Ang.pappa og lillegutt

[Benni-min]

Jeg har et lite problem. Har en hobby som gjør at jeg er ute av huset 2,5t en dag pr uke. Jeg ammer litt og gir mest mme, så mat er ikke problem, men lillegutt skriker så vannvittig når jeg er der. Pappaen prøver å mate, gi sukkervann,gå rundt med han, trille i vogna osv...., men lillegutt roer seg ikke.De siste ukene har jeg måttet gå hjem før hobbyen min er slutt for å roe han ned. Da er pappa lettere stresset, lillegutt gjennomvåt av svette og helt hes i stemmen.Får så dårlig samvittighet huff. Noe sier meg at både pappaen og lillegutt ikke har vondt av å være litt alene, men det er ikke lett når jeg vet hvordan de har det. På den andre siden synes jeg det er deilig å komme ut litt alene og treffe andre. Har dere det slik? Er lillegutt for liten ennå? Han er født 30.juli.

[Gjest]

Jeg hadde det slik med forrige datteren min. Begynte å trene to ganger i uka når hun var 6 uker, var da borte litt to timer om gangen. Selv om hun sov og var mett når jeg dro, så våknet hun alltid og gråt masse til jeg kom hjem. Han prøvde alt, trilla tur, mata, sang, vugga henne, ingenting hjalp. Men, det gikk seg til, jeg hadde lyst å stoppe å trene, men han ville prøve litt til. Så etter noen ganger gikk det seg til, og hun koste seg med han hjemme. Tror de har bra av å være litt alene de og. Men, er forferdelig den første tida, man føler seg elendig og har kjempe dårlig samvittighet.

[-carina-]

Tror vel som Hilde her at det er lurt at pappaen og lillegutt får lov til å være litt alene sammen. Det er vel lurt både for deres forhold seg i mellom og for deg å få litt alenetid. Men skjønner godt at du får dårlig samvittighet, det er jo ikke koselig å tenke på at de små gråter...

 

Hva med å trene litt på å være borte fra ham noen korte perioder i blant også? Gå ut og gå en tur rundt kvartalet i et kvarter hver kveld? Så lærer han seg kanskje at du går, men også at du kommer tilbake...