fortelle om graviditetetn til min samboer

[Anonym bruker]

...jeg er 9 uker på vei. har visst om dette siden IKM, men jeg har valagt å ikke si noe til samboeren min enda. vi mistet sist i uke 13 og jeg tenker at jeg vil vente til vi har passert den uka før jeg forteller....så urer jeg på om dere syns det er litt egoistisk av meg eller om dere forstår meg? jeg vil ikke si noe for om jeg mister er jeg så redd for at han skal miste troen og sist vi mistet hadde vi det så tøft sammen etterpå, så om det skjer tenker jeg at jeg vil takle det selv...

 

og så tenker jeg at om alt går bra vil det bli bedre for mannen min å få GLADNYHETEN når ting er litt tryggere...selv om jeg veit alt for godt at hverken uke 8 eller 12 gir NOEN som helst garanti....

 

hva syns dere? er jeg egoistisk,

 

det er jo begge sitt barn, planlagt, men det er jo jeg som er gravid...

 

og så får jeg masse sex da for han tror vi prøver enda:)

 

 

[Gjest]

jeg sa det til typen min dagen etter jeg fant det ut.. vi hadde ikke planlagt det da.. men jeg følte det var mest riktig å si det til han å hvertfall gi han en sjangse til å uttale seg om det.. men det er jo annerledes med dere. det var jo planlagt og ønsket fra begges side.. men jeg vil tro det er mye bedre å være sammen om det, vist det evt skulle gå galt enda en gang, enn å stå alene om det. hadde jeg vært mannen i en sånn situasjon, ville jeg blitt skuffet om ikke min samboer hadde sagt til meg at hun var gravid.. kanskje han føler seg utenfor og ikke stoler på deg etterpå..? jeg vet ikke.. men du må ha lykke til hvertfall. uansett hva du gjør håper alt går bra!!

 

stoor klem

[Maigutt07 + maijente10]

Jeg har ingen formening om du er egoistisk eller ikke, er jo ikke så mye å snakke om i forhold til graviditeten i 1.tri, men jeg må jo bare si at jeg beundrer deg og skjønner ikke åssen du overhode har klart å holde dette hemmelig??? Er du ikke skuespiller av yrke må du bli det, for dette kan du tjene gode penger på)

Imponert ble jeg nå!!!!

Synes egentlig ikke du er så egoistisk, er jo enda mange måneder igjen av svangerskapet til å snakke nok om og planlegge den kommende babyen på. Men jeg tror nok min samboer hadde følt seg snytt da.... Men folk er forskjellige, og hvis konsekvensen av å fortelle det tidlig kan føre til samlivsbrudd eller at samboeren din blir veldig psykisk knekt så er det kanskje best at du ikke har sagt noe... Men hva hadde du gjort hvis du hadde fått en SA til, skulle du gått igjennom det alene i skjul også?.. Hørtes ikke noe koselig ut synes jeg..

Uansett lykke til videre da:o)

[Snartstudent?]

Hei

 

Jeg syns kanskje at det er litt egoistisk av deg. Det er du som er gravid ja, men det er jo eneste muligheten. Og du hadde jo ikke blitt det uten din mann.

 

Har selv mistet tre ganger, og jeg forstår deg også på en måte. Jeg føler ofte at det er helt umulig for min mann å sette seg inn i hvordan jeg har hatt det etter abortene, og den angsten jeg føler nå, men noen ganger må jeg lufte tankene mine, og da er det jo mest naturlig å snakket med barnets far eller?

 

Hvordan skal du klare å bære på det alene hvis det skulle gå galt igjen? Og hvordan skal du klare å skjule det?

 

Kanskje vil din mann føle seg litt lurt og ekskludert dersom du ikke forteller det før etter 12. uke?

 

Jeg kjenner jo ingen av dere, men håper at du finner en løsning.

 

Ønsker deg lykke til. Mest sannsynlig så går det jo bra denne gangen.

[Anonym bruker]

jeg har rett og slett tenkt at dersom jeg mister på nytt så snakker jeg med søstera mi heller. det blei bare så vanskelig sist. nå tror jeg heller ikke at jeg mister denne gangen, jeg tenker positivt, men jeg tror samboeren min vil egentlig bli glad for å få vite det når alt er litt sikrere, og sånn at han slipper de 3 mnd med grining og bekymring og sutring fra min side og engstelse fra han sin side. da blir det på en måte en ekstra gladnyeht. jeg klarer ikke å glede meg enda, før vi har passert "miste-grensa" vår. og jeg vil jo fortelle han en GLADnyhet.

 

hm

 

det er ikke vanskeleig å ikke fortelle noe. det som er vanskeligest er å spy i skjul og å ikke be om mer avlasting til dattera vår på 5: for jeg er så j...g trøtt for tiden....hm.noen andre? (som er trøtte altså?hehe)

 

jeg tro egentlig ikke han bli sint eller skuffet, mest letta. men jeg har jo ingen garanti.... det er jo ikke sånn at han SPØR, vi snakker ikek om det. vi har planlagt å ha sex uten prev. det har vi. men det er ikke åsnn at "å lag ebaby" er ett TEMA i den forstasnd....

 

 

[ღMaria har TO prinsesserღ]

hei..jeg skjønner ikke at du klarer å holde det sjult en gang jeg..skal man ikke dele dette med hverandre da?!jaja..men valget er ditt siden du er gravid..men hva om du mister nå?skal du ikke si det?da ville jeg hvertfall følt meg lurt...men.....

 

det går nok bra nå skal du se...lykke til...

[Anonym bruker]

Dette høres jo litt rart ut. Det er jo i de tøffe tidene vi skal hjelpe og støtte hverande og ikke bare når alt er solskinn. Det er tøft for alle når en mister, men det er jo da en trenger hverandre som mest. Husk du er ikke gravid alene, det gjelder dere begge to. Personlig synes jeg han har rett til å vite om både graviditet og hvis dere skulle være så uheldig å miste. Synes det er misforstått snillhet fra din side å "skjerme" han for dette og hva sier det om forholdet deres?

[glafruen]

Jeg syns ikke det gjør noe,men at du klarer det???? Det er det jeg syns er det mest imponerende..

Og dumme meg, jeg syns at når du forteller til han,så er du ikke nødt til å fortelle han at du har visst om det kjempelenge. Hvilken nytte har han av det? Å høre at du har jugd for han i flere uker,, Det vil få han til å føle seg som en dårlig kjæreste..

(har ikke enda lest hva andre syns,men det er ikke så viktig for meg-jeg må uansett komme med mitt synspunkt..)

 

Og jeg mener at hvis du har vurdert det som lureste ting å gjøre, i og med at det var tøft for dere da dere mistet- så støtter nu jeg deg iallefall.

 

Ett ordtak jeg har hørt ,sier at :" Du trenger ikke si alt som er sant,men det du sier skal være sant" (hvis noe skjønner den..)

 

Og du får masse sex---det er jo helt topp !!!!!!!!!

[rosemor72 - endelig mamma :)]

Jeg hadde ikke klart å holde på nyheten!! Men så klarer jeg ikke å holde på noen hemmeligheter for mannen min.. Vi har også mistet - flere ganger, men hver gang jeg har blitt gravid på nytt så har jeg fortalt det med èn gang. Tenkte flere ganger på å vente jeg også - men når man ikke får det til så.... Etterhvert har det blitt veldig viktig for oss å være to om alle steg i prosessen (har hatt to AIH,en IVF og er nå gravid med ICSI). Men det er klart - karene har ikke nubbsjans til å forstå alt som skjer med oss, hverken med kroppen,tankene eller følelsene... Siden vi alle er ulike kan jeg bare råde deg til å følge magefølelsen og gjøre det som er riktig for DEG!

Lykke til

[elly belly]

Jeg og min samboer tok graviditetstesten sammen da jeg var gravid. Jeg mistet i uke 10, men da hadde vi hverandre å støtte oss på. En ny graviditetstest står for tur på mandag og det ville vært utenkelig for meg å ikke dele denne opplevelsen med han. Dette er VÅR greie og det ville ikke fallt meg inn å lurt han på den måten du gjør.

[Anonym bruker]

Han er like gravid som deg siden det faktisk er barnefaren.Som er din livsledsager.Som du skal dele sorger og gleder med.Han som skal være deg nærmest. Han har like mye rett på å vite dette som du.Synes det er dårlig gjort å ikke fortelle det.En annen ting er at jeg heller ikke forstår hvordan du klarer å IKKE si noe...

Hadde aldri gjort det du gjør,uansett om jeg hadde mistet tidligere el ikke. Hadde jeg vært mannen din hadde jeg rett&slett blitt såret.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg!

Dette er dere to om, på godt og vondt. Han har sikkert lyst til å vite! Og at du får masse sex-ok- men bør han ikke få vite at dere faktisk har klart å lage et lite frø som vokser inni deg nå?

Jeg synes ihvertfall at det er en pappas rett... Hadde følt meg ført bak lyset hvis det var jeg som ikke fikk vite.

[har fått lita pia]

hei..ville bare si at jeg syns ikke du er egoistisk..du prøver jo å skåne smboeren din,men det må jo bli utrolig tøft for deg å gå å være redd helt aleina..så tror jeg ville ha delt med min mann..som sagt tidligere er dere jo to om det, og etter min mening gjelder jo det også når<7vist noe vondt eller galt skjer med babyen...tror ikke helt på det med å takle ting helt alene..enn visst han er der vist det skulle skje igjen at du mister..han vil jo ikke skjønne noen ting..og vil kanskje føle at du har ført han bak lyset..

jeg vurderer selv å ikke si med en gang jeg er gravid,men vente litt så ikke ventetiden føles såååå altor lang for han:)

men gjør det du føler blir best for dere;)

 

klem

[Forskeren]

Hadde aldri klart det. Jeg og mannen deler det meste, om ikke alt. Hadde heller ikke klart å skjule trøtthet, kvalme, ømme pupper... + synes at han kan ta litt ekstra hensyn til meg!

 

Men du kjenner deg selv og samboeren din best. Skjønner at det er tøft å miste, men jeg hadde aldri klart det alene.