Noen spørsmål om MA..

[Forskeren]

Hvor hyppig er dette? SA er vel mye vanligere?

 

Jeg er bare 6+2, men gitt at uke 12 kommer og jeg forteller nyheten til alle vennene mine og så kan det vise seg å være MA? Hvordan vet man at man har MA? Forsvinner graviditetssymptomer? Det kan de jo gjøre likevel, og ikke alle har mange symptomer.

 

Eller må man hysterisk mase seg til UL bare for å være sikker? Altså, hvis jeg kommer til uke 12 uten at noe har skjedd så ønsker jeg jo være sikker på at det er liv der.

 

Hjelp, anyone?

[Gjest]

Jeg mener å ha lest at SA er den overordnende betegnelsen og at av alle SA'er så er ca 20% MA, altså ikke så ofte det skjer. Når man har kommet så langt at man vet om svangerskapet er det vist alt en 80% sjangse for at alt går bra, dvs at det blir en risiko på ca 16-17% for SA og ca 3-4% for MA. Denne risikoen avtar for hver uke, men problemet er jo at MA ikke oppdages før senere, men fosteret dør nesten alltid før fullgåtte 8 uker, så er man på en UL i uke 8-9 og ser et levende foster så er risikoen for en MA omtrent ikke tilstede lenger og risioen for SA er også ekstremt liten. Symptomene pleier normalt sett å avta og forsvinne ved slutten av 1.trimester uansett, så å bli bekymret av noe sånt tror jeg ikke er så lurt, det kan være unødig. Da har jeg mer tro på magefølelsen våres, at vi kvinner kan føle på oss at noe er galt. Sist jeg var gravid var jeg hele tiden så nervøs, klarte ikke å slappe av og da mistet jeg i SA i uke 5. De to første svangerskapene var jeg engstelig osv, men hadde ikke den uroen i kroppen som sist og det har jeg ikke nå heller, så jeg håper det er et godt tegn. Om du er veldig nervøs, kan du bestille time til privat UL på f.eks Volvat, men det koster mye, gjerne opp mot tusen lappen.

[TussiLussi]

JHEi !

 

Jeg var 11 + 2 da jeg begynte å blø. Ikke mye - men det økte på utover uka. Dette kan være et symptom på MA. Dersom man blør før uke 12 - dette har noe med at i uke 12 begynner blodgjennomstrømmingen ( eller noe sånt ) hos fosteret å fungere - kan det være noe galt og da vil kroppen gjerne si ifra med blødninger.

 

Dersom man blør skal man altid konsultere lege. Det trenger ikke være farlig - men la legen gjøre en vurdering. Da jeg ikke stoppet å blø, sendte legen min meg til UL. Der så vi med en gang et foster som var dødt og ikke mer enn 1,5 cm. Dvs at jeg hadde hatt en MA i ca uke 7-8, dersom fosteret hadde en naturlig utvikling. ( fosteret var da ca 5 uker)

 

Jeg hadde alle symptomene mine hele veien - men var egentlig litt overrasket over at det gikk så lett, ikke kvalme eller oppkast noe jeg strevde med to ganger før.

 

Den eneste måten å finne ut om fosteret er i live er innvendig UL frem til ca uke 9-10 og en doppler ( for å høre fosterlyd) etter ca 9 - 10.

 

Jeg syns det var litt ekkelt at jeg hadde gått så lenge før jeg fant ut at fosteret var dødt. På førstegangskontrollen ville ikke legen prøve å finne fosterlyd engang.....

 

Mener langt i fra at alle bør krangle seg til tidlig UL - men dersom man føler på seg at noe er galt, eller man har blødninger - kan det være en løsning å gjør dette for å slippe å engste seg.

 

Men vær så snill da - tenk positivt :-) Du har en liten levende spire som fortjener at du har det godt mens den skal vokse der inne - stress er aldri bra - bruk leger / jordmødre og spør heller et spørsmål for mye enn ett for lite :-) Vi har lov å være litt "hønemor" i denne fasen, syns jeg :-)

 

Lykke til skal bli 2.gangs mamma !!!!

[Forskeren]

Takker for svarene! Nei, jeg stresser egentlig ikke med dette, har en veldig god følelse denne gangen. Jeg var nok mer nervøs sist, men da gikk det jo bra. Derfor er jeg bare litt redd for at "lynet skal slå ned" og ødelegge gleden min.

 

Men enn så lenge må jeg bare prøve å kose meg!

[Pimmini]

MA er heldigvis veldig sjeldent - så sjeldent at man ikke skal bekymre seg for det (SA er langt mer vanlig)!!!

 

Jeg er en av de som har opplevd MA...dessverre.... Fosteret hadde dødd omkring uke 5 og vi fant det ut på UL i uke 10. Jeg hadde ingen grunn til å tro at jeg hadde mistet, svangerskapet forløp helt normalt (akkurat som ved min første graviditet - da vi fikk jenta vår). Symptomene var der og alt virket veldig riktig!! Eneste var at jeg i uke 10 fikk bitte litt brunt slim på papiret etter et dobesøk - kom ikke noe mer de neste dagene. Jeg var alikvell litt redd noe var galt - og bestilte UL. Fikk da konstatert MA - det kom faktisk som et sjokk - for jeg hadde trodd at UL'en skulle vise meg et lite foster og berolige meg!!!

 

Håper ikke jeg skremmer noen nå, for det er ikke meningen!! Jeg er nå gravid igjen (i uke 25) og denne gangen har det gått veldig bra (også denne gangen hadde jeg bitte litt brunt slim i uke 10 - men denne gangen betydde ikke det at noe var galt).

 

Husk at MA er veldig sjeldent da jenter og at man ikke skal bekymre seg for dette (selvom jeg vet det er letter sagt enn gjort)!!!! Det skjer i veldig få tilfeller og er derfor ikke verdt deres bekymring!!! Gled dere over å kunne fortelle nyheten når dere føler dere er klare for det!!!

 

Lykke til!!!

[Forskeren]

Oj, jeg hadde bittelitt brunt i dag.... Men sist spottet jeg med ujevne mellomrom til uke 18, så har bare tenkt at jeg er en "spotter". Men nå ble jeg med ett litt nervøs...

 

Hadde tenkt å ta det helt piano denne gang, ikke stresse med lege eller UL før uke 12. Men spørs om jeg klarer å være så avslappet. Har tenkt at jeg må stole på magefølelsen, men hvis den ikke er sann blir man jo litt usikker.