hjemmemamma_for_tiden Skrevet 29. september 2006 #9 Skrevet 29. september 2006 Heisann ! Nei, jeg syns ikke dere trenger kjøpe en søskengave i form av LEKER til den vesle gutten. Men jeg syns han bør få en liten ekstra oppmerksomhet, feks en tur i skogen m bålbrenning og pølser, lage pil og bue. Et eller annet kjekt sammen med pappaen sin (og evt deg). I tillegg syns jeg det var en god ide å lage en flott gave til babyen som han selv skal gi bort. Syns det høres ut som om du tenker fornuftig om saken, jeg ! Klem fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå