en fantastisk smertefull opplevelse!!!!

[ika]

Jeg må bare skrive litt atlså, blir litt lei meg over at alle skriver om hvor grusomt det er og føde!!Til deg som ikke har født: GLED DEG til fødselen noe annet kan ikke nytte. Bruk dagene til å gire deg opp til det du skal få oppleve, du skal få føde et barn- ditt barn!!!!Du vet at det blir tøfft men det er visst noen som har klart det før deg!!! du er heldig som har kommet dit at du faktisk kan få barn!! det er vært mye smerte!

Vi hadde prøvd å få barn i to år men hadde ikke helt troen på at vi skulle lykkes, min mann hadde vært igjennom en lang cellegift behandling og det øker ikke akkurat sjansene! vi fikk sjokk da kreften kom tilbake , men 8 måneder etter nok en avslutta cellegift runde og en bunke info om prøverør gikk drømmen i oppfyllelse -vi klarte det alene!!!!! så vi fryda oss over bekkenløsning, fedme og andre svangerskaps "problemer". Ultralyden viste at vi skulle få en liten mann. Vi fikk forresten lov til å videofilme ultralyd skjermen, noe som blir et artig minne etter hvert som årene går , det var også veldig spesielt for de kommende besteforeldrene som aldri selv hadde vært til ultralyd.

Den 6.mai våkna jeg i sju tiden av det jeg regnet med var vannet som gikk , ringte sykehuset, fikk beskjed om og ta meg en matbit og en dusj og komme til sykehuset i arendal. jeg våknet mannen min og etter hvert dro vi av gårde fulle av spenning begge to, jeg hadde ikke spesielt vondt.Jeg ble kobbla til diverse apparater og alt hørtes bra ut, etter noen timer kom en lege, han la en papirstrimmel i trusa "vannet hadde gått i" og sa : du har tissa på deg!! Ja ja hjem bar det, timene gikk og vi VENTA!! Natt til 8.våkna jeg kl fem , nå er det i gang sa jeg til mannen min, HELT SIKKERT!!! Jeg hadde litt blødninger så vi fikk beskjed om å komme til sykehuset med en gang. Timene gikk med rier og traving i gangeneDet var vondt men fryktelig spennende. Dagen gikk riene gav seg i perioder og åpningen var liten.Klokka ni fikk jeg en sovetabelett og smertestillende så jeg kunne få vilt meg noen timer. Jamenn tenk om fødselen starter når jeg ligger å sover i pillerus sa jeg til jordmora , slapp av starter fødselen lover jeg at du våkner sa hun!! å hei å hå skal si jeg våkna!!! Kl halv tre våkna jeg ja det var full åpning og vannet gikk i bøttevis!!! Legen kom og jeg fikk epidural og ble lagd over i fødesenga, etter kort tid lå jeg å pressa for livet.Det tok ikke lang tid før jordmora sa at hun så hodet, men da var det jammen full stopp!! Legen kom tilbake, det ble litt stress noen minutter og legen prøvde da med sugekopp. Gutten ville ikke ut han vrei på hodet og det ble bestemt at han måtte ut FORT så jeg ble rulla ut for keisersnitt: flott tenkte jeg da blir han jo så pen for han slipper å bli pressa ut i en "vanlig" fødsel!!!Man tenker jo så smart i en sånn situasjon!!!Kl 05.50 den 9.mai ble vi foreldre for første gang til en fantstisk gutt! Det var en helt enorm følelse å se han for første gang kl 09.00.Under legevisitten fikk jeg spørsmål om hvordan det føltes å ha gått igjennom en så tøff fødsel!!!?????? hadde jeg en tøff fødsel spurte jeg, det følte ikke jeg . jeg gjør det gjerne igjenn snart!! Så til deg som ennå ikke har født:Gled deg til dagen smertene setter i gang du skal oppleve noe du ikke kommer til å glemme på lenge , smertefullt ja, men absolutt overkommelig. Og det kommer fra en som fikk høre gjentatte ganger av lege og jordmor at det hadde vært en tøff fødsel!!