Er lykken å få barn??

[Anonym bruker]

Tenker mye for tiden....etter å ha vært mange turer til Stork uten å lykkes. Hvor mange ganger skal man prøve før man bare må ta en avgjørelse om å leve uten barn? Vet at jeg kan bli gravid for jeg har tatt alle tenkelige og utenkelige prøver og alt ser flott ut. Kan jeg leve lykkelig uten barn nå, eller blir det vanskelig ettersom jeg har prøvd og nå ev. må gi opp.... Noen som har noen tanker å dele om dette?

[❤lille stjerne❤]

Hvor mange ganger man skal prøve før man gir seg er en tanke som har begynt å dukke opp i hodet mitt også. Nå er det bare 3. gangen for meg, men det tar på både psykisk og økonomisk. Det krever fri fra jobb, reising og konstant sparing av penger. Det er en tung nedtur når mensen kommer. Det krever styrke for å ta seg sammen og satse på nytt og på nytt. Jeg klarer ikke på forhånd sette en grense for hvor mange ganger jeg skal prøve. Det er en avgjørelse som får komme av seg selv tror jeg. Jeg tenker at dette er en prosess som hele tiden pågår i hode og kropp, og kanskje sier hodet mitt en dag til meg at "Nei planlegger, nå har du prøvd nok, dette går ikke. Det er på tide å finne andre måter å leve livet på". Men foreløpig er jeg ikke klar til å gi meg kjenner jeg. Jeg har faktisk allerede etter 2. forsøk fått kommentarer som at vi kan jo bli besøkshjem/fosterforeldre etc. Det var litt sårende da jeg slettes ikke var klar til å gi opp ennå. Føltes som at alle mente at toget var gått for oss....

Om lykken er å få barn? Jeg vet ikke, for jeg har ikke barn. Men kjenner at noen av sidene ved å ha barn gleder jeg meg veldig til, mens andre sider gruer jeg meg til. Barn er kanskje en kilde til lykke, men ikke nødvendigvis den eneste kilden....?

[callmebecka]

Jeg tror ofte når man prøver å få barn, så definerer man lykken som det å ha barn.

Vi har brukt 5 år og 250.000 kroner (ja, mye penger!!! Takk til DnBNor...) på å få vår datter, og jeg ville gjort det om igjen når som helst for å få henne! Men underveis har vi jo måtte spørre oss selv mange ganger om vi ville/kunne fortsette.

 

Så altfor lett blir man fullstendig hekta på å "klare det", og resten av livet blir satt på pause, tid og krefter man kunne lagt ned i vennskap, familie, andre relasjoner blir i stor grad rettet inn i prosjektet barn. Kanskje må man bare på et punkt omdefinere lykken....

 

Er lykken å få barn? Det vet bare du.

[eva37]

Har ikke barn selv, og tenker at jeg kanskje ikke blir så mye lykkeligere om jeg får barn, men det gir vel en annen dimensjon til livet, og masse glede. Vet innerst inne at jeg ønsker meg barn, men får også de tankene om at det er fullt mulig å leve uten barn. Særlig når jeg tenker på at det krever mye mer av en å få barn på denne måten. Synes egentlig at man må være ekstra tøff for å gjennomføre det.

 

Derfor har jeg stor beundring for at du gjør dette. Kan tenke meg at det kan være tøft når det ikke har lykkes ennå, men ønsker deg lykke til videre, og håper at det er din tur nestegang!

 

 

 

 

 

["charlie"]

..hva er "å ha" barn? tenker jeg. det var ikke avgjørende for meg at barnet skulle være biologisk.

 

at det ble sånn var vel så mye fordi at av aktuelle alternativer - biologisk, adopsjon og fosterhjem/besøkshjem - var det en måte å få barn på som KANSKJE kunne være "enklest" (ikke misforstå nå... og valget om barn var meget gjennomtenkt gjennom flere år, jeg snakker kun om måten å få barn på), fordi ved adopsjon er ventetiden lang, kostnadene svært store og mye byråkrati ifht en inseminasjon som muligens ville gå greit.

 

hadde jeg ikke blitt gravid såpass greit, så hadde adopsjon og fosterhjem vært like BRA for meg.

 

for meg personlig er ikke valget om barn noe jeg gjør for å bli "lykkelig", men fordi jeg kan og ønsker å gi noe til barn, og forplikte meg overfor en sånn oppgave. det med å videreføre mine egne gener var egentlig underordnet.

 

hadde jeg tatt valget om å velge bort barn overhodet, hadde vel det behovet fremdeles vært der, og jeg tror jeg ville engasjert meg i noe for å kunne bidra et sted hvor noen trengte meg. det er kanskje litt der det ligger.

 

fosterhjemstjenesten hadde noen veldig fine plakater - kanskje er det det det dreier seg om også; ønsket om å få lov til å være "superhelt" for noen!

[❤lille stjerne❤]

Kanskje jeg er egoistisk nå...eller kanskje det kommer av maaange år med pass og stell av andres barn (barnevakt, jobbet i barnehage, mamma drev barnehage hjemme da jeg var tenåring etc...) men jeg må bare si at for meg er ikke besøkshjem/fosterhjem noe alternativ. (Vet forresten ikke om lesbiske får være fosterforeldre/besøkshjem?).

Det er en flott innsats å hjelpe barn, og det finnes veldig mange barn som trenger hjelp, men for meg blir det to vidt forskjellige ting.

Det har ikke med gener/føre mine gener videre å gjøre. Kunne like gjerne fått implantert egg fra "dama til planlegger" hvis det var mulig. Men det har med å gjøre at jeg ønsker meg å være gravid, føde, ha en baby som vokser og utvikler seg og blir større, skolebarn, tenåring, voksen. Et barn som bor fast hos oss hele tiden, som er "vårt" og som vi følger hele veien fra første skrik. Er det lov å tenke sånn...?

 

[eva37]

Synes absolutt det må være lov å tenke sånn! Det er vel det veldig mange gjør av de som får egne biologiske barn i "vanlige" parforhold.

 

Det er også det jeg ønsker meg mest, og jeg kommer til å prøve å bli gravid først fremfor å adoptere eller ha fosterhjem (vet ikke om single kan dette heller). Men dersom jeg ikke lykkes så tror jeg at adopsjon kan være et alternativ som kanskje kan være like givende og meningsfullt.

[71jente]

Samme spørsmål har jeg gjort meg, men har definert det annerledes; skal jeg velge et liv uten barn? Det kan jeg ikke se for meg pr idag........Lykke er så mangt,og så individuelt for den enkelte,men for meg er den største gleden å få lov til å bli mor,at akkurat det barnet har valgt meg som mor,og at jeg skal få æren av å få følge det på den lange veien før det skal gå sine egne veier og leve sitt eget liv.Vi eier aldri våres barn,eller noe annet menneske,sa noen til meg en gang,de er kun til låns,og det syns jeg vi skal ta med oss på veien.

Ellers er lykken å få leve et godt liv,med mye kjærlighet!