Da Ingeborg kom til verden

[Aga:-)]

Fødselen var utrolig fin! Vi dro på sykehuset tidlig om morgenen lørdag 12 august, men reiste hjem med uforettet sak fordi det ikke var ordentlig scwhung på sakene. Rier med 5-7 minutters mellomrom, men de varte bare i 20-30 sekunder. Slik hadde vært hele natta også, men de hadde ikke gitt noen særlig effekt. Vel hjemme igjen tilbrakte vi formiddagen sammen med lillegutten vår og svigermor. Sistnevnte var dødsstresset og snakket om hytter og kaker og naboer og klesvask på inn- og utpust, og spurte annethvert minutt om jeg kjente noe eller om noe hadde endret seg osv. Hun er veldig god og omsorgsfull, men kanskje litt intens..;-)

 

I 12-tiden hadde vi spist lunsj, drukket kaffe og riene var nå myyyye lenger og myyyye vondere. Sa til mannen min at det var på tide å reise, og han og svigermor sprang rundt seg selv og stresset. Var egentlig bare lillegutt som bevarte fatningen.

 

Fremme på sykehuset sjekket de åpning, og jeg fikk beskjeden om at vi ikke reiste derfra igjen uten baby. Da ble jeg glad da! 4 cm åpning, og gode og effektive rier. Vi fikk en fødestue, mannen min leste høyt for meg fra Dagbladet mens jeg travet rundt og lot tyngdekraften virke. Ca klokken halv tre ble jeg sjekket igjen, nå var det 6 cm. Jeg spurte om jeg kunne komme i badekar, det hadde jeg en veldig god erfaring med fra første fødsel. Med en gang ble det disket opp med et koselig rom, badekar med varmt vann, dempet belysning og rolig og god stemning. Jeg sa til mannen min "Dette var jo ganske så romantisk", ennå jeg er ingen romantiker. Der lå vi og pustet sammen og snakket godt sammen i en times tid, var utrolig flott selv om det var vonde rier og intense krefter. Badekar anbefales på det varmeste!

 

Jeg merket i halv fire tiden at det ble nok vann, jeg måtte opp å gå igjen. Etter stor møye og mange pauser kom jeg meg opp av karet og inn på fødestuen igjen. Nå var det 8 cm, og det er denne perioden som har vært tyngst i de to andre fødslene mine. De siste cm er ganske gjenstridige, egentlig. Rundt og rundt på gulvet, sliten i beina, mannen min sliten i ryggen, men etter magiske 20 minutter var det full åpning og jeg ble veltet over i en fødeseng.

 

Trykkingen ble det tyngste av hele fødselen. Pressveene var ikke helt effektive, jenta kom ikke helt ned, jeg kjente at jeg gruet meg til smerten i det hodet kommer ut og holdt litt igjen på grunn av det. Brukte over en time på å få henne ut, men det var kanskje like greit. Hun sto litt fast i en liten stund, og jeg husker at jeg tenkte "Hvis jeg trykker nå, revner jeg altfor mye". Til slutt kom hun sammen med fostervannet som var blitt litt misfarget, hun hadde nok stresset litt på slutten fordi fødselen gikk såpass fort som den gjorde.

 

Store, nydelige jenta mi på 4480 gram, 53 cm og 36 cm i hodet.

Ingeborg har helt mørkt hår, store og rolige øyne og en meget bestemt hake.

 

Tre ganger har jeg vært fullstendig og gjennomført lykkelig i mitt liv, og det er de tre gangene jeg har opplevd å få mitt nyfødte barn på magen. Det er en utrolig følelse, så verdt all smerten og den harde jobbingen, og følelsen av å få verdens vakreste gave er så overveldende og god.