En kald vårnatt

[lille_vims]

Jeg våknet kl 2.30! Det var dagen etter termin og proppen hadde gått for 2 dager siden. På termindagen hadde jeg vært uggen og småkvalm. Jeg tusler på toalettet, og tilbake i sengen. Vekker mannen og lurer på om noe er på gang. Vi sovner igjen begge to. Jeg skvetter til, au, der var det igjen. Klokke er blitt 4.30. Kjenner litt etter, tusler på do, og så kommer det en ri til. Vekker mannen. Vi begynner å ta tiden, samtidig som vi pakker resten av sakene våre. Jeg løper litt i trappa (for jeg er redd det skal stoppe opp). Riene blir tette, 2-5 min i mellom. Vi vekker storebror på 1,5 år og skal til å kaste oss i bilen i det jeg blir fryktelig kvalm! Jeg går på do for å spy, samtidig går vannet og jeg får trang til å presse, klokka er nå ca 5.30. Jeg løper å skifter, så kjører vi av gårde med storebror i baksetet. Det er 1 time til sykehuset. Vi har kjørt få minutter da jeg innser at jeg har pressrier. Vi ringer 113, og mannen min får beskjed om å gjøre klar baksetet til fødsel. Nei, om jeg skal føde i baksetet med min lille sønn som tilskuer i 1 plussgrad! Ambulansen ankommer 5 min etter vi kontaktet dem. Jeg kommer meg over i ambulansen som kjører forsiktig på veier fulle av telehiv, for å møte jordmor som kommer oss i møte. 5 minutter senere stopper vi, lillegutt skal ut, NÅ! Ett trykk og svosj! Ved Glommas bredder ser gullgutten vår dagens lys for første gang. Klokke er blitt få minutter over 6. Det gikk utrolig fort. Jordmor ankommer få minutter senere og er litt skuffa for at hun gikk glipp av moroa  Ambulansen kjører oss til barsel for litt sying, måling, veiing og pleie. 3810 gram og 48 cm. Herlig!