Da Emma kom til verden! 27 timer helvete som endte i KS.

[Gjest]

Terminen min var satt til 8 september, men ingenting tydet på at den lille fruen ville se dagens lys... 13 september ble jeg kalt inn til overtidskontroll, med store forventiniger til å bli satt i gang, jeg var lei av å gå gravid nå...

 

Men de ville vente, og legen sa også at det ikke så ut som Emma ville komme ut med det første, så jeg fikk ny time til kontroll mandag 20 september. Heller ikke på den kontrollen så det ut til at hun ville komme, så jeg fikk time til innleggelse med igangsetting onsadag 22 september.

 

Kl 08 den 22 sept. ble jeg lagt inn på B3, SØF. Først måtte jeg ligge i 20 minutter med CTG-registrering, og jeg hadde veer faktisk, men de var ikke merkbare, så de gav meg en modningskapsel. Deretter måtte jeg ligge en time i senga før jeg fikk lov å reise meg opp. Timen gikk og jeg kunne allerede da kjenne riene, men det var ikke vondt.

 

Mamma og jeg ruslet en tur i kantina og spiste frokost, etterpå gikk vi ned i vestibylen og satt oss der. Riene ble sterkere, og kl 12 var de så sterke at jeg ble nødt til å gå opp på avdelingen. Mellom to rier klarte jeg å komme meg opp i heisen. Jeg gav beskjed om at de var vonde nå, og jordmoren kom inn for å koble til CTG og for å sjekke åpningen min. Ingen åpning, men riene kom hvert 5 minutt.

 

For hvert kvarter ble riene verre og verre. Slimproppen løsnet, og jeg håpet at det hadde begynt å åpne seg nå. Broren min kom en tur på besøk, men jeg var ikke veldig snakkesalig, så det tok mamma seg av. Kl nærmet seg tre, og jeg var panisk nå, hadde aldri hatt så vondt før. Mamma gikk ned for å legge på parkometeret og for å ringe søsteren min som også skulle være med på fødselen. Mens mamma var borte, la meg meg ned for å "dø", jeg trodde jeg skulle stryke med i smerter. Det var vaktskifte og jeg fikk en ny jordmor, djevelen selv. Hun var så slem og kald.

 

Jeg lå og gråt når hun kom inn til meg, men det overså hun fullstendig, jeg ba om å få noe smertestillende, men det kom ikke på tale. Jeg fikk en følelse av at hun tenkte: "jaja, når du er så dum å blir smelt på tjukka, så kan du ha det så godt!". Hun forsvant ut like fort som hun kom inn igjen.

 

Søsteren min kom med mamma, og da jeg fortalte om jordmora, så søstra mi rødt. Hun duret ut på gangen og forlangte at jeg skulle få petidin. Søsteren min hadde ligget inne en stund på fødeavdelingen et halvt år tidligere, så hun kjente til de som jobbet der og forskjellige typer smertestillende.

Jordmoren kom inn igjen og satt en sprøyte i rumpa på meg, men hun klarte ikke å sette den ordentlig, så den virket ikke som den skulle.

 

Kl 16 kom legen inn for å sjekke åpningen, ettersom jeg hadde rier hele tiden, men det var fremdeles lukket. Jeg var på randen ti å gi opp... Men et sted mellom kl 17 og 18 fikk jeg ny jordmor, og hun var noe av det snilleste. Torill het hun, en selvsikker bergenser og utrolig dyktig jordmor.

Hun kom inn til meg, satt seg ned og strøk meg over magen, lærte meg pusteteknikker og roet meg ned, bare det hjalp. Jeg klarte å slappe av litt. Så forteller hun meg at hun har bestemt seg for å flytte meg inn på fødestua, selvom jeg egentlig ikke har rett på å komme inn der før jeg er i aktiv fødsel, men ettersom jeg hadde ligget så lenge med rier uten åpning skulle jeg få komme inn og få smertestillende, bla lystgass.

 

Kl 19 ble jeg trillet inn der, og jeg priser hellig den som fant opp lystgassen! Jeg hadde nå fått 2 cm åpning, og de ringte på anestesien, slik at jeg skulle få epidural. Det tok sin tid før de kom, men rundt halv tolv på kvelden satt de epidural på meg, og herregud for en drøm. Smertene var borte. Jeg fikk beskjed om å legge meg til å sove, så skulle de sette drypp på meg dagen etter. Søsteren min dro hjem, mens mamma fikk sove over sammen med meg.

 

Jeg våknet kl 08:00 med den rien hittil, og hev meg på ringeklokka! Gi meg mer epidural!! Det gjorde de, men samtidig satt de også drypp, så epiduralen virket ikke noe særlig. Søsteren min kom på plass, denne gangen med nevøen min på 6 mnd. Torill sjekket åpningen, 3 cm nå. Det gikk sakte, men sikkert fremover. Timene gikk, og rundt kl tolv begynte det å bli heftig. Da var jeg høyt og lavt, og frem og tilbake i senga. Åpningen var 6 cm nå. Jeg fikk akupunktur, og smertestillende her og der. Så kom pressveene, men jeg fikk jo ikke lov til å presse, det var helt J*****! Jeg hadde nå fått max med epidural, petidin, lystgass, akupunktur og varmeflaske på magen, men ingenting så ut til å hjelpe, så jeg ba pm lokalbedøvelse i rompa, noe jeg fikk! Til min store forskrekkelse, for jeg brølte bare ut det i fortvilelse over pressveene, hehe! Ikke hjalp det heller. Så ba jeg om å få bedøvelse i magen, men det var det ikke noe poeng i. Da ville jeg ha narkose, men da lo bare jordmoren av meg, og syns jeg var litt søt som lå der og brølte etter alt av smertestillende.

 

Kl ble to, og nå hadde jeg 8 cm åpning. De festet elektroder på hodet for å følge med på tilstanden hennes. Det var på tide å flytte meg over i fødestolen, men det hadde ikke jeg noen planer om, hehe! Jeg nektet enkelt og greit! Men så ble de litt bekymret over at jeg ikke fikk noe mer åpning, og tilkalte legen. Han kjente på hodet hennes og konkluderte med at leiet var feil, så jeg skulle ha KS.

 

Mens Torill gjorde meg klar for keisersnitt, banket det på døren. Det var besøk til meg, og inn kom broren min. Jeg var ikke særlig klar for besøk og hylte at jeg ikke orket, mamma dro Kenneth ut på gangen og han ble jo kjemperedd stakkar.

De vasket og gjorde meg klar og endelig var tiden inne for å trille meg bort på operasjon.

 

Kl tre ble jeg lagt på operasjonsbordet og 15:15 åpnet de meg. 15:31 hørte jeg hun skrek og da visste jeg at det var over. De kom bak "teltet" til meg og viste henne frem før de tok henne ut for å vaske henne. Så fikk jeg holde henne i ett minutt før de tok henne bort på fødeavdelingen.

 

Jenta mi var født, endelig! 4290 gram, 52 cm lang og 36,5 cm i hodeomkrets.

[Gjest]

gratulerer med jenta di:-) jeg endte også i ks, men låg ikke så lenge som deg, så føler med deg!!! slapp av nå, og snakk med jm eller legen din om fødseln etterpå hvis du gruer deg eller noe plager deg.. kjempeviktig å bli "ferdig"!